Verden er en jammerdal, det vet alle som har vært her en stund. Noen dager er verre enn andre. I nattbordskuffen min ligger morfars gamle revolver, en ladd .455 Webley. Den bråker fælt og lager store hull.
I dag tidlig var jeg fristet, jeg var det… jeg åpnet skuffen, men kom til å tenke på tapetet jeg har på soveværelset mitt. Jeg liker det så godt, alltid gjort det.. liker fargene og mønsteret og tenkte det vil bli ganske tilklusset hvis… ja, hvis jeg gjorde bruk av den fæle tingesten.
Jeg må skjerpe meg, tenkte jeg og resonnerte videre: Hva pleier jeg gjøre når jeg er nedfor, føler meg udugelig, ikke er noe for noen og vil jekke opp selvfølelsen noen hakk?
Jeg ble straks i bedre humør da jeg fant det opplagte svaret: Jeg pleier gå inn på nettsiden til det offentlig finansierte Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, forkortet STK, som vel må sies å være en kvinnearbeidsplass – 30 forskere, hvorav fire menn.
Stivt stykke å si at STK driver med høyaktuell forskning og utvikling med sikte på å opplyse brede lag av befolkningen og samtidig stimulere bruttonasjonalproduktet, men dette er pirk – jeg innser det.
Skal vi se, hva har vi i dag, spurte jeg meg selv. Jeg søkte alfabetisk på navn og fikk fort fast fisk: Tone Irene Brekke.
Hun er postdoktor (nei, ikke bedriftslege i Posten) og holder på med et forskningsprosjekt med tittelen: Å sosialisere filosofien: Kjønn og litteratur i britisk romantikk.
Om prosjektet skriver hun:
Prosjektet tar sikte på å revidere oppfatningen av romantikkens kvinnelige filosofers forfatterskap. Tradisjonelt har romantikken vært forstått som en periode som har bidratt til vektleggingen av det mannlige geni. Som en konsekvens av dette, har den moderne feminismens synliggjøringsprosjekt ofte gjentatt denne tilnærmingen og dermed representert kvinnelige filosofer som isolerte tenkere.
Denne prosjektbeskrivelsen ble på STKs hjemmeside publisert høsten 2011 og oppdatert sommeren 2019… det er godt tegn og betyr at Brekke ikke er av den vankelmodige sorten som kaster seg ut i hvilket som helst prosjekt uten å tenke seg grundig om. Det er bra.
Som antydet faller kanskje ikke Brekkes akademiske virksomhet innenfor kategorien anvendt forskning, men æresånøye… underholdningsverdien kan være førsteklasses. Jeg gleder meg overmåte til hennes prosjekt er fiks ferdig og foreligger i tekst… jeg kan nesten ikke vente med å lese…
