I tiden etter Zaniar Matapours drap og drapsforsøk utenfor London Pub, har justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vært nokså uklar og forblommet i sine uttalelser hva angår sammenhenger mellom terror og islam.
Mehl er jurist og leder departementet som har det øverste ansvaret for at saker og ting går noenlunde rett for seg i dette landet, og hun bør være godt orientert om kriminalitet i Norge, også den som innvandrere og deres barn steller til.
Hun bør også vite at det finnes mennesker her til lands som holder Koranen og hadithene høyt hevet over Norges lover… men statsminister Jonas Gahr Støre er sjefen hennes.
Støre ville beholde blasfemiparagrafen, til glede for krenkede muslimer. Ingen vet riktig hva han mener om ytringsfrihet, og som utenriksminister stilte han seg på klin gærne muslimers side i karikaturstriden, i samme anledning lot han i stikken en norsk redaktør, som bare gjorde jobben sin.
Kan godt tenkes at Støre innkalte Mehl til sitt kontor grytidlig morgen, 25. juni:
– Ja, Jonas?
– Du vet hva som er skjedd … en mann skjøt og drepte to mennesker i natt, utenfor London pub. Stygg sak. Trolig en islamist.
– Jeg er orientert.
– Godt, men nå er det viktig å holde tunga rett i munnen. Du kommer til å få masse spørsmål om gjerningsmannens motiv, det blir spørsmål om sammenhengen mellom terror og islam. Du må for all del ikke sin noe substansielt om dette, vær så uklar og utydelig du kan. Flett gjerne inn antydninger om psykiatri. Om å gjøre å ikke skake opp muslimene. De er jo… ja, du skjønner sikkert…
– Jess.
– Muslimene er mange, vet du. 250 000, eller no’. Faktum er at de fleste av dem stemmer Arbeiderpartiet, og en rødgrønn regjering er ikke mulig uten Arbeiderpartiet.
– Det er sant.
– Vi må tenke fremover. Det er stortingsvalg om tre år, og da må muslimene være blide. De må ha følelsen av at vi bryr oss spesielt om dem.
– Jepp.
– Unngå å si jeg mener at og jeg synes.. bruk jeg opplever at og jeg tenker at… vær rund i formuleringene og hvis noen journalister begynner å mase om islam og terror, må du tone ned den sammenhengen alt du kan.
– Hehehe.. det bli’kke lett.
– Nei, men det er jobben din.
– Ja, sjef.
– Jeg har vært i dette gamet lenge. Winston Churchill sa at ønsker og den gode vilje ikke kan trumfe fakta. Jeg opplever at han tok feil. Folk flest vil ikke ha fakta, hvertfall ikke om innvandring og integrering.
– Skjønner.
– Bruk positive ord, selv er jeg svak for denne formuleringen – ett fellesskap, et mangfoldig og sterkt fellesskap. Om å gjøre å få muslimene til å føle seg inkludert, slik at de roer seg ned litt.
– Jepp, men hva med de skeive? Det er jo de som er rammet.
– Ja, du må selvsagt snakke med dem, men muslimene er viktigst. Jeg foreslår at du besøker Muslimsk Dialognettverk og Det islamske forbundet. Det tar seg bra ut.
– Okei.