Jeg ække no’ fruktfat. Aldri vært det, bortsett fra da jeg var baby. Moren min sa alltid at jeg var den aller peneste gutten på fødeavdelingen … til og med penere enn alle pikebabyene der.
Mødre er ikke uhildet i slike anliggender. De er snille og gode, og mamma fremholdt dette finsnakket i alle år og gikk sjelden av veien for å fortelle hvor staut og god en gutt jeg var, og etterhvert mann. Ikke rart jeg ble hardkokt mammadalt fra første stund og fortsatte med det helt til hun for døde for et drøyt dusin år siden.
En god stund siden noen sa noe fordelaktig om mitt utseende. Jeg kan ikke huske sist gang, og det er jo grenser for hvor lenge en mann kan leve på reminisenser av morskjærlighet, men jeg har noen triks. Jeg ser meg aldri i speilet, går fort forbi butikkvinduer og tar aldri selfies. Bærekraftige tiltak, dette … som opprettholder forestillingen om at jeg til forveksling ligner Brad Pitt.
Denne lille illusjonskunsten har tjent meg vel i mange år, og i dag … ja, i dag fikk jeg meg litt av en opptur. Ja, jeg gjorde det; henimot ulaseggjørlig å fjerne seg helt fra det som skrives hist og her i ymse publikasjoner og nettsteder, deriblant Facebook, hvori en lenke fra TV2: Får sterk kritikk for uttalelse, illustrert med bilde av en eiendomsmeglerpen, ung mann med tilbakestrøket saltvannssveis og tattiser på venstre overarm, en av våre aller nyeste kjendiser i realitybransjen: Christian Brennhovd.
Nysgjerrig. Jeg tastet litt og fant et svart rektangel på høykant, hvorpå: Følsomt innhold. Denne videoen kan virke opprørende for noen.
Nederst: Se likevel
Jeg tenkte at jeg er jo tørr bak øra og tåler en trøkk. Jeg trykket Se likevel
Brennhovd i et podcaststudio:
– Jeg har skjønt at ingen gutter er stygge. Det eneste du må gjøre er å begynne å trene. Da har du gjort alt, og jeg kødder ikke. Vær trent. Spis sunt. Ta av deg kroppsfett. Jenter er stygge. Gutter ække stygge. Det ække kødd, liksom.
Podcastverten: – Hva må jenter gjøre for å bli pene, da … hvis de er stygge?
– De må bare dra til Tyrkia. Det vet jeg alt om…
Min erfaring med spebarn er at det lar seg ikke gjøre å kjønnsbestemme dem før de er opptil flere år gamle. For noens vedkommende aldri. Men det er jo en digresjon, poenget her er et jeg selv alltid har vært vakker av utseende på en nærmest uforskammet måte, slik at jeg kjenner meg ikke igjen i dette med å gjemme speilet og så videre, for meg handlet det om at jeg måtte kaste alle speilene fordi jeg bodde sammen med noen som alltid la dem ned i vannrett og brukte dem til å hugge opp og fortære kokain, som jeg personlig ikke kan fordra. For noe jævelskap.
Tja, noen av oss slipper unna med sjarm og selvtillit. 🙂