Haakon Lie ble ganske forbanna…  og etter at Gud hadde trukket seg tilbake, overhøljet han Gerhardsen med skjellsord. Med nød og neppe unngikk han bruk av termene som utgjorde grunnlaget for Guds vedtak, han avsluttet med:
– Du er en pikk!
Gerhardsen satt i sin ørelappstol og lot som han ikke hørte.
– Du er sikkert flink til å telle banneord, og du vet å holde deg inne med Gud. Jeg kjenner deg. Du smisker og fjasker og fjesker og gjør deg lekker.. slik du gjorde for velgerne. Du er så falsk at fløten skjærer seg, jeg husker hvordan du behandla Oscar Torp, stakkars mann… og du er like dum som Yngve Hågensen og Thorbjørn Berntsen. Hører du!!!!! Faen i helvete!!

– To.
– Ok, ditt rasshøl, da har jeg tre igjen. Og de skal jeg bruke godt, og du veit vel at jeg kan flere stygge ord. Gud var litt stressa i stad og gjorde et hastevedtak.. han burde vite at jeg kan ganske mange banneord.. lærte forresten noen av Konrad Nordahl.. du husker vel ‘n Konrad…hæææ?? Han var jo også kommunist i unge år, men så tok ‘n  til vettet, kan’ke si det samma om deg, Einar… du er en jævlig raddis, veit du du!! Akkurat som han tullingen som sitter på Stortinget nå, trur du’kke han har stilt mistillitsforslag mot Listhaug… den kommunismen går i arv… det bare sier jeg deg..    
– Haakon..
-… såvidt jeg husker var faren til Moxnes med i AKP… de greiene der går i generasjoner, serru.. en slags gift..
– Haakon.
– …. og trur ‘u ikke han har fått med seg SV og partiet vårt. Hva hva gir ‘u meg?? I gamle dager hadde en fyr som Støre blitt skambanka på partikontoret… du husker hvordan jeg ordna opp med han… jeg brukte…       
– Haakon!
-Ja.
– Støre er en ingen dårlig mann, men jeg er ikke lenger særlig interessert i norsk partipolitikk. Jeg er pensjonist, det er du også… kan vi ikke bare ha det litt hyggelig? Husker du de fine sommerkveldene på hytta mi… du og ‘n Martin og jeg… rundt bålet, med svart kaffe og kaker som Werna hadde bakt. Det er snart hundre år siden…
Haakon Lie ble stille og noen tårer forlot øynene hans, rant i centimeterdype furer og ble sugd opp i den rutete tømmerhoggerskjorta hans.
– Ja, han Martin, ja.. et bål av vilje. Han var den beste av oss. En hederskar, arbeiderbevegelsens yppersteprest.
– Ja, og hvilken folketaler. Han hypnotiserte alle med talene sine. Han ofret seg for partiet og arbeidsfolk over hele landet… såpass at han aldri giftet seg. Tenk på det, Haakon. Han ga avkall på kone og barn og ga alt til saken.                 
Haakon Lie løftet blikket, så uforstående og forvirret på sin gamle sjef og sa omsider:
– Si meg en ting, Einar… veit du ikke at… du veit det??
– Hva da?
– Satan i Moskva… du kødder nå…?
– Hva mener du, du pleier si det du mener.
– Martin var homo, galopperende homo… visste du ikke det??
Einar Gerhardsen mistet nøkkelknippet sitt i gulvet og gebisset var på vei ut. Han dyttet det på plass igjen og sa:
– Hva?
– Jepp, men han prøvde seg ikke på meg, heldigvis. Men jeg så det på’n. Jeg var jo ganske kjekk av meg den gangen, atletisk og sånn.. på 20-tallet.. og brun om sommer’n  Jeg så jo blikkene hans, men heldigvis skjønte ‘n hvor landet lå. Merka du aldri no’, Einar?
– Nei…
– Men du var jo skalla og ikke akkurat no’ kakefat.
– Han sa alltid til meg at han lette etter en dame, men fant aldri den rette.
– Hohohoho… jada, den hørte jeg, også.. men jeg trur ‘n var måteholden. Ha’kke hørt no’ om at ‘n var på no’n, hvertfall ikke i partiet. Men det var jo no’n i Høyre, der har det alltid vært…

Fortsettelse i morra, får’n tru