Det sies at Winston Churchill skal ha ytret dette da han en gang så sin politiske rival, labour-lederen Clement Attlee, ankomme i drosje: En tom taxi stanset og ut steg Clement Attlee.
WC er forlengst henfaren, men om han hadde vært i levende live, hadde han torsdag i forrige uke kanskje levert en like giftig og utsøkt fornærmelse idet statsminister Jonas Gahr Støre ankom 10 Downing Street og steg ut av en svart bil, i anledning signering av utvidet forsvarssamarbeid mellom Norge og Storbritannia.
Keir Starmer tar imot Støre og sammen setter de seg ned ved peisen i White State Drawing Room, med invitert presse tilstede.
Støres første besøk i den britiske statsministerboligen, dette. Stivt smil og kanskje litt svimmel, forfjamset av å finne seg selv i bygningen som har tjent som statsministerbolig siden 1735, hvori Winston Churchill i perioden 1940-45 satt og drakk Pol Roger-champagne av svære glass, røkte lubne sigarer og la planer om hvordan banke dagslyset ut av nazistene på den andre siden av Den engelske kanal.
Det faller seg naturlig for en politiker av Starmers lille format å pynte seg med store ord og således håpe på anerkjennelse som betydningsfull statsmann. Med Støre ved sin høyre side – sittende ytterst på stolen og beina småpikelig anbragt – snakker Starmer om britisk-norsk sikkerhetssamarbeid og sier at Norge og Storbritannia tenker og handler likt og:
Støre sitter og nikker og nikker og nikker og er hjertens enig, men noe skurrer.
Samme verdier? Hvilke verdier? Vel, fort gjort å tro at Starmer har i tankene antikkens idealer, 1700-tallets opplysningstid og senere utvikling av moderne, demokratiske prinsipper, herunder alminnelig stemmerett og ytringsfrihet, men man må ikke la seg bløffe av en mann med et så tomt blikk som Starmers, av noen tolket som tegn på svake mentale funksjoner.
Anyway, det er forskjell på ord og gjerninger. Starmer har helt siden han tiltrådte statsministerposten i fjor sommer tilført landet en solid dose mennesker som holder Koranen og profeten Muhammed høyt hevet over vestlige verdier og britiske lover.
I løpet av dette årets første åtte måneder kom de i et antall av rundelig regnet 28000. Illegale immigranter i småbåter over kanalen, straks etter installert i hoteller og vartet opp som de var turister fra California … og nåde de britene som protesterte og påpekte av mange av disse nyankomne etter bare noen dager i det nye landet bega seg ut på gater og streder for å finne seg en britisk pike å voldta, eller et forsvarsløst offer å rane … og politiet – som til punkt og prikke følger ordre fra sentrale myndigheter – etterforsker heller småbarnsmødre som på sosiale medier skriver kritiske ytringer om disse avsindige tilstandene enn å opprettholde lov og orden blant de nyankomne fra land som president Trump nokså treffende benevner shithole countries. Hertil kan godt nevnes 108 millioner pund (1,4 milliarder kroner), den månedlige kostnaden for kost og losji og klær og stæsj for disse immigrantene i 2024 og -25 (Reuters).
Statsminister Støre nikker med jevne mellomrom til statsminister Starmers lille forelesning om verdier, som om han satt på første rekke i et klasserom med streng lærer ved kateteret.
Nåvel, hvilke verdier er det disse to egentlig går inn for, og som de deler?
Både Starmer og Støre går helhjertet inn for det multikulturelle samfunn, som – la oss være ærlige – i praksis har vist seg å være grønt lys for heidundrende utfoldelse av ellevill volds- og drapskultur – herunder uvøren omgang med håndgranater og andre eksplosiver, ran og vinningsforbrytelser, sosial kontroll, tvangsgifte, æresdrap, konedrap, barnemishandling, skamfering av småpikes kjønnsorganer, krav om begrenset ytringsfrihet (bortfall av islamkritikk), insisterende ønske om spesialbehandling i en rekke anliggender, forlangender om respekt for deres pedofile profet og en hel haug andre absurditeter.
Storbritannia er i ferd med å knele under islams åk, vanlige briter har fått nok og kjenner ikke igjen sitt eget land. Noen politikere – også i Starmers eget parti – har tatt hintet og varslet innstramminger, men det kan være seneste laget. Sverige er helt kjørt og er trolig utenfor rekkevidde av rehabilitering. Danmark ligger bedre an og kan sies å være en foregangsnasjon i den svært vriene disiplinen deislamisering.
Hva med vårt land? Vel, ingen tvil om at vi har en statsminister som er svært betatt av muslimer og deres åndsmørke. I 2009 – tre år etter det store karikaturspetakkelet – sa han i et intervju med NRK at det ikke er noen grunn til å advare mot radikal islam i Norge. Han var utenriksminister på den tiden og ytret ønske om å skape “det norske vi”, og i desember 2024 sa han om muslimer her til lands: “De beriker samfunnet vårt på alle nivåer”, som må bety at han – blant mye annet – synes det er greit at unge muslimer praktiserer grov kriminalitet på åpen gåte døgnet rundt.
Støre har store ører og lytter mye … han opplever at EUs varslede innstramming i innvandringspolitikken kan ha noe for seg. Han dilter etter og varsler det samme her i Norge, men vi får se hva det blir til. Erfaringsmessig ingen grunn til å gjøre seg illusjoner.
Imidlertid fint at Norge og Storbritannia går sammen om beredskap og styrkeoppbygging i våre sjøområder, og fregattene vi kjøper fra britene kan komme godt med, i tilfelle konflikt med en ytre fiende, men det hjelper lite.. hvis vi la oss overmanne av indre fiender, som mer enn gjerne vil omdanne europeiske nasjoner til no’ som ligner på en prikk drittlandene de kom fra…
