VEEELDI’ MORSOMT, MÅ JEG SI…

Sist helg fikk jeg middagsinvitasjon. Det skjer sjelden, det går flere år mellom hver gang. Kunne ikke si nei. Ville ikke det, heller.  La oss kalle henne Marie, ettersom det er en del av navnet hennes. Jeg satte meg i bilen og kjørte fire-fem mil sørover til den lille kystbyen der hun bor. Hun ble glad for en bukett hvite roser og skjenket gin/tonic i store glass. Hun var gla’ for å se meg. Gjensidig.
– Skal bare lage en saus, så er maten klar, sa hun.
Maten var god. En lengestekt kylling, mør og fin. Båtpoteter og løk og andre gode saker. Sausen var førsteklasses, tyktflytende og meget fet. Maries hjemmebryggede øl i glassene.
Ettersom jeg nesten ikke hadde spist den dagen, spiste jeg mye. Marie spiste også godt og snakket slik hun pleier, med halve setninger. Det liker jeg godt.
Is til dessert, med masse eggelikør. Jeg forsynte meg to ganger.
– Godt?
– Prima, sa jeg.
Etterpå ville Marie spille scrabble. Jeg var litt skeptisk, mange år siden jeg hadde spilt, og jeg husket godt hvor sur jeg ble de få gangene jeg tapte. Jeg har aldri næret prestisje hva brettspill gjelder, men scrabble er annerledes. Jeg kjente litt prestasjonangst da Marie hentet spillet og foldet brettet ut på bordet.
Hun tok ledelsen, og jeg tenkte at jeg måtte skjerpe meg, men det var ikke så lett. Hva gjør man med ordet HÆRFØR?


– Ingenting som heter det, Marie.
– Hvorfor ikke… det kan bety at soldater er klare til strid og i stand til å danne en slagkraftig hær.
– Aldri hørt om det. Tror ikke det står i ordlista.
– Men er det ikke fint, da.. tenk litt på det, sa hun og skjenket mer børst i glassene våre. Hun smilte og skrudde sjarmen på full styrke og satte opp håret sitt, slik at hun ble enda penere.
– Ok, sa jeg og sa at ordet ikke var så verst, og at det kanskje kunne gå under kategorien nyord.
– Takk, sa Marie og håvet inn poeng.
Jeg holdt en mer nøktern spillestil, det kastet ikke av seg mange poeng.
– Hææch.. det er ingenting som heter REVSNÅLA. Skjerp deg, Marie!
– Ei rar revetispe som liker å gjøre ting på sin egen måte og ikke gidder høre på revemannen sin i alt og ett…
Hun smilte slik bare Marie kan, hun dultet borti meg. Jeg drakk en stor slurk GT.
– Det blir 14 poeng, opplyste hun, og jeg merket at jeg begynte å bli grinete.
Jeg forsøkte å ta henne igjen, men forspranget var for drøyt.


Hun vant så det suste, og jeg forsøkte å ta det med godt humør. Lyktes ikke så godt med det. Klokken var blitt mye og jeg sa:
– Jeg gidder faen ikke ligge med deg. Jeg overnatter på sofaen.
Marie lo, mye høyere og mye lenger enn jeg har hørt henne før.
– Hva faen er det du ler av ‘a?? HÆÆÆ???

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg