CORONA OG CROISSANTER

Her om dagen falt det seg slik at jeg ble bråsulten, jeg kjente blodsukkeret forsvinne som pils og potetgull på guttetur. Jeg ble brått svimmel. Tilfeldighetene ville at jeg ikke var hjemme, men i en gatestubb nær sentrum i byen der jeg bor. Selv om jeg var litt redusert, greide jeg å kreke meg mot en bygningsfasade påskrudd et blått hengeskilt hvorpå CONDITORI i hvit, moderat sütterlinskrift.

Jeg resonnerte som så at et par croissanter ville gjøre meg godt, men noe gikk fryktelig galt, jeg bommet med noen meter, gikk mot gal dør, åpnet den og entret et rom der mange mennesker i alle aldre satt på stoler og leste i gamle ukeblader. Noen hadde munnbind på. Det virket som om de ventet på noe, eller noen… kanskje Godot.
Ettersom jeg var litt snørrete og forkjølet, kom jeg til å avgi et par host og noen hark… og jeg glemte rent å putte mulen i armhulen, slik skikken er blant folk man ikke kjenner så godt.
Plutselig reiste alle seg, holdt seg for munnen og styrtet ut forbi meg, jeg ble nesten løpt overende. Jeg var alene, rommet var tomt… men ikke lenge:
En dame ilte til. Hun hadde munnbind på og var taus, men hun var veldig handlekraftig. Hun dro meg avsted, åpnet en dør merket ISOLASJON, dyttet meg inn og lukket døren. Hun vred om låsen.
– Vent der, ropte hun så høyt at jeg hørte henne tydelig gjennom dørbladet.
Det var som faen, tenkte jeg… jeg er ikke på konditori. Jeg er på et legekontor. Først da kom jeg til å tenke på dette viruset som hjemsøker vårt land. Jeg ble nervøs. Et halvt minutt etter låste noen opp døren. En mann med buskete øyebryn og munnbind presenterte seg.
– Hva skjer, spurte jeg.
– Corona, sa legen og ga seg til å stille mange spørsmål jeg ikke oppfattet; jeg var i motstandsmodus og tenkte så det knaket. Jeg hadde lest et sted om Smittevernslovens paragraf 7-12, som gir Kongen anledning til å iverksette røffe tiltak i krig, eller i situasjoner som kan utløse krigshandlinger.
– Navn?
Jeg satset på at legen ikke var særlig kjent med norsk okkupasjonshistorie:
– Maximo Manus.
– Fødsels- og personnummer?
Jeg valgte meg en dag i mai tre år etter mitt fødselsår. Personnummeret tok jeg fra den dårlige luften omkring oss og plasserte et oddetall i midten.
– Adresse og telefonnummer?
Jeg husket telefonummeret til min ekskone, og alle større byer har en Henrik Ibsens gate – jeg valgte et lavt husnummer.
Legen noterte alt i en liten notisblokk og sa at jeg skulle gå rett hjem og bli der. Senere samme dag ville mitt fastlegekontor ta kontakt for vurdering av tiltak, eventuell behandling og mulig isolasjon.
– Fint, sa jeg og fikk gå.
Straks etter pustet jeg ut på fortauet. Jeg tok tre, fire skritt til høyre og entret konditoriet. Men der var alle bord opptatt. Jeg hostet og harket litt. Straks etter var halvparten av bordene ledige. Jeg slo meg til ved et av dem. En blid og meget elskverdig pike i strutteskjørt og steppesko dukket opp fra henimot løse luften:
– Hva skal det være, min herre?
– To croissanter og en kopp svart kaffe.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg