Min gode venn Ralf ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et halvt dusin drøye GTer, var jeg i godt lune og løftet telefonen:
– Er det den karen … hyggelig.
– Jepp, det er den karen, bekreftet Ralf
– Hva kan jeg gjøre for deg.
– Kjøre en revy.
– Hææ??
– Bilderevy. Du har jo laget noen tekster om Fredrik Græsvik i de siste årenes løp. Hvor mange?
– Husker ikke, han er jo forglemmelig.
– De er kule, og jeg likte tegningene av ham. Kan du ikke publisere disse påny, som en serie. Hadde vært gøy.
– Njææ … synes du det er en god idé?
– Prima idé. Husk at jeg er den eneste kompisen du har.
– Sant.
– Så hva blir det til?
– Vel, det blir som du vil.
– Utmerket, jeg gleder meg. Kommer du forresten på sommerfesten vår? Det vil være et par single damer der, som kan passe for deg. Begge er ganske stramme i ramma og lette på tråden.
Etter småpludring om løst og enda løsere, avsluttet vi samtalen… og jeg lette etter Græsvik-tegninger. Fant dem:
