Da jeg var liten gutt, trodde jeg fullt og fast på Gud og Jesus. Ettersom de to var ett, pleide jeg henvende meg til Jesus. Hver kveld ba jeg til Jesus. I moden ettertid må jeg erkjenne at jeg tidvis ba om saker og ting jeg ikke burde bedt om – eksempelvis:
Kjære Jesus … greit at jeg går på plommeslang på veien hjem fra skolen i morra? Det er en hage, skjønner du, med mange plommetrær og alle trærne har mange plommer, og han som bor i huset er gammel og alene, og jeg tror ikke han spiser så mange av de plommene. Jeg tror han drikker mer enn han spiser .. er det greit? Og en ting til… gjør det no’ om jeg sniker på bussen ned til byen i morra ettermiddag, jeg skal på biblioteket og låne Jungelboken og jeg har brukt opp klippekortet … er det greit, Jesus?
Jeg sovnet og våknet morgenen etter uten at Jesus hadde svart. Jeg ventet på svar utover dagen. Han svarte aldri og jeg tok det som samtykke. Taushet er gull, tenkte jeg og gikk på plommeslang og snek på bussen…
Kjell Ingolf Ropstad er kristen og tror på Gud og Jesus, kanskje han gjorde noe tilsvarende:
… greit at jeg sier til statsministeren og de andre på kontoret hennes at jeg betaler mors og fars boutgifter, selv om jeg ikke gjør det … for på den måten kan jeg spare 175 000 kroner i skatt og noe av det vil jeg sende til misjonen – jeg lover. E ikkje det greittt, Jesus?
Nå skal det bli slutt på puling i politiet, ihvertfall på torsdager. I fjor ble det kjent at norsk politi hadde avsatt én dag i uken til fest og moro og uforpliktende sex, hver torsdag, internt i politiet benevnt ved akronymet IKT (institusjonalisert knulletordag) eller bare knulletorsdag.
Denne ukentlige knulledagen var innarbeidet i politietaten, men politidirektør Benedicte Bjørnland ble veldig sjokkert da da hun i fjor ble gjort oppmerksom på denne praksisen.
Selv jeg, som bare er en “kjenning” av politiet (fartsbøter), har lenge visst om denne spesielle torsdagen, jeg har nemlig en kompis som har jobbet i politiet hele sitt liv og har steget i gradene.
I festlig anledning for mange år siden redegjorde han kort for disse torsdagene og sa:
– På torsdager er det ikke så mange radarkontroller. Du kan kjøre så fort du vil, Torjus.
– Kødder ‘u?
– Nix, på torsdager kan det meget vel tenkes at lensmannen ligger i 69 med en av sine betjenter mens du kjører i 96… men dette har du ikke fra meg.
– Hva da .. og hvem er du?
Nåvel, politidirektøren har i løpet av det siste året, sammen med andre politiledere, tillitsvalgte og hovedverneombudet, laget en sjupunktsliste med tiltak for å “få bukt med denne ukulturen”. Ett av dem: Medarbeidere skal gjennomføre dilemmatrening
Dette betyr trolig at politibetjentene må trenes til å tenke seg vel og grundig om når de en torsdag er kåte på jobben, eksempelvis må en politioverbetjent betenke seg når hun får lyst til å flå klærne av en fersk og overmåte kjekk politibetjent, legge ham i gulvet og tre seg nedpå.
Men korpsånden er omseggripende i politiet, og det kan tenkes at politifolkene omgår denne kinkige knulletorsdagsproblematikken, leter frem turnusene sine og finner en annen dag… det er jo mange dager i uken.
I dag skal jeg stemme. Jeg gruer meg. Det er nemlig slik fatt at bilen min er bortlånt til en god, gammel venn på elliptisk helgetur med en kvinne han såvidt kjenner, og forleden forstuet jeg den høyre tommelen min kraftig, slik at jeg ikke får noe dreis på motorsykkelen min.
Jeg er altså henvist til å gå til stemmelokalet, og ettersom jeg for en snau uke siden vrikket ankelen, er jeg ikke så lett på foten og er henvist til gjenbruk av morfars gamle stokk. Dessuten har jeg ennå en rekke influensasymptomer etter vaksinestikk nr. 2, hertil skal nevnes frostrier, svettetokter og feber pålydende 40,24.
Alt i alt er allmenntilstanden radikalt redusert og jeg kan ikke regne med gjennomsnittshastighet høyere enn 1,5 kilometer i timen. I tillegg må anføres at jeg ennå ikke har bestemt meg for hvilket parti jeg skal stemme, hvilket betyr at jeg på veien til stemmelokalet vil være opptatt med å bestemme meg for parti, det vil sluke det aller meste av min oppmerksomhet.. det eneste jeg vet sikkert, er at jeg ikke ønsker Jonas Gahr Støre som statsminister, han er troende til å ville foreslå gjeninnføring av blasfemiparagrafen, til glede for alle muslimer, og alle vet hvor Støre står i spørsmål vedrørende ytringsfrihet, jamfør karikaturstriden 2005-06.
MDG og Rødt er selvsagt helt utelukket. Førstnevnte er naivtotalitære vindmølleutopister og Rødt er jo – som alle vet – tilhenger av revolusjon etter marxistisk oppskrift, som inkluderer nakkeskudd, massegraver, arbeidsleire, sult, nød, trelldom og usøtet hirsegrøt til frokost.
SV har heller aldri appellert til meg, men jeg er svak for Trygve Slagsvold Vedum, ved forrige valg stemte jeg Senterpartiet; jeg kunne ikke motstå Vedums helt fabelaktige og smittsomme latter.
Nei, hva er det jeg gjør .. skriver meg helt bort og ut av kurs. Poenget er at jeg på vei til stemmelokalet vil være et latterlig lett voldsoffer, som en giktisk og distré skogmus i åpent lende med en flokk sultne rever rekende omkring på alle kanter.
Ja, for faktum er at i byen der jeg bor, bor også mange melaninrike unge menn som midt på lyse dagen liker å rane og tidvis knivstikke sakesløse, uskyldige mennesker .. og bedre blir det ikke av at Jorden dreier og unndrar seg solstråler utpå kvelden.
Nåvel, jeg får vel ta sjansen .. og legevakta her i by’n funker ganske bra.
Min eneste venn i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde drukket et kjøkkenglass pastis, var jeg i muntert lune og løftet telefonen på første klemt:
– Hei, Ralf!
Han mumlet noe jeg ikke oppfattet.
– Vaksine nummer to. Fikk den i går.
– Bra for deg, Pfizer igjen?
– Moderna..
– Sikkert like bra, men ringer du bare for å fortelle at du er ferdig vaksinert?
– Det er litt mer…
– Jeg lytter.
– Jeg fikk en blåveis på kjøpet…
– Jeg lytter intenst.
Ralf fortalte: Han ble øyeblikkelig betatt av damen som skulle vaksinere ham. Absolutt betatt, sa han. Søt som bare det, sa han. Han satte seg på stolen i avlukket, den vakre damen småpludret hyggelig og grep tak i overarmen hans, brettet opp skjorteermet .. hun duftet godt og selv om hun var godt kledd i en slags overall, kunne han ikke la være å legge merke til brystene hennes, som sprengte på og ville ut .. i friluft, så å si. Ralf merket at han hardnet til nedentil og før han visste ordet av det, sa han: “Du er deilig, jeg har lyst på deg.”
– Ehhh… Ralf, det var kanskje ikke så bærekraftig…
– Nei, jeg vet ikke hva som gikk av meg, og jeg sa det akkurat da hun skulle stikke. Hun stivnet. Alt forløp liksom i sakte film. Jeg så sprøyta endre vinkel og tommelfingeren hennes mistet piffen. Kanylen kom så vidt under huden, og bare halvparten av vaksinedose ble presset inn. Hun dro ut sprøyten og reiste seg samtidig som hun fiket til meg. Hun traff godt.
– Uffda..
– Det ble baluba. Vaksinedamen skrek og anklaget meg for seksuell trakassering… hun brukte mange ord avledet av substantivet gris. Tror ikke hun har gått på sinnemestringskurs.
– Greit at jeg ler?
– Hvis du må … vel, stemningen var litt uggen, mange stimlet seg opp og noen ringte en vekter, som aldri kom, men jeg ble eskortert ut ganske fort.
– Jaja, gjort er gjort og spist er spist … du er i hvertfall vaksinert.
– Trekvart vaksinert.
– Ja, men det holder sikkert .. men hvordan forklarer du blåveisen hjemme?
– Jeg finner på noe, men husk .. dette er mellom deg og meg.
– Selvsagt, Ralf. Stol på meg.
En 15 år gammel muslimsk pike besøkte FrPs valgbod i Oslo. Der sto Christian Tybring-Gjedde. Han tilbød jenta 1000 spenn – hvis hun ville ta av seg hijaben og vise frem håret sitt. Piken avslo. Hun ble meget opprørt og orienterte om hendelsen til rektor ved skolen der hun er elev. Rektoren sendte et brev til FrP og klaget på Gjedda, som mener at hijab er no’ hersens dritt.
Nåvel, hijabdebatt er artig … og ettersom det er så fint vær og praktisk talt ennå sommer og reprisetid, republiserer jeg en tekst fra august 2019:
EREKSJON I GRISSGRENDT STRØK
I Iran risikerer kvinner ti års fengsel hvis de viser seg offentlig uten hijab. Muslimer – hovedsakelig menn – frykter at kvinnehår skal påkalle menns oppmerksomhet, og at det utarter til tøylesløs skjørlevnet som raskere enn Flytoget kan utvikle seg til mangekant der kvinnen knallhardt blir penetrert i absolutt alle kroppsåpninger mens hun i hemningsløs, horete vellyst skriker at profeten er dum og at orgasme er like deilig som svineribbe og syltelabber og vel så det.
Jeg har ledd hyppig og svært høyt av muslimske menns overhåndtagende besettelse av sex og deres tro på at hijab hindrer alle tilløp til uønsket seksuel oppmerksomhet. Muslimer er jaggu tette i pappen, har jeg resonnert. Vel, jeg er ikke så sikker lenger. Jeg har sluttet å le av muslimske menn. La meg forklare:
I går var jeg på vei til et sted cirka 20 mil fra der jeg bor. Omlag halvveis stoppet jeg ved en bensinstasjon. Jeg satte meg på en benk, tente en sigarett, glante ut i den landlige luften og tenkte mindre enn lite på ikke så mye.
En bil kjørte inn og parkerte ikke langt fra meg. Ut av kjøretøyet steg to kvinner med hijab. Jeg la knapt merke til dem, kvinner med hijab er jo vanlig skue her til lands. Jeg la ikke merke til at de kom ut av stasjonen heller, registrerte såvidt i sidesynet at de gikk mot bilen sin.
Men så: Tre meter fra bilen stoppet de og tok av seg hijabene. De ristet ut håret sitt, svart og langt og bølgete… og skulle du sett… jeg fikk øyeblikkelig ereksjon så svær og kraftig at jeg ble helt svimmel; trolig hadde det meste av blodet presset seg inn der nede. Jeg har ikke vært så yr siden ungdomsskolen.
Min nedrige tilstand var så alvorlig at jeg nesten ikke registrerte at damene satte seg i bilen og kjørte østover.
Buksa mi var blitt altfor trang, jeg greide såvidt å kreke meg bort til bilen. Jeg kjørte avsted og prøvde å tenke på noe annet. Det der nede sprengte seg vei gjennom glidelåsen, bykset ut og viklet seg inn i rattet slik at jeg mistet styringen og nesten kjørte i grøfta.
Nei, faen.. dette går ikke, tenkte jeg. Hva skal jeg gjøre… noen sauer beitet på et jorde ved veien, jeg gjorde meg noen tanker, bonden var ikke å se noe sted.
Vel, etterhånden rant blodet tilbake, noe av det nådde hjernen… jeg greide å tenke klart. Jeg tenkte at muslimske menn vet faen meg hva de snakker om – respekt!
NRK har intervjuet 24 år unge Sanna Kristine Laksholm. Hun vil sterilisere seg, hun vil ikke ha no’ av positiv celledeling i underlivet, som utvikler seg helt normalt, blir født og straks etter vil ha pupp, senere hen fast føde og som i tidens fylde utvikler seg til en staut gutt, eller ei flott jente.
Laksholm mener at klimaprognosene er så hårreisende drøye at hun ikke har samvittighet til å sette barn til verden, som hun mener blir skumlere og skumlere .. hun forestiller seg kanskje sivilisasjonskollaps og dystre, uopplyste bygater der fillekledde, utsultede mennesker raver apatisk omkring, sikksakk mellom ukegamle lik som råtner under en nådeløs sol .. på jakt etter noe å spise, kanskje selvdøde kråker og katter, eller barn nylig avgått ved pinefull sult- og infeksjonsdød under en bro…
Meningsdannelse er interessant. Hva ligger til grunn for våre meninger og synspunkter? Avleder de nye?
Vel, Sanna besøkte en venninne i Danmark. Der ble hun veganer, gitt .. som betyr at hun nesten ikke tar til seg næring… og så ble hun klimaaktivist og deltar sikkert i klimabrølkampanjer både hist her og her, og hun har sikkert forhåndsstemt MDG … og nå vil hun altså ikke føde barn.
Som vi ser, det utartet. Sånn kan det gå om man vil besøke en venninne i Danmark…
Jeg kan ikke la være å entre Faktisk.no (heretter Faktisk) tid om annen .. ja, oftere enn det. Faktisk er litt som narkotika. Har man først fått smaken på det, er det vanskelig å slutte.
På menyen har Faktisk Faktasjekk, Kommentarer og Artikkel. Brøken faktasjekker per uke er ganske snau, det har kanhende sammenheng med at man kvier seg for å faktasjekke eierne sine: VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia – som tilsammen yter seks millioner kroner til årlig drift.
Kommentarbolken er heller ikke så fet, jeg finner bare én, som handler om de som begynte på ungdomsskolen i år og ikke husker 22. juli 2011.
Men Artikkel, da .. som inntil nylig het Innsikt? Vel, tynt der, også .. men Silje Sjursen Skiphamn har signert en innsiktsartikkel med tittelen: Nei, halvparten får ikke placebovaksine
Det har seg nemlig slik at en skjermdump av Legemiddelverkets kommunikasjon med en privatperson har fått noen til å tro at halvparten av alle koronavaksinene er tøyse- og tullevaksiner.
Noen har forvekslet pågående vaksineprogram med generell vaksineutprøving. Skiphamn skriver at dette “har fått flere til å tro at bare halvparten av dem som nå vaksineres mot koronaviruset i Norge, får ekte vaksine. Legemiddelverket har fått en rekke henvendelser om dette den siste uken.”
Hvor mange flere er og hvor mange en rekke henvendelser er, fremgår ikke av Skiphamns tekst, men det kan tenkes at en og annen beboer på demensavdelinger hist og her i grissgrendt strøk av landet har trodd at de bare har fått lettsaltet vann i overarmen.
Skiphamn er ikke ordknipsk, hennes innsikt måler 60 centimeter på min laptop. Ble jeg klokere? Nix, men jeg ble i veldig godt humør..
Imam Noor Ahmad Noor er oppsagt. Styret i Minhaj ul-Quran Norge har sparket ham. Bakgrunnen er antisemittiske innlegg på facebook hvori: “Hiltlar forlot noen jeush slik at folk vet hvor ond denne nasjonen er! Hvorfor drepte han dem? Hitler hadde forlatt noen jøder slik at verden kunne se hvilken grusom nasjon dette er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem.”
Minhaj ul-Qurans begrunnelse:
“Imam Noor A. Noor er etter dette avskjediget, og arbeidsforholdet med ham er avsluttet med umiddelbar virkning. Styret viser til at Minhaj-ul-Quran har nulltoleranse for antisemittisme og vil slå hardt ned på alle former for hets, rasisme og diskriminering.”
Nulltoleranse for antisemittisme blant muslimer – artig … alle vet jo at jødehat blant muslimer er like vanlig som epler på epletrær, hvilket minner meg om min venn Ramzi .. eller rettere: Han tror vi er venner.
