Undertiden faller det seg slik at en mann må skifte hjullager på bilen sin. Høyre bak, denne gangen.
Når det nye lageret er presset inn der det skal sitte, er det bare å skru fast navet og stramme mutteren med 30 mm pipe. Jeg er ikke kontrollfreak og bruker vanligvis ikke momentnøkkel, men det er jo viktig at hjulet ikke ramler av, ei heller bra hvis det er for hardt tilskrudd.

Jeg har ikke momentnøkkel, men naboen har. Jeg gikk over gata og ringte på. Intet svar. Da kom jeg på at han her om dagen sa han skulle på båtferie. Vel, slik er livet iblant.
Jeg gikk tilbake og tenkte meg om. Moment er jo kraft ganger arm, og her er snakk om 225 Nm, hvilket betyr: Hvis jeg forlenger pipenøkkelen til én meter og finner noe som er 23 kilo tungt… ja, så blir momentet ganske nøyaktig 225 Nm.
Det er imidlertid lettere tenkt enn gjort. Hva er 23 kilo tungt? Samle sammen masse ræl i en sekk, veie på badevekta, for dernest å senke den ned på enmeterspunktet? Tungvint.
Jeg vurderte å gjøre som eldre tiders husmødre når de tilberedte mat, aldri bruke oppskrifter, men bare skru til det kjennes riktig.
Underlig hvordan ideer plutselig oppstår av ingenting, eller av en dame som leier en liten gutt på gaten rett foran huset mitt. Jeg reagerte kjapt og ropte “hei”.
Hun snudde seg, og jeg gikk mot de to.
– Si meg, hvor mye veier sønnen din. Ja, det er vel din sønn? Fin fyr, forresten.
Hun så på meg som om jeg var en seriemorder på frifot. Hun strammet grepet om guttens hånd og tok et skritt tilbake. Jeg smilte og la stemmen i luneste leie:
– Ja, jeg skjønner at dette er et underlig spørsmål, men nå skal du høre…
Jeg forklarte henne i hvilken knipe jeg var i, redegjorde kort for elementær statikk og viktigheten av at hjul blir riktig tilskrudd og holder seg på plass og hvordan jeg hadde tenkt å løse dette problemet med noe som veier cirka 23 kilo.
Hun slappet av og lo. Det smittet over til gutten, som smilte.
– Ehh … sist jeg veide var han nesten 22 kilo.
– Men han har spist godt i sommer?
– Joa, sa hun og kunne ikke unnlate å videreføre smilet.
Vi gikk inn i gården. Jeg satte et rør utenpå pipenøkkelen. Målte en meter på tommestokk, satte en krittstrek, løftet gutten og støttet ham mens han med et ett bein sto på krittmerket.
Mutteren dreide med kveldssola, nøkkelen ga etter til gutten gled av. Jeg satte pipenøkkelen på igjen, slik at den pekte 20 grader. Jeg heiste gutten opp. Et bein på krittet. Nøkkelen ga etter og stoppet.
– Sånn, det var det, sa jeg.
– Hmmm… gøy, sa damen og virket litt imponert.
Jeg klappet gutten på hodet og sa han var en meget flink gutt som nok vil drive det til litt av hvert i livet. Gutten virket oppildnet, gransket forhjulet og spurte om han ikke skulle fikse det, også.
Mammaen smilte og jeg sa:
– Tusen takk til dere begge. Nå kan jeg kjøre avsted når og hvorhen jeg vil.
– Jeg har også en sånn gammel bil.. ja, den trenger reparasjoner ganske ofte og jeg gruer meg til EU-kontrollen, sa damen.
Slik ble vi stående å prate litt. Gutten hadde fordypet seg i studiet av et pipenøkkelsett og et par fastnøkler. Man kan ikke snakke så lenge med et fremmed menneske før man presenterer seg, det tar seg ikke ut – det lærte jeg av mammaen min. Hun tok imot hånda mi og sa navnet sitt, tre bokstaver hvorav siste var e. Ulaseggjørlig ikke å tenke at man skulle vært 20 år yngre…

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå