Gamle da’r var gode i Sandefjord … Anders Jahre, allehånde maling fra Jotun og røffe, hardtarbeidende hvalfangere som kom hjem stinne av tjukke seddelbunker, hvorfra de raust skrellet av til glede for byens handelsstand og bilforhandlere med svære amerikanske dollarglis i sortimentet.

Også var det Ola, da … gla’gutt og lettmatros ombord, som gikk i land i England, forelsket seg og sa my little sweetheart, og hun sa yes very well and I love you…
Det var faen meg tider. Sandefjord var en suksess. Det var velstand og livslyst. Gilde sykler til barna, gressklipper med forbrenningsmotor til far og mamma fikk kjøleskap med kromlister.
Ola kom sikkert til hektene igjen, dro hjem til Sandefjord og stiftet familie med en søt sandefjordsjente, ble pappa til mange og levde lykkelig til han døde.
Tidene forandrer seg. Sandefjord er ikke som før, ei heller torvet der. I helgen var det skrik og skrål og ståhei og hurlumhei, melaninrike muslimer i drapsmodus … egg, flasker og mange slags bergarter i luftferd mot ordensmakten bak skjold og ikledd fullt verneutstyr … ramponering av politibiler og andre knuselige objekter innen rekkevidde … tåregass, pepperspray, fire innbragt, to anholdt – alt dette for en ultravoldelig pedo som dævva for 1390 år siden.
Allahu akhbar. Ola er død – R.I.P.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame