Jeg driver ikke med bokanmeldelser, har ikke nødvendig kompetanse, men nå kan jeg simpelthen ikke la være. Angjeldende bok er rystende lesning, en vederstyggelig trykksak med tittelen: FITTER
Ja, du leste rett. Tittelen er direkte oversatt fra originalspråket, som er spansk.
Spansk er også forfatteren, Juan Manuel de Prada. En sjofel og tarvelig fyr, han må jo være helt pervo og man må undres over hvor syk det går an bli. I forsøk på å mildne denne svinaktigheten, så si intellektualisere den, studerte han jus mens han skrev boken i 1995, men alle vet at det over tid er henimot ulaseggjørlig å tilsløre altoppslukende og manisk interesse for kvinnens vulva og alt dertil. Uttrykt på en annen måte: En gris er en gris.
Boken består av henimot 160 sider hvorpå trykket 54 små historier som i dannelsens navn ikke er til å nevne; hva skal man si om titler som Søvngjengerskens fitte, Linedanserinnens fitte, Oberstinnens fitte og Fitter i likhuset…
Man blir helt forferdet. Dette er en advarsel mer enn bokkritikk, men heldigvis er denne boken så gammel at den ikke lenger er hyllevare hos bokhandlerne. Ettersom mobiltelefonen min ikke virket etter at den ramlet i dass, måtte jeg til fots oppsøke nærmeste bokhandel som er 5.5 kilometer unna, tilbringe tid i lang kø, men omsider fikk jeg snakket med en ekspeditør som måtte rote litt i datamaskinen sin og ta noen telefoner før han bragte på det rene at boken kunne skaffes, i norsk utgave fra Spartacus Forlag – med leveringstid tre dager.
En påkjenning å lese denne motbydelige boken, men man kan jo ikke advare mot litteratur man ikke har lest… det skulle tatt seg ut.
