EN PROGNOSE

Jeg skal på date i kveld. Stedet er en kafé i byen der jeg bor. Tidspunktet er 19.00. Jeg kjenner ikke damens navn, men la oss kalle henne Birthe. Jeg vet imidlertid at hun er blond med raff sideskill og rufset lugg hvorigjennom hun kanskje siler inntrykkene og forrykker virkeligheten litt.


Jeg synes det er artig å utarbeide prognoser, begynte allerede som barn. I 6. klasse på barneskolen lagde jeg en prognose om hvor godt en ny vikarlærer ville like meg på slutten av dagen. Jeg fikk helt rett – han likte meg ikke i det hele tatt.
Den 8. november 1989 utarbeidet jeg en prognose om Berlin-muren. Jeg forutså dens fall, før eller siden. Jeg fikk rett.
Siden har jeg laget mange prognoser om ulike saker og ting. Lenge siden sist, men jeg føler at jeg ennå har grepet, og jeg går ikke av veien for å lage enda en prognose – om kveldens date.
Etter innledende håndtrykk og litt forskjelligartet småprat om mindre enn lite, har jeg grunn til å tro at dialogen fortsetter omtrent slik:
– Jamen er du kjekk, Torjus.
– Vel, sant å si har jeg hørt det en rekke ganger før, men jeg har aldri lagt nevneverdig vekt på det.
– Det burde du gjøre.
– Ålreit, jeg saksbehandler alle imperative innspill så grundig jeg kan. Jeg lover å komme tilbake til saken ved senere anledning.
– Jo før, desto bedre. Det beste jeg vet er analytiske menn som har rede på hva de prater om og ikke prater om det de ikke har greie på. Det  betyr vel at du prater ganske mye?
– Vel, ja… jeg prater litt.
– Det skjønner jeg godt. Skal vi dele en flaske rødvin? Eller skal vi simpelthen bestille halvlitere? To hver, så har vi en stund?
– Prima idé.
– Det med rødvin var forresten en spøk. Skikkelige mannfolk drikker ikke rødvin, ikke jeg heller, sa hun og hentet opp fra håndveska en rød leppestift som hun rutinert feide over leppene.
Jeg kunne ikke la være å like smilet hennes som var så bredt at det nesten delte ansiktet i to.
– Hva synes du forresten om rumpa mi? Jeg så at du smugtittet på den i sted.
– Vel, Birthe… jeg kan ikke huske det. Det må ha vært et såkalt strøblikk.
– Strøblikk?
– Ubevisst øyebevegelse utløst av ingenting, eller av iøynefallende objekt i rørsle.
– Det du mener å si, er at du liker rumpa mi?
– La meg si det slik.. jeg ikke noe imot den…

Nei, faen.. klokka er 18.38. Jeg rekker ikke ferdigstille min prognose. Jeg må bare løpe avsted. Kan jo ikke komme for sent. Det tar seg ikke ut. Go’ kveld, forresten…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg