I går kveld var jeg så ensom at jeg gikk omkring i huset og lette etter meg selv. Jeg fant meg selv ingen steder. Det var stille, så stille at jeg kunne høre en flue bæsje på en bomullsdott.
Det er virustid og noen dør. Andre ligger i respirator og skal også kanskje dø. Mange er livredde for å bli smittet, fordi de er redde for å dø. Gatene er tomme, mange lurer på om verden noen gang blir som den var.
Man bli trist til sinns, men jeg vet hva jeg skal gjøre for å muntre meg opp; jeg entrer nettsiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (ofte forkortet STK).
STKs forskningsvirksomhet er nokså smal og har nok ikke slått gjennom i brede lag av befolkningen, og rapportene blir neppe lest av andre enn enn de som jobber i STK, som stort sett er kvinner.
Jeg pleier søke på forskernes navn. Det gjorde jeg og ble lysere til sinns. Lotta Karin Snickare.

Artig navn og man kan lett forledes til å tro at hun er snekker og bor i Bråkmakargatan… nei, hun har masse utdannelse og en imponerende CV, men det som fanger min oppmerksomhet, er forskningsprosjektet hennes: Female Researchers on Track – FRONT.
Prosjektbeskrivelsen:
The goal with the FRONT project – Female Researchers ON Track – is to find permanently solutions how to improve the female representation in scientific- and leadership top positions within the Faculty of Mathematics and Natural Sciences (MN Faculty) at Oslo university… som oversatt er omtrent slik:
Hvordan øke antallet kvinner i toppstillinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo?
Det fremgår av STKs side at Snickare har forsket på dette siden sommeren 2015, finansiert av Norges forskningsråd. Jeg kan ikke annet enn le litt, og jeg undres på hvordan hun omsider konkluderer, kanskje slik:
Flere kvinner må simpelthen studere realfag og noen av disse må søke ledende stillinger ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.