Min venninne Gitte ringte i går kveld. Ettersom jeg hadde drukket opp alt ølet mitt – og min hyggelige nabos – var jeg i så godt humør at jeg gadd løfte telefonen. Før jeg rakk si noe:
– Hææ… er du syk, Gitte?
– Jeg dævver av latter.
– Jeg lytter.
– Det er Trygve, idioten jeg bor sammen med.
– Trodde du hadde kastet ham ut forlengst, jeg.
– Litt treg saksbehandling, men han stakk av i dag.
– Åååå??
– Har du hørt om MKP?
– Ehhh.. nei..
– The ManKind Project, det er menn som hoper seg sammen og drar avsted på tur for å finne følelsene sine?
– Åååå??
– Skikkelige dåsemikler. Dette er menn som i årevis har meditert og gått på yoga for å komme i kontakt med sine alle innerste følelser. Flesteparten av dem er veggiser, også.
– Auda…
– Sånn er det ihvertfall fatt med den gjengen Trygve har dratt avsted med. 48 timer ute i skauen et sted. Noen av dem er gamle New Agere som på 80-tallet prøvde å finne meningen med livet.
– Hehehe…
– Ikke bare tar de sikte på å oppnå kontakt med egne følelser. De skal faen meg også komme i kontakt med hverandres¨følelser.
– Du slette tid.
– Nettopp… også skal alt det tøyset kombineres med forsøk på å tøffe seg opp litt. De kaller seg krigere og har i detalj planlagt ulike manneaktiviteter.
– Kanskje det virker.
– Tviler på at de tullebukkene greier gjøre opp et bål. Planlegging av manneaktiviteter bør dessuten være overflødig for menn flest.
– Vel, du har to døgn for deg selv. Det er vel bra?
– Jepp, jeg skal benytte tiden godt. Jeg skal skifte lås i døra.
