AUF-leder Astrid Hoem gikk hardt ut mot Trond Giske i Debatten i går og ga ham en god del av skylden for Arbeiderpartiets rekordlave oppslutning på 16,9 prosent. Hun begrunnet påstanden med at Giske er og har vært begrensende for AUFeres ytringsrom.
Altså: Unge AUFere har ikke turt og tør ikke snakke åpent om politikk, fordi Trond Giske eksisterer.
Man må nesten undres på hva Hoem mener … er Giske så fæl at AUFere er redd ham, og frykter at han – hvis han får ytterligere makt i Arbeiderpartiet – skal føre klåfingrene sine oppunder skjørt og ta grepa tak om uskyldige AUF-pikers vulvaer? Frykter hun at Giske skal komme tilbake og fortsette der han avsluttet, slik som antydet her?
Jeg tror denne illustrasjonen er ganske treffende. Lite tyder på at Giske noen gang fikk ballen i mål i sin tid som AUF-leder og senere statsråd og nestleder. Han tafset litt hist og her, men ble stort sett avvist og ingen har rapportert om hverken voldtekt, eller forsøk på det.
Kan det være andre grunner til AUFeres fryktsomhet? Vel, Arbeiderpartiets unge politikere tilhører den såkalte Z-generasjonen, av noen benevnt snøfnuggenerasjonen, som antyder ustabilitet og vankelmodighet lignende snøkrystallers svært lettpåvirkelige ferd mot bakken.
En kjent sak at z-folket – eller det gåtfulla folket, som noen kaller det – er oppvokst med overbeskyttende og veldig forståelsesfulle foreldre. Svært få har noen gang sett et Z-barn sykle uten hjelm og knebeskyttere, eller klatre i et tre.
Z-barna vokste opp med lekeplasser med mykt og fjærende gummiunderlag. De er svært sensitive og har i voksen alder veldig lett for å bli deprimerte og ute av seg.
De får aldri flis i finger’n, men om de får det, spiser de masse smertestillende og tar tilhold i sengen. De oppfatter meningsmotstanderes ytringer som smertefulle fornærmelser og går helhjertet inn for scenenekt.
Kan det simpelthen være slik at disse unge menneskene ikke er rustet for offentlighet, at de rett og slett er noen puslinger, som bør finne seg annet å gjøre enn politikk? Kan godt tenkes, det..