Hvis man trenger å muntre seg opp litt, finnes flere metoder. En av dem er sjokoladespising, men hva om man ikke har sjokolade i huset og ikke gidder oppsøke nærmeste butikk?
Vel, løsningen kan være rett foran nesa på deg. Selv har jeg god erfaring med å taste meg inn på hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (heretter STK), som rett og slett er en forundringspakke. Man vet aldri hva man kan finne der, det visste jeg heller ikke i dag tidlig. Jeg hadde flaks. Jeg fant en go’bit på første side:
Årets masterpris tildeles oppgave om orkesterdirigenters utdannelse
Hannah Howard Andresen (STK) har vunnet prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv levert ved Universitetet i Oslo i 2024.

Begrunnelsen for denne pristildelingen er laaang og ikke så veldig lettlest, mange forunderlige ord og snirklete formuleringer. Jeg ble litt svimmel av å lese dette:
Andresen har brukt en kombinasjon av strukturalistisk og eksistensialistisk kjønnsteori, poststrukturalistisk og skeiv teori, psykoanalytisk feministisk teori, og økofeministisk teori. Sentrale teoretikere i oppgaven er Simone de Beauvoir, Julia Kristeva, Luce Irigaray, Val Plumwood, Linda Nochlin, Susan McClary og Marcia Citron.
Sant å si orket jeg ikke lese mye mer. Jeg ble tung i hodet, omtrent slik man blir etter å ha røkt for mye hasj.
Litt uklart for meg hvordan denne masteroppgaven skal brukes. Kan den utløse noe konkret, som kan få betydning for allmennheten? Vil den bli lest av noen, bortsett fra Andresens nærmeste familie og venninner?
La oss være ærlige, STK er en offentlig finansiert arbeidsplass for kvinner som sysler med problematikk de aller fleste av oss aldri har hørt om. En varmestue for kvinner som forsker på livsfjerne og nokså absurde problemstillinger de aller fleste utenfor STK ikke har ringeste interesse for … men jeg… ja, jeg vil opplate min røst og kjempe mot alle som antyder at STK bør legges ned. STK bidrar til sinnets munterhet, akkurat som Freias melkesjokolade.