En død general i et land 4000 kilometer unna vies mer oppmerksomhet i norske medier enn Maren Ueland og hennes venninne Louisa Vesterager Jespersen etter at de to ble drept på bestialsk vis av en gjeng gærne muslimer oppi Atlasfjellene for drøyt et år siden, og i går satset også VG på direktesendt sakte-TV: Generalens begravelsesopptog i Teheran.
Ingen kommentarer, bare taktfaste rop og ganske mye skrik og skrål fra så mange mennesker at en finansminister i et sivilisert land ville blitt nervøs og urolig for bruttonasjonalproduktet, men Iran kan neppe kalles et sivilisert land.
Generalens hovedinteresse var å drepe så mange amerikanere og jøder som mulig. Ettersom denne interessen var så sterk og kastet av seg gode resultater, var han svært populær i Irans mullahregime… så pop var han at hele landet, inkludert generalens datter, nå angivelig er gjenforent i hellig forsett om å kverke alle amerikanere i Midt-Østen og vel så det – og jødene, selvsagt.
Muslimene er sinna. De sørger over en general. Hvorfor? Ikke uofte blir jeg forvirret av muslimer og skjønner ikke hva de mener. Hvorfor denne aggresjonen? Generalen er jo blitt martyr og det aller beste som kan skje en rettroende muslim, er jo å bli martyr. Donald Trump sørget for det.
Riktignok var generalen litt redusert og adspredt etter han han ble rammet av skyts fra denne røffe, amerikanske dronen, men hvis Allah er så stor og mektig som muslimene hevder, ordner han det nok slik at generalen blir like hel igjen og kan hygge seg med alle de 72 jomfruene i den muslimske himmelen – uten å spise viagra…
