SIAN var på Mortensrud lørdag og brente noen kopier av Koranen. Det ble baluba og tilløp til hurlumhei. Muslimer er jo ganske nærtagende hva gjelder deres hellige trykksak. Uggen stemning.
SIAN-leder Thorsen og fire attpå satte seg i SIAN-bilen og kjørte avsted på E6. Bak kom to gærne damer dundrende i en Mercedes. De ville ta hevn. De holder nok profeten Muhammed meget høyt, selv om han var hypervoldelig og påfallende gla’ i førpubertale småpiker.
Nåvel, disse eksalterte damene i Mærsja, skrikende og skrålende på fremmedspråk, var dumme nok til å gjøre audiovisuelt opptak av seg selv mens de kjørte – nå offentlig tilgjengelig.
Litt av noen friskusdamer. De hadde bestemt seg for å ta et oppgjør med SIAN. Etter noen forsøk lyktes de overmåte godt. De torpederte SIAN-gjengen hvis bil snurret rundt og endte opp liggende med taket mot asfalten. Fire til legevakt, en til sykehus.
Overveldende beviser. Fullt overlegg. Opplagt sak.
Etter tildragelsen sa politiets innsatsleder Tore Barstad:
“Det er forsåvidt en lovlig ytring å tenne på Koranen, men det er mange som blir provosert og det skjønner vi fryktelig godt.”
Barstad nøyer seg altså ikke med nøktern, politifaglig virkelighetsbeskrivelse, uttalelsen hans kan tolkes som at han har stor forståelse for at noen med religiøst motiv med overlegg kjører i en annen bil, med tanke på å påføre personskade – og at vi politifolk skjønner det veldig godt.
Man kan heller ikke unnlate å legge merke til formuleringen “forsåvidt en lovlig ytring”. Det riktige er selvsagt “lovlig ytring.”
Alt i alt nærer Tore Barstad stor forståelse for mennesker som benytter en menneskefiendtlig og ytterst åndsfattig ørkenreligion som berettigelse for voldsutøvelse.
De to gærne damene ble anholdt og siktet. Om dette sa Barstad, som ikke er politijurist:
“Så kan siktelsen endre seg etterhvert som vi gjennomfører avhør og får kunnskap om det som skjedde i forkant” .. som lett kan oppfattes slik: Vi må snakke med noen veldig krenkede muslimer og lytte til hvor fælt og hjerteskjærende det er å se den hellige Koranen brenne.

Hva om innsatsleder Tore Barstad hadde anløpt livet i 1910 og vært ledende politimann i 1940? Islam kan jo på flere enn én måte sammenlignes med nazisme. Begge “ideologier” handler for det meste om ufrihet, død og pine, og alle vet at det norske politiet under krigen i frastøtende omfang lot seg nazifisere og gikk i bresjen da norske jøder ble samlet inn, sendt med skip til Stettin og viderebefordret til Auschwitz.

Min gode venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et halvt dusin drøye GTer, var jeg i godt lune og løftet telefonen:
– Er det den karen … hyggelig.
– Jepp, det er den karen, bekreftet Ralf
– Hva kan jeg gjøre for deg.
– Kjøre en revy.
– Hææ??
– Bilderevy. Du har jo laget noen tekster om Fredrik Græsvik i de siste årenes løp. Hvor mange?
– Husker ikke, han er jo forglemmelig.
– De er kule, og jeg likte tegningene av ham. Kan du ikke publisere disse påny, som en serie. Hadde vært gøy.
– Njææ … synes du det er en god idé?
– Prima idé. Husk at jeg er den eneste kompisen du har.
– Sant.
– Så hva blir det til?
– Vel, det blir som du vil.
– Utmerket, jeg gleder meg. Kommer du forresten på sommerfesten vår? Det vil være et par single damer der, som kan passe for deg. Begge er ganske stramme i ramma og lette på tråden.
Etter småpludring om løst og enda løsere, avsluttet vi samtalen… og jeg lette etter Græsvik-tegninger. Fant dem:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I tiden etter Zaniar Matapours drap og drapsforsøk utenfor London Pub, har justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vært nokså uklar og forblommet i sine uttalelser hva angår sammenhenger mellom terror og islam.
Mehl er jurist og leder departementet som har det øverste ansvaret for at saker og ting går noenlunde rett for seg i dette landet, og hun bør være godt orientert om kriminalitet i Norge, også den som innvandrere og deres barn steller til.
Hun bør også vite at det finnes mennesker her til lands som holder Koranen og hadithene høyt hevet over Norges lover… men statsminister Jonas Gahr Støre er sjefen hennes.
Støre ville beholde blasfemiparagrafen, til glede for krenkede muslimer. Ingen vet riktig hva han mener om ytringsfrihet, og som utenriksminister stilte han seg på klin gærne muslimers side i karikaturstriden, i samme anledning lot han i stikken en norsk redaktør, som bare gjorde jobben sin.
Kan godt tenkes at Støre innkalte Mehl til sitt kontor grytidlig morgen, 25. juni:
– Ja, Jonas?
– Du vet hva som er skjedd … en mann skjøt og drepte to mennesker i natt, utenfor London pub. Stygg sak. Trolig en islamist.
– Jeg er orientert.
– Godt, men nå er det viktig å holde tunga rett i munnen. Du kommer til å få masse spørsmål om gjerningsmannens motiv, det blir spørsmål om sammenhengen mellom terror og islam. Du må for all del ikke sin noe substansielt om dette, vær så uklar og utydelig du kan. Flett gjerne inn antydninger om psykiatri. Om å gjøre å ikke skake opp muslimene. De er jo… ja, du skjønner sikkert…
– Jess.
– Muslimene er mange, vet du. 250 000, eller no’. Faktum er at de fleste av dem stemmer Arbeiderpartiet, og en rødgrønn regjering er ikke mulig uten Arbeiderpartiet.
– Det er sant.
– Vi må tenke fremover. Det er stortingsvalg om tre år, og da må muslimene være blide. De må ha følelsen av at vi bryr oss spesielt om dem.
– Jepp.
– Unngå å si jeg mener at og jeg synes.. bruk jeg opplever at og jeg tenker at… vær rund i formuleringene og hvis noen journalister begynner å mase om islam og terror, må du tone ned den sammenhengen alt du kan.
– Hehehe.. det bli’kke lett.
– Nei, men det er jobben din.
– Ja, sjef.
– Jeg har vært i dette gamet lenge. Winston Churchill sa at ønsker og den gode vilje ikke kan trumfe fakta. Jeg opplever at han tok feil. Folk flest vil ikke ha fakta, hvertfall ikke om innvandring og integrering.
– Skjønner.
– Bruk positive ord, selv er jeg svak for denne formuleringen – ett fellesskap, et mangfoldig og sterkt fellesskap. Om å gjøre å få muslimene til å føle seg inkludert, slik at de roer seg ned litt.
– Jepp, men hva med de skeive? Det er jo de som er rammet.
– Ja, du må selvsagt snakke med dem, men muslimene er viktigst. Jeg foreslår at du besøker Muslimsk Dialognettverk og Det islamske forbundet. Det tar seg bra ut.
– Okei.

Full, eller bare litt hjerneskadet? Man må jo undres. Fredrik Græsvik oppfører seg tidvis som en chihahua med store adferdsavvik. Han har lang erfaring med å drite seg ut, og det vil han trolig fortsette med. Han har det i seg.
Sist gang var lørdag 25. juni, henimot midnatt. Han jobbet overtid. Som alle vet, kontaktet han Eirik Furuseth via facebook og anklaget ham for både islamofobi og homofobi – uten snev av begrunnelse – og skrev videre at han ville varsle Furuseths arbeidsgiver om dette misforhold, dertil også håndballklubben der Furuseth har trenerverv, med tanke på å lage svære problemer for ham … kanskje avskjed i unåde begge steder.

Græsvik bommet på håndballklubbens e-postadresse, men han nådde arbeidsgiver, som ikke ble imponert av Græsviks overtidsarbeid, men Furuseths sjef ble nok overrasket over hvor tjukk i hue det går an å være.
Fredrik Græsvik dreit seg ut påny, og man kan ikke annet enn stille spørsmålet: Hva er det med Fredrik Græsvik?
Bare drita full en lørdag kveld og kan ikke la være å trakassere andre? Jeg sier ikke at Græsvik er tørst, selv om rykter går … jeg sier bare at mange alkiser har både PC og mobiltelfon – uten alkolås.
Græsvik er moduskandidat. Gjenganger, så å si. Han har for vane å fremkaste udokumenterte påstander, også i edru tilstand. Så hva er det med ham?
Det er allment kjent at mange menn får vondt i hodet av mangel på sex og blir ganske ugne til sinns. Er det slik fatt med Græsvik? Får han ikke snøret i bånn noe sted og lar det gå utover uskyldige?
Mistet han peppen og ble deprimert da Trump tapte presidentvalget i 2020? Om Ibsen hadde levd i dag, 194 år og i full vigør, hadde han kanskje sagt: Tar De Trump fra en gjennomsnittsreporter, tar De lykken fra ham med det samme.
Græsvik er imidlertid ingen gjennomsnittsreporter, jeg tror han er blant de dårligste av alle landets journalister.
Den lille viseren har passert 23.00, gitt. Det var omtrent på denne tiden Græsvik gikk amok med tastaturet sitt. Ække helt edru, jeg heller…