Taliban gir gass… ikke i den forstand at de har igangsatt en hel haug reformer som gjør livet verdt å leve for innbyggerne, slik at jentene får gå på skole, kvinner kan leve i fred, jobbe med det de vil og kle seg slik de ønsker uten å bli banket opp av fedre, brødre, og onkler, kanskje drept … ikke tale om å avvikle skikken med å drepe homofile og alle som tviler på islam som verdens aller beste religion … og nåde de som påpeker at Muhammed var pedo og brutal drapsmann .. eller stiller seg tvilende til om han i det hele tatt har eksistert.
Taliban holder stø kurs, mot fortiden. Muslimene har jo aldri hatt noen opplysningstid, de vil helst leve slik man gjorde for 1400 år siden. Taliban forbyr alt som er gøy og som kan utvikle landet i en sivilisert retning. Forskning og utvikling er selvsagt ikke aktuelt, den eneste teknologiinteressen som virkelig har bredt om seg i muslimske land, er avtrekkermekanismen i AK-47.
Imidlertid er Taliban svært interessert i skjeggvekst. Et skjeggdekret er utarbeidet, som trolig går ut på at skjegget skal vokse vilt og så langt at man tørke seg i ræva med det.
Det andre nye er skjerpede straffer for bruk av alle slags rusmidler og totalforbud mot opiumsdyrking. Dette er antagelig jævlig dårlig nytt for mange hasjrøykende afghanere, som ikke går av veien for hardere stoffer og synes heroin er en akseptabel og helt nødvendig flukt fra en jammerlig hverdag. Hadde jeg vært afghaner, ville jeg nok injisert heroin med svæær sprøyte tilkoblet en dieseldrevet trykkluftkompressor.
SIMPELTHEN SØT
Jeg liker utenriksminister Anniken Huitfeldt, jeg. Hun er blond og bruker leppestift … og så søt at det nesten ikke går an. Jeg liker å høre stemmen hennes og følger med på munnen hennes når hun snakker. Jeg liker det.
Huitfeldt er søt når smiler, søt når hun ikke gjør det, hun er søt hele tiden, jeg tror hun er søt når hun sover og uimotståelig søt når hun står opp tidlig om morgenen, gnir søvnen ut av øynene og setter på kaffe til seg selv og den heldige mannen sin.
Et særtrekk ved Huitfeldt er at hun også er overmåte søt når hun er bekymret, og det er hun ofte nå i disse krigstider.
I dag er hun i Egypt, og det kan godt tenkes at hun blir enda mer bekymret. Hun skal nemlig snakke med statsminister Mostafa Madbouly og utenriksminister Sameh Shoukry. Temaet er grønt skifte.
Bakgrunnen er FNs klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh til høsten. Huitfeldt er i Kairo for å formidle Norges prioriteringer for toppmøtet, og hun vil gjerne ha rede på Egypts planer for møtet.
Kan godt tenkes at Egypts lederskap er interessert i klimaspørsmål, eller later som de er det, for å virke tidsriktige og moderne … og Madbouly og Shoukry er jo bare to av 95 millioner egyptere, som avsetter det meste av tiden til blidgjøring av profeten Muhammed og resten til å plage landets lille, kristne minoritet.
Sannsynligvis blir Huitfeldt enda mer bekymret enn før, og enda søtere…
BAD AZZ
Jeg er en ganske stille og forsagt mann, sky og tilbakeholden i alle livets små og enda mindre sammenhenger og situasjoner. En saktmodig kaffelars, vil mange si.
Men om våren, omtrent på denne tiden… ja, jeg har en gammel motorsykkel, med ganske stor motor som bråker fælt. Den gjør noe med meg.
Her om dagen startet jeg den opp. Svart skinnjakke, svart hjelm og svarte lærstøvler. Jeg satte meg overskrevs. Dro i chokevaieren, dyttet på startknappen. Den startet på første forsøk. Begge stemplene banket hardt og brutalt og sendte vibrasjoner via ramma inn i setet og videre til ryggraden og nervebanene i retning hjernen.
Jeg blir en annen. Jeg fornemmer lyst til å bryte veitrafikkloven, ikke bare det … jeg tror den delen av hjernen som har potensial for kriminalitet, får altfor mye blod med oksygeninnhold 99,99 prosent … en real puff i retning av aktiviteter som kan gi flere års opphold, kanskje forvaring, i Ila landsfengsel.
Det skjer hver vår. Jeg kan ikke forklare det, men sånn er det. Imidlertid har jeg evne til å besinne meg, og det tar seg jo ikke godt ut å stå i retten tiltalt for trippeløksedrap og skylde på en motorsykkel. I fjor nøyde jeg meg med å rappe noen kvister fra naboens syrinhekk….
LYS FREMTID FOR UKRAINA
Nå er nok ukrainerne lykkelige. De har fått en skikkelig gla’nyhet. Russerne er på gli’ i fredssamtalene og vil gi avkall på avnazifisering av Ukraina.
Det betyr at ukrainerne kan fortsette som før, dyrke nazisme like entusiastisk som de dyrker solsikker og hvete. De kan trykke opp nye, svære opplag av Mein Kampf, både pocketformat og kunstferdige, skinninnbundne stivpermvarianter. De kan marsjere i gatene, holde høyrehånd strakt ut i luften, skrike og skråle og unisont rope Heil Hitler.
De mest dedikerte nazistene kan – som før – motta statlig kontantstøtte til operasjon for permanent avstivning av høyre arm og få skattelettelse som kompensasjon for anskaffelse av spesialbygde senger med plass til disse høyrearmene.
Det synes også klart at universitetet i Kiev gis anledning til å opprettholde alle professoratene i antisemittisme, slik at studentene får obligatorisk, solid innføring i anvendt jødehat, herunder grov vold og drap på åpen gate.
Russerne er minsanten rause. Nå blir det sikkert fred og ukrainerne blir hoppende glade…
VEMODIG VAKKERT
Noen slår noen med flathånds svingslag. Litt overraskende at det skjedde på scenen midt i en Oscar-utdeling, men man er ikke sjokkert. Vanligvis går det hardere for seg. Black on black er jo en egen kategori innenfor sjangeren grov vold og drap i USA.
Denne voldelige skuespilleren, som jeg ikke husker navnet på, dreit seg ut så det ljomet … og det har han sikkert etterhvert forstått, men han har en liten fanskare, deriblant en dame som også var tilstede og registrerte tildragelsen. Etterpå sa hun:
“Det vakreste jeg noensinne har har sett.”
Damen er over 40 og nærmer seg overgangsalderen. Det vakreste hun har sett så langt i livet, er vold.
Vel vel, hva som er vakkert og estetisk er jo en smakssak. Noen vil si at ens kone uten så mye klær er det vakreste, andre er svake for dagers begynnelse og synes junimorgener ved Jomfruland er vakrest og den svenske dikteren Pär Lagerkvist likte best dager som tok slutt:
Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.
DE STANDHAFTIGE NARKISENE
Litt av noen typer, disse narkisene som styrer og steller i Ukraina. Putin og alle i hans aller innerste omgangskrets trodde nok at president Zelenskyj og alle de andre skakkjørte narkomane ville gi seg ende over ved første børseskudd og komme ut av regjeringsbygningen med hendene over hodet, knappenålstore pupiller og knekk i knea.
Men nei, Putin forregnet seg. De ukrainske narkisene er av en helt annen støpning enn eksempelvis de narkomane vi har i Norge, som i fred og fordragelighet bare slapper av under en gangbro, hygger seg med hasj, amfetamin, fleinsopp og ikke er bevæpnet med annet enn velfylte heroinsprøyter som de for all del ikke vil stikke i andre enn seg selv.
Disse ukrainerne er ikke bare tungt narkomane, de er også hardkokte nazister, ifølge de aller skarpeste analytikerne i Kreml … en ganske aparte kombinasjon man ikke har sett siden nazi-Tysklands dager.
Hitler var jo en av de verste, han kunne aldri få i seg nok narkotika – han var svak for metamfetamin – og til slutt utartet det til et ganske røft blandingsmisbruk, av hydrogencyanid og Walther PPK, kaliber 7,62.
Da hadde tyskerne holdt på som verst i fem år. Hele Tyskland gikk på dop og Wehrmacht-soldatene spiste amfetamin både sent og tidlig, især før de gikk inn i kampsituasjoner.
Det viste seg at krig og narkotika passer like godt sammen som egg og ansjos, men det kunne jo ikke vare. Hitlers soldater ble nok lei av all amfen og ønsket en bredere meny hvori inkludert LSD, men da var Hitler streng … han ville ikke ha soldater som ikke kunne skjelne mellom en spaserstokk og en Mauser-karabin, og som hele tiden ville klatre til topps i telefonstolper og kaste seg ut for å se hvor langt de kunne fly.
Putin er nok fortvilet, han hadde nok regnet med at hans egne vodka- og frostvæskedrikkende soldater skulle banke disse nazinarkoukrainerne i løpet av noen dager, men der tok han sørgelig feil.
Håpet hans er at Ukrainas narkolagre skal gå tomme, men det kan ta tid … og hvis det skjer, er sikkert ikke kansler Olaf Scholz vond å be. Tysk farmasi er mangslungen. Det er hevdet at dr. Josef Mengeles absolutte favorittbedrift var Bayer AG – som sikkert har noen gamle oppskrifter liggende…
HAGENS SIKKERHETSANALYSE
Stein Erik Hagen har snakket med Dagens Næringsliv, og det fremgår at han har gjort seg noen tanker om Putins brutale krig i Ukraina og hvordan den totalt vil endevende alle tidligere vurderinger om … hans egen sikkerhet.
Hagen er redd for at russerne skal smelle av noen atombomber og true alt liv i Europa, heri inkludert Norge. Hagen er jo en rik mann og vil gjerne berge både seg selv og alle pengene sine.
Hagen har spurt seg selv: Hvor skal jeg flytte? Hvilke land i verden vil ligge best an i tilfelle atomkrig? Hagen ække dum og han har sikkert en globus stående hjemme, eller på hytta. Australia og New Zealand peker seg ut, laaangt fra Europa og utenfor Putins interesseområde.
Han har nok også tenkt slik: Hvor er det minst sannsynlig at en atombombe blir detonert og ligger i trygg avstand fra Europa? Afghanistan. Ingen gidder smelle av en atombombe i Afghanistan, det er jo bare ei steinrøys styrt av gærne muslimer.
Helt perfekt. Kabul er stedet, har nok Hagen tenkt. Jeg kan bygge meg et overdådig palass i utkanten av byen, med høye gjerder omkring. Bestikke Taliban og leve helt trygt, uten atombomber på avveie .. men etter nærmere ettertanke har han nok slått det fra seg … det finnes jo ikke homseklubber i Kabul.
FRA NOEN TIL INGEN
Forsvarsminister, forsvarsminister – hvor er du?
Her er jeg, her er jeg … go’ dag – go’ dag – go’ dag
Ja, mange undres på hvor det er blitt av den russiske forsvarsministeren. Han heter Sergej Sjojgu og er ikke sett offentlig siden 11. mars, og det er ikke sikkert han dukker opp, blid og lys til sinns – som antydet innledningsvis.
Den russiske invasjonen i Ukraina har ikke gått helt etter planen, og i den var nok Sjojgu delaktig, kanskje han var hovedmannen. I så fall er det ikke rart han er borte.
Det er helt i tråd med russisk statsledelse å trylle bort folk. I Stalins tid ble uønskede elementer plutselig bare borte, noen ble plassert i fangeleir, andre ble utsatt for en tragisk bilulykke etterfulgt av ingen obduksjon og mange ble tatt med til et avrettingssted og fikk et ni millimeters hull i bakhodet.
Nå er det ikke helt sikkert at Sjojgu er skutt, kremert og anbragt i umerket grav, men Putin er nok ikke så fornøyd med sin forsvarsminister – og nå er han borte. Vekk som ei sviske. Det lover ikke godt. Man må forvente det verste.
Det finnes bilder av Putin og Sjojgu sammen. De som kan litt om sovjetrussisk historie, følger spent med: Er Sjojgu plutselig borte fra disse bildene?
I Stalin-tiden var det helt vanlig å manipulere offentlige bilder. Veldig kjent er dette etter- og førbildet:
Øverst fra venstre: Kliment Vorosjilov, Vjatsjelav Molotov, Stalin og ingen.
Under: Kliment Vorosjilov, Vjatsjelav Molotov, Stalin og Nikolaj Jezjov.
Det øverste er villedende, men allikevel veiledende – slik Stalin så det.
Jezjov var litt av en type – ja, cirka 150 centimeter høy – og gikk under navnet Bjørnebæret, eller den blodige dvergen. Sterkt alkoholisert, ivrig deltager i private sexorgier og NKVD-sjef … som gikk rett fra torturkamrene til møter i Politbyrået med blodflekker på skjorta. Kanskje ikke engang Gud vet hvor mange drap han arrangerte i sin tid som Stalins sjefbøddel, men så var det bare det at et annet rovdyr i den skumle bolsjevikjungelen hadde lyst på jobben hans – Lavrentij Berija.
Jezjov ble arrestert i 1939. Han ble dømt for et eller annet og en februarmorgen året etter ble han kjørt til et rettersted med skrått gulv og spyleinnretning, rett over gaten for Ljubjanka-fengselet. Etterpå ble han dumpet i Fellesgrav nr. 1 på den gamle Donskoj-kirkegården – og vips: Jezjov var ingen.
Får nesten håpe det ikke går fullt så ille med forsvarsminister Sergej Sjojgu – han har jo kone og to døtre … og kanskje ei bikkje.
LOKAL TÅKE
Etter statsminister Støres redegjørelse i Stortinget sist fredag – om siste tidens utvikling i øst og behovet for 3,5 milliarder til Forvaret – ble han av Dagbladet spurt om begrunnelsen for dette initiativet, hvortil Støre svarte at vi har en mer uforutsigbar nabo.
Artig. Det minner meg om en pike jeg var sammen med for mange år siden. Hun fortalte om en onkel fordreid av galskap og sjelden å se i familieselskaper. Moren hennes var litt mer avdempet og karakteriserte sin sinnssyke bror slik: Tidvis litt varierende i sitt stemningsleie.
Jeg skjønner at en statssjef må vokte sine ord litt, men å benevne Putin som uforutsigbar er kanskje i underkant. De fleste vil nok ta i mer. President Biden er blant dem. Han har titulert Putin morder.
Ikke overraskende at Støre går rundt grøten og kaller en spade for en ferrolegert, industrielt fremstilt innretning med tanke på flytting av masse fra et sted til annet. Det har han gjort mange ganger før … og i 2015 ble han – etter flere års nominasjoner – tildelt PR-byrået Geelmuyden Kieses årlige “Årets tåkeprat”-pris. Han var soleklar vinner.
RØVERKJØP
Vladimir Putin er litt av en skrue, og han er fly forbanna på alle som ikke vil anerkjenne ham som storkarslig hersker over et mektig rike. Putin har vært grinete siden Sovjetunionens oppløsning i 1991.
Han tenker nok også på tsar Aleksander II og blir ikke blidere av det. Tsaren var i pengeknipe og solgte i 1867 Alaska til USA for 7,2 millioner dollar. Alaska er USAs største delstat – 1 723 337 kvadratkilometer – hvilket betyr kvadratkilometerpris pålydende 4,17 dollar.
Artig å tenke seg dagens geopolitikk uten denne handelen. Ved første blikk på kartet, ser man at Alaska er litt av go’bit. Russland ville hatt en 2477 kilometer lang grense mot Canada, og Beringstredet er ikke mye lengre enn Øresundbroen.
Fra natt til annen drømmer nok Putin om at tsarens handel aldri skjedde, og at han kunne okkupert Yukon og British Columbia og således skaffet seg grense til USA, representert ved Washington, Idaho og Montana.
Men så våkner han – trolig uten morrabrø’ – og må erkjenne at alt var bare en drøm og at krigen i Ukraina er grim virkelighet.
President Biden og alle andre i den vestlige verden har grunn til å sende en takknemlig tanke i retning graven til han som forhandlet med tsardømmet og fikk i stand Alaska-kjøpet. Det skjer forresten hvert år, Seward’s Day er siste mandag i mars. Da minnes og hylles mannen som gjorde verdenshistoriens beste eiendomskjøp: Utenriksminister William Henry Seward.