Verdens Gangs journalister er flinke til å påpeke grov urett i samfunnet vårt. VG har nå en sak om kvinnelige kokker og det faktum at nesten ingen av dem er kjøkkensjefer ved bedre spisesteder i Norge og store omegn.
Norge har 40 restauranter med stjerne(r) i Michelin-guiden. Av disse har bare én kvinnelig kjøkkensjef – Nina Kristoffersen, Statholdergaarden Mat og Vinkjeller i Oslo.
Kari Tone Sperstad Flågen er hardtslående journalist i VG Nisje og fastlsår at det er noe sykt over dette at menn er i flertall blant kjøkkensjefer på fine restauranter.

Endelig en dame som sier det som det er. Det er virkelig sykt.
Jeg har selv irritert meg over dette i mange tiår, og det første jeg spør kelneren om når jeg setter meg til bords i en fin restaurant, er:
– Er kjøkkensjefen mann, eller kvinne?
Vanligvis er svaret “mann”, og jeg forlater stedet øyeblikkelig – uten å sette stolen på plass inntil bordet slik jeg fant den. Såpass dannelsesfall må restaurantpersonell påregne når det står så dårlig til med likestillingen.
Senest i går kveld gikk jeg omkring og sultet i hovedstaden Oslo, denne forunderlige by ikke mange forlater før man har fått seg et knivstikk, eller en på tygga. Om jeg i det hele tatt skulle greie å kreke meg til jernbanestasjonen, måtte jeg få i meg noen kalorier.
Jeg sjanglet avsted nedover Bygdøy Allé.
Nervene var litt i ulage, kvinner gjør meg alltid nervøs. Jeg dyttet skjorten min ned i buksa, forsøkte å gjenopprette den doble windsoren, som var perfekt for bare noen timer siden.
Jeg var så sulten at jeg kunne spist en kavring med bare Kviteseid-smør. Jeg visste at det fantes et brukbart spisested i nærheten, i en av sidegatene. Jeg fant det og entret.  Mange ledige bord, jeg valgte et med utsikt.
Jeg vil gjerne holde etablissementet anonymt, la oss kalle det Fluesmecker.
En ung mann med pomadisert hår ankom mitt bord, han så ut som en oppjustert bakgårsdgutt fra Napoli med en spandabel bror som nettopp har gjort innbrudd i en herreekvipering.
Han smilte søtt, plasserte en meny på bordet og prøvde å innlede en samtale med spørsmål om mitt velbefinnende. Jeg opplyste ham om at jeg hadde det bare bra, takk. Jeg var inni gamperævva sulten og ikke innstilt på small talk. Jeg var tørst, også. Jeg ba om en flaske rødvin.
– Vil De ikke lese litt i menyen først?
– Jo, mens du henter vin. En grei burgunder er bra.
Kelneren hevet øyebrynene cirka en mikrometer og forsvant.
Han kom straks tilbake med en flaske og ville fylle i glasset.
– Vent litt, sa jeg og tok tak i flasken og satte den i 60 graders vinkel mot linjen munn/øreflipp. Jeg sugde i meg et par slurker.
– Den er grei, sa jeg og satte fra meg flasken.
Kelneren greide nesten å late som ingenting. Han skjenket glasset halvfullt og spurte om jeg hadde studert menyen.
– Ikke i nevneverdig grad. Hva anbefaler du?
Kelneren var i sitt ess nå. Han begynte å bable masse om ting jeg ikke var så interessert i og avsluttet med:
– Til denne vinen anbefaler kjøkkensjefen..
Det var da det slo inn, jeg husket mitt prinsipp om mat og kokker og kjøkkensjefer – og likestilling:
– Kjøkkensjefen, ja. En kvinne, formoder jeg.
– Ehhh.. nei, han er. Det er en mann.
Kan ikke si annet enn at jeg ble ganske grinete, simpelthen fly forbanna. Jeg var sulten, veldig sulten, men det gikk ikke utover min dømmekraft, og ryggraden min var intakt.
Jeg skjøv bordet et par centimeter fra meg og ga degoen en liten leksjon om likestilling og hvor inni heite glohaugen sykt det er å ha mannlige kjøkkensjefer.
– Skjønner du ikke hvor sykt dette er, det er som syfilis, goneré, flass, kusma og fotsopp på én gang. Vet du hvordan et menneske ser ut som lider av den sykdomsmiksen? Vet du det?? Nei, det vet du vel ikke, du som hele kvelden tasser omkring i denne stuevarme maskulinitetens – kanskje også homoerotiske – høyborg, godkjent av Michelin.
Kelneren hadde rygget innpå 20 millimeter.
– Skjønner du ikke?? Hvor er kvinnene, likestillingen i denne bransjen? Ser du ikke det syke i alt dette, og falskheten.. det er nesten så fløten skjærer seg.
Kelneren flakket med blikket og sa:
– Min herre, jeg…
– Hvor mye koster denne vinen, sa jeg og pekte på den grønne flasken fremfor meg.
– Cirka 700 kroner.
Jeg hentet opp fra lommen en neve sedler og skrellet av åtte hundringser.
– Resten er tips.

Jeg frakket meg, løftet vinflaska og gikk.
Griseflaks at jeg oppdaget en pølsebod ikke langt unna. Damen bak disken var av den gode, gamle sorten.. som sikkert hadde hadde laget 10 000 velsmakende middager til familien sin. Litt falmet blondine, men smilet var prima og kinnene Kikut-røde.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– Har du wiener?
– Er Oslo hovedstad?
– Utmerket. Wiener i lompe, multiplisert med tre.
– Skal bli… vil herren ha ketchup og sennep på?
– Sennep.
– Kan jeg friste med kjelestekt løk?
– Gudbedre… ja.
– Noe å drikke?
– Trengs ikke. Jeg har medbragt.
– Piff-paff.. gi meg to minutter.