Jeg rettet løpet mot sakførerens høyre tinning og ytret:
– Vet du hvor stort hull denne revolveren lager? Nei, det vet du ikke, men det gjør jeg… drøyt 11 millimeter i diameter. Du kommer ikke til å merke at du går bort og inn i lokalhistorien.

Sakføreren var en kjølig kar:
– Vet du hvor lenge du må sitte inne for overlagt drap?
Jeg senket revolveren og tok sikte på hans venstre kne.
– Skudd i kne rammes også av straffeloven. Du må påregne flere år i spjeldet, og jeg ser ingen formildende omstendigheter her. Gjør du?
– Faen, sa jeg og måtte få ut litt damp. Helvetes jurist. Irriterende! Jeg siktet mot den venetianske lysekronen over spisebordet og fyrte av. Smellet var øredøvende og lampa oppløste seg i uendelig mange biter.
– Fy faen for noen barnslige kødder dere er. Jeg vil ikke ha noen av dere. Nå går jeg, sa HIlda.

Plutselig hørtes høy musikk fra etasjen over. Min yngste datter jobbet med en masteroppgave, men nå hadde hun satt Rolling Stones på full faen. Richards’ røffe strengelek og Mick Jagger:  All this chitter-chatter, chitter-chatter, chitter-chatter… ’bout shmatta – shmatta- shmatta…
Hilda gikk.

– Det var som faen, sa sakfører Jokstad.
– Enig, sa jeg.
Etter å ha summet oss noen sekunder, satte vi satte oss ned, i hver vår lenestol.
– Livet er en forunderlig dings, herr Dølo.
– Det er både sant og sikkert, sakfører Jokstad. Beklager at jeg holdt på å avlive deg.
– Ikke tenk på det. Sånt skjer i selskapslivet. Vi skal ikke være dus, da?
– Jo, for faen.. la oss det. Mer portvin, Dan Snorre?
– Er pave Frans katolikk?
Jeg måtte le og skjenket i glasset hans så det rant over og ned på mahognibordet mellom oss.
– Sigar?
– Takk, min venn.
– Hva tror du Hilda gjør nå, spurte jeg.
– Tja, hva vet jeg. Kanskje allerede på Tinder.
– Hahhahaha.. du er en morsom jævel.
– Takk, sa Hildas eksmann og fikk noe spørrende over sitt skjeggete ansikt.
– Dette vidunderlige som dere bablet om hele tiden . Hva er det? Suppa dere var i ferd med å tilvirke?
– Hehehe.. nei, ikke akkurat. Ja, du vet.. vel, du bør jo vite det. Du har jo faen meg satt  barn på henne tre ganger.
Jeg ga ham en kameratslig dult i skulderen .
Sakføreren hadde fylt munnen med portvin, men timingen va’kke optimal. Han lo så portvinen sto i to meters parabel ut av kjeften hans.
– Ganske morsom du også, Torjus.
– Man gjør så godt man kan.
– Skål, sa sakfører’n.
Vi drakk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt