Griseflaks at politiet var tilstede da Lars Thorsen tente på Koranen i Kristiansand forrige helg. Ellers kunne det gått slik:
Ble ganske mye baluba av den brannen, som varte i ca. 10 sekunder. Alle de 1,4 milliarder muslimene i verden er skikkelig krenket og fornærmet, og vi må være glade for at ingen har satt fyr på Norges ambassader og konsulater rundtforbi nede i Midt-Østen.
Norges ambassadør i Pakistan, Kjell-Gunnar Eriksen, måtte i sakens anledning inn “på teppet” i Pakistans utenriksministerium for en prat med utenriksminister Shah Mehmood Qureshi.
Mange tror kanskje at Eriksen fikk masse kjeft av Qureshi som snakker norsk ganske godt, men jeg har kontakter i diplomatiet og har således innsideinfo. Møtet skal ha foregått omtrent slik:
– Hei, Kjell-Gunnar… hyggelig.
– Like måte, bra med familien?
– Helt fint… sett deg ned. En drink?
– Er paven katolikk, sa Eriksen og Qureshi hentet fra en skrivebordsskuff en halvfull flaske Talisker single malt. Han helte raust i to glass.
– Ja, det var denne brenningen av Koranen oppe hos dere. Vi må nesten late som om vi reagerer sterkt, og du må gå litt rundt på teppet der, slik at vi kan si at du har vært innkalt på teppet, sa Qureshi og pekte på et teppe liggende foran en bokhylle fire-fem meter fra de to, foran en bokhylle.
Ambassadør Eriksen hadde ikke lagt merke til det. Han reiste seg og stabbet bort til teppet, betraktet det og ble helt betatt.
– Gå litt på det, sa Qureshi.
Eriksen gjorde det og brøt regelen om aldri innlede tilløp til teppehandel i embedet:
– Flott, nydelig. Hvor er det fra?
– Ehh… Afshar. Iran.
– Enestående. Nomade?
– Jepp, og antikt.
– Utsøkt, jeg elsker geometriske mønstre.
– Ja, det er fint.
– Vil du selge?
– Er du gal, Kjell-Gunnar.. det er statens eiendom.`
– Jeg gir deg 10 000 norske.
– Hahahaha.. spøkefugl, ingen hadde solgt det teppet der for mindre enn 40 lapper.
– Jeg kan strekke meg til 14 000.
– Typisk vantro, en ekte muslim hadde gitt 35 000 uten videre snikksnakk.
– Vel, jeg er jo ganske godt integrert her i landet, og jeg respekterer profeten.
– Hahahha.. vel, vi sier det, men jeg skal være grei… vi kan si 30 000. Det er siste ord i den saken.
– Synd, jeg hadde kunnet gi 16 000 kroner, men men… det finnes jo andre tepper..
– Ikke som dette, det er unikt og over 100 år gammelt. Det skal ha tilhørt Abdülhamit 2 og ble gjenfunnet i Istanbul i 1922, etter å ha vært på avveie i mange år.
– Den nådeløse sultanen?
– I det osmanske riket, ja. Det var bønneteppet hans
– Du tuller ikke med meg nå, Shah?
– Stoler du ikke på meg?? Han ba sjelden, teppet er som nytt.
– Hehehehehe…
– Jeg skal være grei. Du får det for 25 000.
– Hmmm… 20 000, rett i klypa her og nå.
– Du er knallhard, Kjell-Gunnar. Du får det for 23 000, ikke et øre mindre.
– Tja, tuklete tall det der. Jeg tror vi sier femogtjue, min venn. Rett i labben og ferdig med det.
– Du er en mann etter mitt hjerte, Kjell-Gunnar.
– Gidder du ta det med deg i kveld, for du kommer vel i den mottagelsen? Det blir gøy, mye mat og alt du vil drikke.
– Klart jeg kommer. Kona gleder seg, hun har kjøpt ny kjole for anledningen.
– Ypperlig, da ses vi..
– Men Kjell-Gunnar… diskresjon. Dette må aldri komme ut. Tenk deg avistitlene… ambassadør kjøper teppet han ble innkalt på…
– Hahahahha… nei sånn vil vi ikke ha det. Min munn er låst til evig tid.
– Utmerket, Kjell-Gunnar.. da ses vi i kveld. Gleder meg..