Nåvel, ettersom det bare er et døgn siden sommeren, tillater jeg meg en liten reprise. Teksten er fra oktober 2019 og handler for det meste om min nominelle venn Ramzi:
I går ettermiddag jobbet jeg med å skifte bakre bremseskiver på bilen min. De var slitt og svært medtatte av rust. Mens jeg holdt på med demontering av de gamle skivene, dukket en kjenning opp. Han kom inn på gårdsplassen.
La meg presentere Ramzi: Palestiner og hardkokt muslim, far til mange barn og ganske røff på mot kona si. Han er min venn, det vil si… Ramzi tror det, og jeg gidder ikke rydde opp i misforståelsen.
– Hva driver du med?
Jeg prøvde å forklare i korte trekk, men ble avbrutt:
– Hæææ??
– Jøder driver med sånt. De gjør alt de kan for å stikke kjepper i hulene til folk.
– Vel, jeg ser ingen kjepper her.
Det skal ikke mye til for å hisse opp Ramzi. Som mange rettroende muslimer er han ikke så veldig innstilt på latter og løyer.
– Du skjønner ingenting!
– Neeei?
– Det er ikke salt på veiene ennå. Hvorfor tror du de bremseskivene ruster?
– Vel, de er like gamle som bilen.
– Du er så naiv. Du vet vel at jøder bruker hele livet på å plage ikkejøder, spesielt muslimer.
– Jødene har fått disse skivene til å ruste… hvordan?
– Om natta. De lusker omkring i mørket og ser etter biler, tisser inn mellom åpningene i felgene. Da ruster det som bare det.
– Hæææ??
– Jødene spiser mye saltholdig mat, slik at urinen blir salt og bremseskivene ruster.
– Nå må du holde opp, Ramzi.
– Det er på den måten de tjener penger. Jødene bryr seg bare om én ting, tjene penger. De har svære eierinteresser i alle slags selskaper, også sånne som lager sånne skiver og selger dem.
– Hæææ ??
Telefonen hans ringte. Han tok den, lyttet i to sekunder før han avga en laaang og svært støyende ordbyge spekket med knallharde arabiske konsonanter. Så la han på.
– Hvem var det?
– Kona.
– Har hun ikke lært seg norsk ennå?
– Selvsagt ikke.
– Vel, jeg får nesten jobbe litt her.
– Noen småbarn som er blitt borte her i området?
– Ehh.. det har jeg ikke hørt noe om.
– Bra, må passe på ungene. Jødene fanger jo små barn, dreper dem, tapper blodet og og bruker det i brødbaking. Det er noe alle vet.
– Ramzi! Nå må du skjerpe deg. Du tror vel ikke på sånt??
– Du er så naiv, sååå naiv, sa Ramzi og avleverte en hakkete og svært konsonantholdig ordmølje som varte en stund.
– Hva sa du?
– Det var arabisk.
– Men hva sa du?
– Det var en bønn
– Hva ba du om?
– Om at alle jødene i hele verden blir fanget og sendt til torget i Mekka og halshugget av en massehalshuggingsmaskin som kan drepe 20 000 jøder på én gang… insha allah..
Lenge siden jeg har vært inne på faktisk.no (heretter Faktisk), men det er alltid gøy å se hva redaktør Kristoffer Egeberg og fakatasjekkegjengen hans sysler med. Undres på om de har begynt å jobbe i overensstemmelse med samfunnsansvaret formulert av dem selv: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Seff ikke. Faktisk er omtrent like uavhengig som Pravda var på Bresjnevs tid; alle vet at Faktisk er eiet av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia, som tilsammen dytter seks millioner kroner inn på Faktisks driftskonto hvert år.
Disse eierne anser nok disse millionene som en grei assuranse, mot frekke og nesehøye snushaner som endevender og demonterer journalistikken deres i jakten på faktafeil og uetterretteligheter.
Så da blir det til at man orienterer seg annetstedshen, eksempelvis et sted i Tyskland, der det var flom i sommer og noen hadde knipset et bilde av en BMW flytende medstrøms, med et ganske røft imperativ påført klistremerke i bakruten: FUCK YOU GRETA!
Noen publiserte dette bildet i sosiale medier, deriblant facebook … og er det noen som virkelig følger med på facebook her til lands, er det redaktør Kristoffer Egeberg. Man kan tenke seg denne dialogen i Faktisks redaksjonslokale:
Red. Egeberg: – Geir, kom hit!
Faktasjekker Geir Molnes: – Ja, sjef!
Red. Egeberg: – Sjekk denna BMWen i Tyskland ‘a. Serru hva som står i bakruta?
Faktasjekker Molnes: – Eehh.. nei..
Red. Egeberg: – Jamen faen, se ordentlig ‘a!
Faktasjekker Molnes: – Eehhh …fiskeriruta.. ehh, nei det…
Red. Egeberg: – ..fyfaenskjerp deg… det står FUCK YOU GRETA!
Faktasjekker Molnes: – Ååå.. jaaa, nå ser jeg det. Det er vel Greta Thunberg det er snakk om…
Red. Egeberg: – Nettopp, sjekk om det er sant.
Faktasjekker Molnes: – Om hva er sant?
Red. Egeberg: – Om den påskriften er ekte.
Faktasjekker Molnes: – Ja, men nå skal du høre, VG har en rar sak om…
Slik gikk det til at Geir Molnes ilte til sin pult og skriveinnretning. Han gikk grundig til verks og bragte på det rene at bildet opprinnelig var trykket i avisen Bild – uten påført FUCK YOU GRETA!
Molnes er hardkokt faktasjekker og avslørte videre – helt i tråd med redaktør Egebergs antagelse – at påskriften av noen sjofle juksemakere var manipulert inn i bildet, og at dette ble spredt vidt omkring på det største av alle nett, nemlig internettet, i alle slags sosiale medier, slik at flere hundre millioner mennesker over hele verden ble utsatt for en svært ondartet variant av fake news.
Molnes tastet en tekst henimot 85 centimeter lang, målt på min laptop, illustrert med fire avslørende bilder av BMWen. Tittel: Nei, det står ikke “Fuck you Greta!” bakpå denne bilen
Neivel, men come on … who the fuck cares!
I 20 år har vestlige politikere og hjelpeorganisasjoner trodd at de kunne gjøre Afghanistan til et noenlunde sivilisert land. De har nok tenkt at de gærne og til tanngarden bevæpnede fillefransene i Taliban skulle skikke seg litt, slutte å tro på dumme Muhammed, omfavne menneskerettighetene, slutte å plage og pine kvinner, brenne burkaer og hijaber, kutte ut skikken med å kutte av hender og føtter, gi faen i å skjære hodet av døtre som før tvangsekteskap antyder minste lille interesse for gutter … de har trodd på eksempelets makt; når afghanere skjønner hvor fint vi i Vesten har stelt oss, vil de erkjenne at liberalt demokrati er målet, med skolesystem etter norsk mønster, SFO og frie undervisnings- og forskningsanstalter, grunnlov etter vestlige verdier og full ytringsfrihet inkludert grove karikaturer av Muhammed, som de ikke lenger har minste tro på, brutale stammebosser vil pælme kalasjnikovene sine fjellimelllom og starte steinforedlingsbedrifter, raffe ingeniørforetak og fredsforskningsinstitutter .. jada, mange har hatt ambisjoner på vegne av steinrøysa benevnt Afghanistan, der flesteparten av de 38 millioner innbyggerne helst vil ha det som det var i gamle da’r – for 1400 år siden…
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, er en av disse naivistene. I VG i dag tøffer han seg litt og sier at han vil presse Taliban til fortsatt undervisning av afghanske jenter. Han uttaler til avisen:
“De fleste av vår ledelse i Afghanistan er kvinner. Dersom det kommer krav om at de alltid må ledsages av mannlige slektninger, blir dette svært vanskelig for oss. Det samme gjelder undervisningen av jenter: Vår holdning er at om vi ikke kan fortsette å undervise jenter, så kan vi ikke undervise noen. Da blir det ingen undervisning.
Du slette tid, litt av en trussel. Dette er deilige og smektende toner i alle talibaneres ører. Gutta i Taliban ler trolig så de rister og mister Koranen i bakken og lager vitser om Egeland; de er jo ikke akkurat kunnskapstørstens yppersteprester, de vil nok holde alle jenter milevis fra et klasserom og skjærer ikke ugjerne hodet av de som prøver å nærme seg et.
