En drøy uke etter fregattkræsjet uttalte sjefen for Sjøforsvaret, Nils Andreas Stensønes, at han var helt uvitende om hva som gikk for seg ombord på KNM Helge Ingstad. Ikke så underlig, han hadde nemlig ikke gjort forsøk på å finne ut av det. Han sa til NRK:
“Vi har valgt å ikke spørre personellet, fordi vi ikke vil påvirke dem. Selvfølgelig forteller de til våre psykologer og prester. Men de har taushetsplikt, så de forteller det ikke videre.”
Vanskelig å forstå dette annerledes enn Forsvarets ledelse ikke kommer til å gjøre noe aktivt for å få rede på hva som forårsaket tapet av firemillardersfregatten. Stensønes er ingen nysgjerrigper, ikke så veldig vitebegjærlig; han velger å overlate denne kunnskapen til representanter fra Norsk psykologforening og Presteforeningen… der blir den og kommer ikke videre.
I dag publiserte Havarikommisjonen en foreløpig rapport der det fremgår at sjøfolka på KNM Helge Ingstad ikke sanset forskjellen på landfast installasjon og et tankskip i bevegelse – til tross for de var langt fra land.
Om dette sier marinesjef Stensønes:
” Det er alltid vanskelig også se, hvis det er mye lys, å skille ut hva som er de ehh… hva som er hva… ehh, men i dette tilfellet her har ikke vi noe kunnskap ut over det Havarikommisjonen har.. så jeg vil ikke spekulere i dette konkrete tilfellet.”
Så spør journalisten fra NRK Dagsrevyen:
“Så dette var nytt for dere, også?”
“Det var nytt for oss, også.”
Selvsagt er dette nytt for Stensønes. Han har jo overlatt hele mannskapet til et trøste- og bæreteam av prester og psykologer, formodentlig fordi besetningsmedlemmene er å betrakte som sarte og tandre alpefioler, som har lett for å gråte hvis de får ugreie spørsmål.
