Jeg har alltid vært litt harry, og jeg har alltid vært bevisst mitt potensial for å bli mer harry. Jeg har forstått at jeg er disponert… jeg har passet meg, unngått for mye grilling og har aldri tasset omkring ikledd gammel joggedress i mange farger. Viktigst av alt: Jeg har aldri kjørt Ford.
Av alle biler er Ford noe av det aller mest harry. Jeg snakker ikke amerikansk Ford… nei, europeisk Ford, som har en lang erfaring som leverandør av harrybiler til harry nordmenn – mange bosatt i Trøndelag.
Ifjor høst trengte jeg en bil, etter å ha vraket min gamle Peugeot – som ble for dyr å fikse til EU-kontroll. Jeg tastet omkring på finn og lette etter Folkevogn Golf og andre biler i samme segment. Jeg kikket litt på Peugoter og Saaber, som jeg er vant til å eie.
Jeg tastet litt ironisk og fant noen Forder. Jeg måtte le, men sluttet med det da jeg så en Ford Focus med lav kilometerstand. Jeg syntes annonseteksten virket seriøs. Jeg ringte. Selgeren tok telefonen, og i løpet av noen sekunder ble det klart av vi kjente hverandre såvidt. La oss kalle henne Benedicte.
Hun fortalte om bilen. Jeg ble positivt innstilt, men ikke begeistret. Velholdt bil. Service både da og nå for tiden. Vi avtalte at jeg skulle komme og se på den dagen etter.
Jeg hadde således god tid til å tenke. Jeg tenkte at jeg måtte være forsiktig. Ford er og blir harry… og har man først kjøpt Ford… ja, såå… jeg tenkte at det er som å begynne å røyke. Da er det fort gjort å begynne å drikke øl. Har man begynt å drikke øl, er ikke veien lang til cannabis, og har man begynt blåse tjall, er stien bred til LSD, rohypnol, amfetamin… og heroin, og da er det i realiteten over og ut…
Jeg fryktet at en Ford kunne virke på tilsvarende vis, utløse en uendelig rekke harryhandlinger og harrymeninger… først i det små, etterhvert verre og verre og verre…
Vel, jeg dro avsted og så på bilen. Kan ikke nekte for at jeg likte den. God å sitte i, passe stor, hengerfeste, pent brukt, god å kjøre, ikke no’ kødd. Benedicte var tillitsvekkende og blid. Jeg ble nok litt forført, både av Benedicte og bilen, Syntes ikke bilen var så harry, mer tantete – kanskje litt homo. Jeg kjøpte den. I bagasjerommet lå en rød caps.
Siden har jeg vært meget påpasselig. Jeg vet jo at Ford er Ford – uansett modell. Det gikk bra lenge, men rett før påske var jeg innom en Fretex-butikk ikke langt fra der jeg bor. Ville kjøpe noen billige krimromaner. Jeg vet ikke riktig hvordan det gikk til, men jeg forlot butikken uten bøker, men med en joggedress i mange rare farger – lilla, gult og grønt. Kroner 59,90. En grilldress. Jeg ble helt paff. Jeg har aldri noen gang vært inne på tanken om å skaffe meg noe slikt…
Jeg var ganske rystet og satte meg inn i Forden. Må si jeg var nokså matt. Nesten overnaturlig med sånne Forder, tenkte jeg. Er det virkelig mulig at en bil kan endre ens personlighet? Jeg tenkte lenge på dette og svarte meg selv et rungende ja. Jeg hadde også merket meg andre ting, jeg hadde begynt å drikke mer.. jeg fiser og raper og banner og onanerer i hagen og pisser hyppigere i hekken til naboen etter at jeg kjøpte den jævlige bilen.
Jeg er blitt mer uvøren språklig sett, både muntlig og skriftlig. Jeg husker også at jeg syntes det var digg at Per Sandberg ble satt inn som justisminister etter Listhaug, og jeg har begynt å like D.D.E., Kenny Rogers, TV3, president Trump og bobiler. Jeg har vurdert å la det gro koteletter på kinnene mine, jeg leser Morgan Kane, og i år blir det trolig charter til Gran Canaria. Det står nå tindrende klart for meg: Denna Forden har endra meg raddikalt … ogjeghakkepælmagrilldressen. Fy faen med fett på…
