Siden 11. september 2001 er jeg ikke blitt overrasket over noe. Alt kan skje, alt går an og Bjørn Ole Gleditsch – ordfører i Sandefjord – har etter SIANS besøk i hans by sist helg tenkt og konkludert: Ytringsfriheten her til lands er gått aldeles for langt. Brenning av Koranen må forbys.
Ordførere er kommunenes øverste politiske ledere, de skal være kloke og forstandige kvinner og menn, de beste av oss, men ordfører Gleditsch vil forby meninger. Han vil avskaffe religionskritikk, eller mer presist: Islamkritikk.
Mye taler for at muslimenes voldsutøvelse og ødeleggelsestrang sist lørdag har gjort sterkt inntrykk på Gleditsch. Han synes nok det er svært sjenerende og kanskje overveldende. Han vil helst ha fred og ro i byen sin, og nå vil han yte muslimene særskilt vern. Spesialbehandling.
For de blir jo så krenket og lei seg av vestlige verdier, herunder ytringsfriheten … ikke annet å vente at de går amok og helst vil drepe alle som kødder med religionen deres og snakker nedsettende om profeten Muhammed.
Sånt skjønner Gleditsch. Han er forståelsesfull, men i realiteten gir han etter for vold og later ikke til fulle å forstå ytringsfrihetens betydning, at den er helt grunnleggende for fritt demokrati.
Gunnar “Kjakan” Sønsteby har vært død i 10 år. Han var motstandsmann og krigshelt – innehaver av Krigskorset med tre sverd. Han visste hva fravær av frihet var, han slåss mot naziene i fem år. Jeg vil nødig tillegge ham meninger han ikke hadde, men jeg tror han sa noe sånt som:
Frihet er ikke gratis, den må man kjempe for hele tiden.
