GUDS GLIPP

La oss si at Gud en dag for cirka 1400 år siden kjedet seg litt samtidig som han syntes alle barna hans der nede på jorda oppførte seg overmåte dårlig. Han var sint, men la oss si at Gud har humor – undertiden infam og svart. La oss si at arbeidsspråket i himmelen på den tiden var engelsk, og at Herren satt på favorittskyen sin og drakk gin & tonic, tenkte sitt og konkluderte således:
Let’s give ’em a fucking hard time, let’s kick some asses.
Han luftet ideen for sin sønn Jesus, som sa:
– Pappa, nå må du holde opp. Det får være grenser..
– Har du glemt at mine veier er uransakelige?
– Men faen..
– Hva sa du!
– Ehhh… sorry, men du synes ikke dette er i drøyeste laget, da? Dette er noe djevelen kunne ha pønsket ut.
– Tviler du på faren din?
– Neida, jeg bare…
Gud knipset i fingerne. En liten gnist oppsto, den ekspanderte til en tennisballstor ildkule som raste avsted. Jesus sa til pappaen sin:
– Gudbedre…

Ildkulen akselererte til hastighet over lysets. Nesten ingen tid medgikk før den traff ørkensand et sted på den arabiske halvøya. Den rikosjetterte, fløy et par kilometer og sneiet hodet til en mann som strevde med å få sin dovne kamel på beina. Han hørte et sus, kjente lufttrykk og noe varmt som vokste og este inni i hodet hans.
Han besvimte og ramlet omkull.
Først dagen etter våknet han. Kamelen hans var borte, men det registrerte han ikke; han kunne ikke huske noen kamel. Denne mannen var ikke den han var. Han var en annen.
Etter å ha tumlet forvirret omkring i ørkensanden en stund, hørte han plutselig seg selv si høyt og tydelig:
– Jeg er Muhammed. Jeg er Muhammed!!!
Før solnedgang hadde han det hele klart for seg:
Jeg er den eneste sanne profeten i hele verden. Jesus er bare en svindler og en kødd. Det er jeg som er… sannheten. Jeg er altet. Alt og alle.
Ettersom han ikke hadde så god fantasi, brukte han det siste uttalte ordet til å forme navnet til sin gud: Allah.
Muhammed som ikke husket noe av den han var før, var svært tilfreds. Han hadde en plan:
Jeg skriver en bok med hellige tekster og later som om det er Allah som har overlevert alt til meg. Jeg kan slå meg løs og skrive hva det skal være, eksempelvis at det er grei skuring å knulle småjenter, for det liker jeg så godt. De som protester på det, hugger jeg hodene av – slik at de får seg en lærepenge.
Han hadde en slags fornemmelse av å ha beholdt noen egenskaper han hadde før: Aggresjon, egenrådighet og retthaveri.
Bra, da bli jobben lettere, tenkte han. Jeg kjenner dessuten mange av min støpning, og alle har skarpslipte sabler som med bare ett hugg skiller hode fra kropp.
– Fett, sa han høyt til seg selv. Her gjelder å tenke stort.
Muhammed var svært høy på seg selv da han tasset avsted i sanden – i skjerpende retning Mekka…

4 kommentarer
    1. Det er noe dritt med de der ildkulene som overgår lyshastigheten, ass, for da er de jo nærmere treffpunktet, enn de ser ut til å være, hvis lyset dens i det hele tatt rekker frem (og synliggjør den) før de treffer (hehe)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg