Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i dag, omtrent ved middagstider:
– Skikkelig fært med denne skytingen nede i Australia, tenker jeg. Tenk å skyte på helt uskyldige menneske på en strand. Over ti drepte.
– Åja … ja, jeg hørte om det.
– Jøder som feiret hanukka og ante fred og ingen fare, på en måte. En av gjerningsmennene er visst pakistaner… og .. ja, pakistanere er jo vanligvis muslimer.
– Jeg har sett bilde av ham. Er ikke så sikker.

– Tenk deg om. Hvem i Australia er det som har vært undertrykt i flere hundre år av hvite mennesker, og som har grunn til å være fortvilet.
– Hææ?
– Urbefolkningen, aboriginene. Ja, han ligner på en aborigin som nettopp har vært hos frisøren og barbert seg, tenker jeg.
– Men…
– … til slutt har det blitt for mye, på en måte. En dråpe for mye, så å si. Så har han fått med seg en kamerat og gått til aksjon. Det er forståelig, tenker jeg.
– Men det var jo jøder som ble drept. Jødene har vel ikke undertrykket aboriginene?
– Kanskje ikke, men de er hvite og skytterne trodde det var hvite australiere.
– Men det var hanukka.
– Aboriginene vet ikke når det er hanukka. De fleste ikkejøder vet ikke hva hanukka er. Ikke jeg heller, men det er visstnok en høytid.
– Det er jo helt..
– … husk at de stakkars aboriginene ikke er inkludert i det australske samfunnet og mange av dem kan ikke lese og skrive, men de kan føle undertrykkelse. Du må ikke se på disse handlingene som terror, men som et fortvilet rop om hjelp.
– Man hva med …
– … også er det helt typisk at muslimer får skylda. Det er alltid sånn, tenker jeg.
– Men…
– .. og forresten .. hva skulle alle de menneskene på en badestrand å gjøre. Det er jo vinter og snart jul…

Det sies at Winston Churchill skal ha ytret dette da han en gang så sin politiske rival, labour-lederen Clement Attlee, ankomme i drosje: En tom taxi stanset og ut steg Clement Attlee.
WC er forlengst henfaren, men om han hadde vært i levende live, hadde han torsdag i forrige uke kanskje levert en like giftig og utsøkt fornærmelse idet statsminister Jonas Gahr Støre ankom 10 Downing Street og steg ut av en svart bil, i anledning signering av utvidet forsvarssamarbeid mellom Norge og Storbritannia.
Keir Starmer tar imot Støre og sammen setter de seg ned ved peisen i White State Drawing Room, med invitert presse tilstede.
Støres første besøk i den britiske statsministerboligen, dette. Stivt smil og kanskje litt svimmel, forfjamset av å finne seg selv i bygningen som har tjent som statsministerbolig siden 1735, hvori Winston Churchill i perioden 1940-45 satt og drakk Pol Roger-champagne av svære glass, røkte lubne sigarer og la planer om hvordan banke dagslyset ut av nazistene på den andre siden av Den engelske kanal.
Det faller seg naturlig for en politiker av Starmers lille format å pynte seg med store ord og således håpe på anerkjennelse som betydningsfull statsmann. Med Støre ved sin høyre side – sittende ytterst på stolen og beina småpikelig anbragt – snakker Starmer om britisk-norsk sikkerhetssamarbeid og sier at Norge og Storbritannia tenker og handler likt og:

Støre sitter og nikker og nikker og nikker og er hjertens enig, men noe skurrer.
Samme verdier? Hvilke verdier? Vel, fort gjort å tro at Starmer har i tankene antikkens idealer, 1700-tallets opplysningstid og senere utvikling av moderne, demokratiske prinsipper, herunder alminnelig stemmerett og ytringsfrihet, men man må ikke la seg bløffe av en mann med et så tomt blikk som Starmers, av noen tolket som tegn på svake mentale funksjoner.
Anyway, det er forskjell på ord og gjerninger. Starmer har helt siden han tiltrådte statsministerposten i fjor sommer tilført landet en solid dose mennesker som holder Koranen og profeten Muhammed høyt hevet over vestlige verdier og britiske lover.
I løpet av dette årets første åtte måneder kom de i et antall av rundelig regnet 28000. Illegale immigranter i småbåter over kanalen, straks etter installert i hoteller og vartet opp som de var turister fra California … og nåde de britene som protesterte og påpekte av mange av disse nyankomne etter bare noen dager i det nye landet bega seg ut på gater og streder for å finne seg en britisk pike å voldta, eller et forsvarsløst offer å rane … og politiet – som til punkt og prikke følger ordre fra sentrale myndigheter – etterforsker heller småbarnsmødre som på sosiale medier skriver kritiske ytringer om disse avsindige tilstandene enn å opprettholde lov og orden blant de nyankomne fra land som president Trump nokså treffende benevner shithole countries. Hertil kan godt nevnes 108 millioner pund (1,4 milliarder kroner), den månedlige kostnaden for kost og losji og klær og stæsj for disse immigrantene i 2024 og -25 (Reuters).
Statsminister Støre nikker med jevne mellomrom til statsminister Starmers lille forelesning om verdier, som om han satt på første rekke i et klasserom med streng lærer ved kateteret.
Nåvel, hvilke verdier er det disse to egentlig går inn for, og som de deler?
Både Starmer og Støre går helhjertet inn for det multikulturelle samfunn, som – la oss være ærlige – i praksis har vist seg å være grønt lys for heidundrende utfoldelse av ellevill volds- og drapskultur – herunder uvøren omgang med håndgranater og andre eksplosiver, ran og vinningsforbrytelser, sosial kontroll, tvangsgifte, æresdrap,  konedrap, barnemishandling, skamfering av småpikes kjønnsorganer, krav om begrenset ytringsfrihet (bortfall av islamkritikk), insisterende ønske om spesialbehandling i en rekke anliggender, forlangender om respekt for deres pedofile profet og en hel haug andre absurditeter.
Storbritannia er i ferd med å knele under islams åk, vanlige briter har fått nok og kjenner ikke igjen sitt eget land. Noen politikere – også i Starmers eget parti – har tatt hintet og varslet innstramminger, men det kan være seneste laget. Sverige er helt kjørt og er trolig utenfor rekkevidde av rehabilitering. Danmark ligger bedre an og kan sies å være en foregangsnasjon i den svært vriene disiplinen deislamisering.
Hva med vårt land? Vel, ingen tvil om at vi har en statsminister som er svært betatt av muslimer og deres åndsmørke. I 2009 – tre år etter det store karikaturspetakkelet – sa han i et intervju med NRK at det ikke er noen grunn til å advare mot radikal islam i Norge. Han var utenriksminister på den tiden og ytret ønske om å skape “det norske vi”, og i desember 2024 sa han om muslimer her til lands: “De beriker samfunnet vårt på alle nivåer”, som må bety at han – blant mye annet – synes det er greit at unge muslimer praktiserer grov kriminalitet på åpen gåte døgnet rundt.
Støre har store ører og lytter mye … han opplever at EUs varslede innstramming i innvandringspolitikken kan ha noe for seg. Han dilter etter og varsler det samme her i Norge, men vi får se hva det blir til. Erfaringsmessig ingen grunn til å gjøre seg illusjoner.
Imidlertid fint at Norge og Storbritannia går sammen om beredskap og styrkeoppbygging i våre sjøområder, og fregattene vi kjøper fra britene kan komme godt med, i tilfelle konflikt med en ytre fiende, men det hjelper lite.. hvis vi la oss overmanne av indre fiender, som mer enn gjerne vil omdanne europeiske nasjoner til no’ som ligner på en prikk drittlandene de kom fra…

Min eneste venninne i hele verden – den uforlignelige Gitte – ringte for en halvtime siden, og når Gitte ringer, løfter jeg telefonen. Ja, jeg gjør det.
– Næmen, er det den jenta… hyggelig.
Gitte er ikke den som spiller tid med snikksnakk:
– Fått med deg noen NRK-nyheter i dag?
– Ehhh..
-Tenkte med det. Jeg er hjemme med syk mus. God tid til å fordype meg i NRKs nyhetsformidling
(Til orientering: Min venninne Gitte er den eneste kvinnen jeg kjenner som av arbeidsgiver er innvilget fri i menstruasjonsperioden, fra første til siste bloddråpe.)
Gitte:- Som du kanskje vet, har noen land meddelt at de ikke vil stille med artister til neste års Eurovision, ettersom Israel skal være med.

– NRK får kritikk for ikke å bli med på boikotten, men i Dagsrevyen i går sa kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen at hun ikke tror på boikott og at det er om å gjøre å være prinsipiell
– Når begynte du å interessere deg for EurovisIon.. nærmer deg overgangsalderen?
– Ikke vær frekk. Jeg gir faen i Eurovision, men jeg lyttet videre til Haugen og vet du hva hun sa?
– Aner ikke.
– Jeg siterer: Vi har vært veldig opptatt av at NRK er en offentlig finansiert allmennkringkaster, vi rapporterer og informerer om det som skjer i verden og vi tar ikke stilling, vi tar ikke side, og vår uavhengighet er fundamentet for at vi skal kunne levere på vårt oppdrag.

– Kjent stoff.
– I dag formiddag bragte NRK – ved reporter Arne Fosland – en reportasje fra Minneapolis i Minnesota. Der bor USAs største opphopning av somaliere, som frykter Trump og innvandringspolitiet ICE. Bystyrerepresentant Jamal Osman sier til NRK at ICE er etter dem hele tiden. Det føles som en krigssone, sier han. Folk tør ikke forlate hjemmene. Fosland nevner ikke med ett ord årsaken til at Trump-administrasjonen er grinete. Det er dokumentert at det somaliske miljøet i Minnesota ved triksing med velferdsmidler har tusket til seg over én milliard dollar av skattebetalernes penger. Stor skandale. Det utelukkes ikke at noen av disse penga er overført til terrorgruppen Al-Shabaab i Somalia, men dette vil ikke NRK informere om, man vil jo ikke støte muslimer. Det vet reporter Arne Fosland.
– Blitt nyhetsjunkie?
– Bare når jeg blør, men det er mer. Hørt om Marianne Riddervold?
– Ehh..
– … forsker i NUPI. En hyppig gjest i NRKs nyhetsstudio. Hun pleier levere etter avtale, for å si det sånn. I dag snakket hun om Ny nasjonal sikkerhetsstrategi, utarbeidet av Trump-administrasjonen. I den uttrykkes frykt for sivilisasjonskollaps i Europa, forårsaket av masseinnvandring fra land mange av oss ikke liker så godt og fallende fødselsrater i den opprinnelige befolkningen. Utvisking av europeisk identitet og skamfert selvfølelse.
– Henimot spot on.
– Riddervold sier videre at USA frykter det kan utarte til at Europa slutter å være Europa og at grunnlaget for NATO-traktaten smulder hen og blir borte.
– Sa hun no’ om islam?
– Hun sa ikke ordet islam, men hun sa … jeg siterer: Så det er jo helt klart en rasistisk undertone her.
– Ganske vanlig å sette likhetstegn mellom faktabaserte ytringer og rasisme. Har du mer?
– Njaa.. bare den daglige dosen om Hamas og Israel. NRK rapporter at 360 palestinere skal ha vært drept siden 10. oktober.
– Kilden er palestinske helsemyndigheter?
– Som jo er Hamas. Tallet får støtte av FN, og der er jo Francesca Albanese, FNs spesssialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Gaza og på Vestbredden.
– Hardkokt jødehater?
– Det hevdes fra mange hold.
– Har du mer?
– Niks, det var det.
– Når omtrent kan du begunstige meg med neste nyhetsanalyse?
– Vel, syklusen min er regelmessig og forutsigbar… men nå må jeg faen meg legge på. Det lekker.

Ettersom jeg ikke abonnerer på Aftenposten, leser jeg avisen bare av og til og knapt nok det… men her forleden stablet omstendighetene seg således til at jeg kunne legge labben på papirutgaven datert 26., denne måneden.
Artig med papiraviser. De er anvendelige på flere måter, eksempelvis opptenning i vedovn, eller som dopapir .. hvis man har glemt å kjøpe ruller i butikken og ikke har for hånden en gammel og utvasket T-skjorte som lett lar seg rive opp i passende stykker og straks etter avhende i restsøppelbeholderen.
Nåvel, jeg åpnet avisen og fikk blikk på en kommentar, under tittelen Det norske nederlaget, nedtastet av Harald Stanghelle, norsk presses gran’ ol’ man, som sjelden skriver noe som noen vil kategorisere som tant og fjas, eller verre.
Stanghelles skrivende stund er 26. november, og under første mellomtittel lar han oss ikke glemme samme dato i 1942, da 529 norske jøder ble ført ombord i D/S Donau. Klokken 14.55 la skipet ut fra Amerikalinjens kai, utstikker 1. Mot sør. Ankomst Stettin fire dager senere. Dernest tog videre, til gasskamrene i Auschwitz-Birkenau. Bare ni av passasjerene overlevde.
Stanghelle nærer bekymring, på vegne av våre jøder. Han advarer oss, minner oss om hva jødehat kan utløse. Han risser opp nåtidig jødeliv:
“Noen er truet. Andre mobbes. Og altfor mange må skjule jødiske symboler i et preventivt selvforsvar. Det er farlig å gå med kippa på Karl Johan. Et smykke med davidstjerne rundt halsen kan utløse vold i et klasserom. Dette er norsk virkelighet anno 2025.”
Stanghelle frykter at “holocaust er på vei ut av det kollektive synsfelt.” Det er omtrent her i teksten Stanghelle kommer litt ut av kurs, hvis man skal være litt pirkete. Han påpeker at noen – uten å nevne Palestinakomiteen – tillyste propalestinske demonstrasjoner på selveste dagen for markeringen av Novemberpogromen, 9. november 1938, da Hitler-regimet ga carte blanche for drap på tyske jøder, hypervold, ødeleggelser av mange tusen forretninger og nedbrenning av drøyt 250 synagoger.
En beklagelig “datokollisjon”, ifølge Stanghelle. “Arrangørene hadde ikke tenkt over at 9. november er en merkedag på veien mot masseutryddelse”
Fyldig ironi, eller vil Stanghelle ha oss til å tro at ingen i Palestinakomiteen hadde minste lille anelse om hva denne datoen betyr for jøder i Norge og i resten av verden?
Nåvel, det ble fakkeltog denne dagen, arrangert av Antirasistisk Senter i samarbeid med LO og Norsk Folkehjelp – med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen.
Jødene deltok ikke i denne markeringen, de arrangerte sin egen. Hvorfor? Fordi norske jøder følte at dagen ble frarøvet dem. De vet jo at de ingen venner har i Antirasistisk Senter, som de facto er en organisasjon til beskyttelse og vern av muslimers liv og levnet og ekstremt mørke åndsliv.
Mye bra i Stanghelles kronikk. Han skriver godt om antisemittisme og norske jøders stadig vanskeligere livssituasjon, deres angst og beven, hvordan de føler seg tvunget til å skjule sin identitet, men han kunne ha kalt en spade en spade og ikke ferrolegert graveinnretning tilvirket med tanke på å flytte jord, grus og stein og andre masser fra et sted til annet.

Noen linjer om hva denne frykten kommer av hadde vært helt naturlig i et slikt tekststykke. Stanghelle kunne ha påpekt virkeligheten og nevnt den befolkningsgruppen i Norge der jødehatet er aller tjukkest – muslimene.
Han gjorde ikke det, til tross for at han for åtte år siden oppfordret norske medier til å avvikle berøringsangst og taushet hva gjelder problemer knyttet til innvandring og integrering.
Nå er Stanghelle nesten 70 år. Han er tørr bak øra og burde tillate seg litt frispråk og stilt seg i rekken av barn, fulle folk og pensjonerte professorer … som jo har ry på seg for å fortelle sannheten.

Ettermiddag 22. november, et lite møterom i NRKs nyhetsavdeling. Nyhetsredaktør Ole Eivind Henden har innkalt en av sine journalister – en ung, nyansatt kvinne – til hastemøte. De entrer rommet, lukker døren og setter seg ned. Henden åpner raskt med å skissere hendelsen i en nyhetssak. Vel, helt ny er den ikke. Den er fra februar i år, men har fått aktualitet påny, ettersom den nå skal i retten.

Nææ, jeg vet ikke om det er helt sant, dette. Ikke sikkert dette møtet fant sted, men vi sier det … og det er ikke helt usannsynlig at det forløp omtrent slik:
– Kinkig sak, dette. Ganske ille, sier Henden og oppsummerer sakens kjølige fakta:
En 22 år gammel mann bryter seg inn i en leilighet på Rødtvet i Oslo. Der bor en 76 år gammel dame. Den unge mannen tar kveletak og voldtar kvinnen. Etterpå vippser han 15 000 kroner fra hennes konto til seg selv. Han stjeler mobiltelefonen hennes, et bankkort, et ID-kort og en støvsuger. Straffesak er berammet til torsdag 27. november. Aktor i saken utelukker ikke begjæring om forvaring.
Journalisten: – Hææ, støvsuger?
Red. Henden: – Ehh… ja, det er snakk om .. tja, hva skal man si.
Journalisten: – Hva vet vi om mannen?
Red. Henden: – En av våre nye landsmenn. Fra Somalia. Kjenning av politiet. Tidligere dømt for vold, ran og trusler… men vi kjører Vær varsom-plakatens 4.3. Som vanlig.
Journalisten: – Men dette er jo en helt forferdelig sak. Hvem voldtar en nesten 80 år gammel dame og stjeler støvuger’n hennes?
Red. Henden: – Jada, helt enig .. men som sagt, vi følger NRKs retningslinjer. Lag teksten så kort som mulig. Seks-sju linjer er nok. Trenger ikke byline.
Journalisten: – Norsk statsborger?
Red. Henden: – Vet ikke, men det begrepet er litt passé. Vi prøver å unngå det, klinger litt .. ja, etterhvert er det blitt synonymt med innvandrer fra et ikke-vestlig land. De fleste av leserne våre har forstått det.
Journalisten: – Javel.
Red. Henden: – Henvis innledningsvis til Avisa Oslo. De har skrevet om saken.

I forrige måned sendte statsminister Jonas Gahr Støre en henvendelse til Israels statsminister, Benjamin Netanyahu. Støre ønsket å komme på besøk, prate litt om gjenoppbyggingen av Gaza, av noen skjemtegauker omtalt slik: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Man må tro at Støres henvendelse utløste noen hevede øyebryn og kanskje en samtale som forløp omtrent slik:
Netanyahu: – Litt av en type, denne Støre. Selvsagt skal han ikke hit. Underlig at han tror at vi vil ta imot ham, men du har laget et lite resymé, for moro skyld. Hva har du?
Spesialrådgiver: – Alt. Vi har en fyldig mappe. Høyde, omtrentlig vekt, skostørrelse, karakterene fra gymnaset og Sciences Po Paris, venner, bekjente, kjærester, helseopplysninger, lesevaner, spise- og drikkevaner, vi har alt om hans befalskurs ved Sjøkrigsskolen. Vi har alt, til og med anslått penisstørrelse – skjult kamera i dusj, 2005. Vi vet mer om statsminister Støre enn kona gjør.
Netanyahu: – Hehehe .. ja, vi har flinke folk. Det Mossad ikke vet, er ikke verdt å vite. Ok, la meg få stikkordene.
Spesialrådgiver: – Løgnaktig, svikefull og opportunistisk.
Netanyahu: – Ok, begynn med løgnene.
Spesialrådgiver: – De er mange, men la oss ta de som foreligger i åpne kilder. Han løy for åpent kamera da han som utenriksminister overfor en norsk journalist i 2011 hevdet at han ikke hadde hatt kontakt med Hamas-leder Khaled Meshaal. Journalisten kjente sannheten og avslørte Støre på flekken.
Netanyahu: (latter)
Spesialrådgiver: – I 2015 var han parlamentarisk leder og ble knepet i løgn på en pressekonferanse. Ingen stor sak, han løy om innholdet i et privat møte med en representant fra et annet parti, Trine Skei Grande. De spiste vafler.
Netanyahu: – Falafel?
Spesialrådgiver: – Nei, vafler.
Netanyahu: – Er det kosher?
Spesialrådgiver: – Aner ikke, men det er vanlig kaffemat blant nordmenn. Det morsomme er at en tilstedeværende journalist kontaktet Grande midt under pressekonferansen og fikk bekreftet at Støre løy så det lyste. Han ble konfrontert og leverte en pinlig bortforklaring.
Netanyahu: – Også var det dette karikaturspetakkelet?
Spesialrådgiver: – Ja, han løy på direktesendt TV,  om at redaktøren i den kristne avisen Magazinet hadde vært først ute med publisering av Muhammed-karikaturer i Norge.
Netanyahu: – Jeg kjenner den historien ganske godt. Han gikk i kompaniskap med gærne muslimer, sviktet prinsippet om ytringsfrihet, dolket redaktøren i ryggen og fremstilte ham som kristenekstremist overfor ikke så opplyste muslimer utenlands. Litt quislingaktig, må jeg si.
Spesialrådgiver: – Godt oppsummert, og i valgkampen i august løy han til velgerne om gratis ferger og sletting av studielån. Han vant valget, men det ble baluba da han etter valgseieren trakk løftene og bortforklarte med dårlig intern kommunikasjon i en travel valgkamptid. En liten kuriositet, han har tidligere omtalt seg selv som kristen. Vi har ikke funnet no’ som tyder på at troen stikker dypt.
Netanyahu: – Men dette med Støre og muslimer. Hva er det for noe?
Spesialrådgiver: – Ifølge våre kilder er det ganske enkelt. Norge har vært så dumme at de har importert en hel haug muslimer. Det er drøyt 200 000 av dem i det lille landet langt mot nord. Det begynner å ligne Sverige, mye kriminalitet, drap på åpen gate, eksplosjoner og masse dritt og møkk, men muslimene utgjør en stor minoritet, som Støre og Arbeiderpartiet gjerne vil holde seg inne med. Det handler om stemmer og oppslutning. Han er stadig på besøk i moskeer og har gått så langt som å si at muslimene i Norge beriker landet på alle nivåer. Det er naturligvis bare visvas, men han slipper unna med det. Mediene i Norge er nokså maktlojale, især landets allmennkringkaster.
Netanyahu: – Hva vet vi om vurderingene som ble gjort i fjor, da han og regjeringen hans anerkjente Palestina som selvstendig stat?
Spesialrådgiver: – Vi vurderer det som ren opportunisme. Støres favorittfraser er jeg lytter og jeg opplever … han tar seg god tid, peiler vindretningen og handler deretter. Et særtrekk ved ham, er at han er mer opptatt av utlandet enn sitt eget land og folk.
Netanyahu: – Løgner, sviker og opportunist.. ikke bra. Arv, miljø … begge deler?
Spesialrådgiver: – Han vokste opp i et overklassehjem. Vi utelukker ikke en slags arroganse, som har utløst forestilling om at han er hevet over vanlige normer for moral og etikk. Dette kan være grunnen til at han trodde at vi ville imøtekomme hans ønske om å besøke Israel og snakke om gjenoppbygging av Gaza. Jeg tror vi snakker dårlig selvinnsikt og ignoranse. Det har kanskje ikke falt ham inn at vi anser ham for durkdreven antisemitt. Kanskje han også tror at vi er er ukjent med at han og utenriksminister Espen Barth Eide ble enige om å nekte kongen å kondolere Israel i anledning 7. oktober 2023.
Netanyahu: – Velstående, har jeg hørt.
Spesialrådgiver: – Rundelig regnet 70 millioner norske kroner på bok, men han har ikke tjent pengene selv. Arv fra bestefar, som var industrimann og produserte vedovner, som han i stor stil solgte til okkupasjonsmakten.
Netanyahu: – Nazipenger??
Spesialrådiver: – Er paven katolikk?

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning grytidlig i dag:
– Jeg ble så glad i går, da jeg hørte at Oslo kommune enda en gang øker bevillinger til bekjempelse av ungdomskriminalitet. 80 millioner ekstra. Tilsammen 123 millioner.

– Ja, tjue tiltak .. deriblant 40 millioner til fritidsklubber. I stedet for å reke gatelangs og knivstikke, rane og sprenge håndgranater til langt på natt, får de anledning til å hygge seg med bordtennis og ludo og sånn …. og kose seg med pizza, smågodt og coca cola… og nå framover vanker det nok også noen pepperkaker.  Dette vil på en måte motvirke følelsen av trangboddhet, disse fritidsklubbene holder jo til i store lokaler, tenker jeg.
– Ehhh….
– Også flere tilbud om sommer- og deltidsjobber. På den måten kan de spare penger til dyre jakker, iphone og kanskje en Rolex. På den måten slipper de å bli kriminelle, for det vil de jo ikke. De lever i utenforskap, det er storsamfunnet som ikke har stilt opp for disse unge menneskene, tenker jeg.
– Joda, men..
– Det beste og mest kreative tiltaket er utvidet åpningstid for bibliotekene i Groruddalen og andre steder i Oslo øst. Et flott tilbud, tenker jeg. Der kan ungdommen riktig kose seg med aviser og tidsskrifter og kanskje et parti sjakk, men best av alt .. litteratur. Jeg tenker at de kan fordype seg i norsk og utenlandsk litteratur.
– Men tror du..
-… klart det, disse unge menneskene vet ikke hva de går glipp av, tenker jeg. Tenk deg å få anledning til å dykke ned i verdenslitteraturen, helt gratis, med hjelp av bibliotekarer som kan guide dem fra den ene hyllen til den andre og tredje… Hamsun.. nei ikke Hamsun, men Ibsen, Bjørnson, Sigrid Undset, Amalie Skram, Vigdis Hjorth, Roy Jacobsen, Dea Trier Mørch, Tove Ditlevsen, Anne Holt…

.. utbrøt jeg og skvatt så kraftig at overkroppens massemiddelpunkt forskjøv seg så radikalt og irreversibelt at lenestolen min, meget robust og stabil, krenget og sendte meg bums i parketten. Jeg tapte grepet om et kjøkkenglass stuvende fullt av G&T. Glasset knuste og innholdet forsvant i det intrikate og hypnotiserende mønsteret i Kashan-teppet grandtante Tutta kjøpte i 1969, og som jeg ved et lykketreff arvet etter at hun henga seg til etterlivet drøyt tretti år senere.

Jeg var i sjokk. La meg forklare: Debatten 4. november, oljefondet og etikk
Fredrik Solvang innleder litt om finansminister Stoltenbergs litt krokete vei til erkjennelsen om at det er best å si det som det er, nemlig at poenget med oljefondet er å tjene penger, ikke humanitært arbeid.
Dernest forteller Solvang historien om SV-leder Kirsti Bergstø, som før valget oppsøkte muslimer både hist og her og lovet å stille ultimatum til Støre-regjeringen: Ingen investeringer i selskaper som kan tenkes å ha noe med Israel å gjøre.
Det funket som bare faen, en hel haug muslimer stemte på SV og deres Palestina-politikk, eller Hamas-støtte, som noen vil si. Etter valget brøt Bergstø løftet – til skuffelse for alle muslimene som stemte SV.
Kjent stoff, ikke no’ å bli sjokkert av. Tretti minutter ut i programmet entrer Fahad Qureshi studio, trolig Norges aller mørkeste mørkemann. Han sier at muslimer føler seg sveket av Bergstø, og litt senere gis han anledning til å holde en lang moralpreken overfor Stoltenberg, vedrørende moral og etikk. Det var omtrent midtveis i denne monologen jeg gikk i parketten og mistet brennevinet mitt.

Qureshi er salafist og leser Koranen og hadithene helt bokstavelig og uten nevneverdig refleksjon. Han er lyseslukker av verste sort og leder organisasjonen Islam Net som – hvis den hadde hatt carte blanche – trolig hadde innført daglig halshugging av vantro på Eidsvolls plass, jevnlig pælming av homofile fra taket på Oslo Plaza, innført lovpålagt bruk av hijab på jenter fra fødselsøyeblikket, omgjort Stortinget til moské og pimpet opp statsministerboligen med gull og grønne marmorfliser.
Qureshis tanker om moral og etikk, hvori jødehat er helt sentralt, passer ikke her til lands, de passer best i Gaza, Kabul og i Teheran… og hvis oljefondet skulle innrettes etter Qureshis smak, hadde nok oljefondet vårt kollapset ganske fort; lokal olivenproduksjon her og der er vel og bra, likeledes daddeldyrking og eseloppdrett, men det bli’kke no’ penger av det.
Den pragmatiske og løsningsorienterte leser vil sikkert vite noe om hvordan jeg kom til hektene igjen etter den sterke scenen med Fahad Quereshi, stolveltet og GTen som forsvant… vel, jeg hadde en halvfull flaske whisky stående. Skjenket fullt glass, jeg … uten tilsetning.

… en god stund før årtusenskiftet, har forlengst skjønt at statsminister Jonas Gahr Støre nærer et nokså elastisk forhold til sannhet … eller uttrykt mer hverdagslig: Støre ljuger så det lyser i tussmørket.

Han har lang erfaring som løgner, og man må undres på når i livsløpet han oppdaget løgnens fortreffelighet i kinkige situasjoner. Startet han allerede som fireåring, etter at mors kakeboks plutselig en dag var tom:
– Nei, det vak’ke meg, det var sikkert Unni.
Unni er en av Støres to storesøstre og seks år eldre, og var det ikke Unni, så var det helt sikkert Carin som plyndret kakeboksen. Han kan ha sagt til mammaen sin:
– Kjære mamma, jeg følger nøye med på meg selv og opplever at jeg aldri stjeler de søte, gode kakene dine fra den blå boksen som står innerst i spiskammeret mellom Porsgrunn-serviset du arvet fra mormor og strykejernet ditt , men altså … jeg har to søstre, mamma…
Mamma smeltet nok av Jonas’ søte og velformulerte løgn og klappet ham på hodet og sa kanskje:
– Kjære søte gutten til mamma… jaja, jeg får bake noen flere kaker, da .. og da forsto unge Jonas at løgn er minst like bra som sannhet – om ikke bedre.
Nåvel, ingen vet når Støre begynte å raffinere løgnene sine, slik at han ikke så lett skulle bli avslørt. Kan det ha vært da han opptrådte som statsminister Gro Harlem Brundtlands koffert- og veskebærer på 90-tallet?
Det vet man ikke, men noen år senere – som statsminister Stoltenbergs utenriksminister – var han ganske rutinert. Løgnene smatt ut av ham like friksjonsløst som en halvliter øls ferd mot en durkdreven alkolikers magesekk.
Og det ballet på seg. Sist kjente løgn fra Støres lepper er denne historien om ferjer og studielån, som han i kjent stil har forsøkt å bortforklare med svevende ordremser, kursivert med kopier av Jens Stoltenbergs karakteristiske hodebevegelser.
Det er med alt dette i mente vi må vurdere Støres uttalelser. Man kan ikke gå ut i fra at han snakker sant. Absolutt ikke. Vi må påregne løgner, mange løgner … han har jo nettopp påbegynt sin andre periode som statsminister.
I går var han tilstede ved markeringen av 100-årsjubileet til synagogen i Trondheim. Han var der sammen med kong Harald, som av regjeringen Støre ikke fikk lov til å sende Israel kondolanser etter terrorangrepet 7. oktober, 2023.
Dagsrevyen gadd ikke sende reportasje fra begivenheten. Ei heller no’ innslag i ninyhetene, bare en liten snutt i Kveldsnytt, klokken 23.10 .. og da hadde halvparten av den norske befolkningen trukket dyna over seg. Norske jøders liv og levnet har jo begrenset interesse i NRKs nyhetsavdeling.
Jeg måtte annetsteds hen for å finne noe om hva Støre sa i anledning denne 100-årsmarkeringen, der også Chana Arberman (98) var tilstede. Hun overlevde såvidt holocaust, men mistet over 50 familiemedlemmer.
“Den økende antisemittismen – både her og i mange andre land – bekymrer meg. Vi har alle et ansvar for å stå opp mot antisemittisme. Alle i vårt land skal føle seg trygge”, sa Støre.
Han sier det rette, det alle forventer, men mener han det? Kan det være at han innvortes sa:
Antisemittisme bryr jeg meg ikke døyten om. Om den øker, eller avtar.. det gir jeg blanke faen i. Jødene i Norge teller uansett ikke flere enn 1500 sjeler. Det er ikke derfra Arbeiderpartiet henter velgere.
Støre sa også at krigen i Midtøsten har skapt et mer betent ordskifte og at det er blitt vanskeligere å være jøde i Norge:
“Vi har hørt at det blir vanskeligere, mer utrygt, mer ensomt”, sa han.
Dette er ikke en løgn, han har nok hørt et og annet om jøders levekår i Norge… ja, man hører jo så mangt, men det er jo ikke alt man hører som er helt sant. Han legger inn en usikkerhet. Han og noen andre har hørt noe,  men er det sant?
Kunne han ikke bare vært ærlig og sagt: Det er blitt livsfarlig å være jøde i Norge … og hvis han hadde ønsket å være helt ærlig, kunne han tilføyet: .. og det skyldes i all hovedsak den store og jødehatende muslimske befolkningen i Norge, og det er derfor det er gjort store sikkerhetsforanstaltninger her i dag.. bevæpnet politi, stengt luftrom og politidrone i luften over oss.
Men det sa ikke Støre. Muslimene utgjør en stor minoritet, hvorav mange er tilbøyelige til å stemme Arbeiderpartiet… hvilket minner meg på hva han sa om muslimer i desember i fjor, i anledning lansering av Handlingsplan mot muslimfiendtlighet, 2025-2030:
“De beriker samfunnet vårt på alle nivåer” .. som jo ikke er sant, men som trolig dro noen stemmer ni måneder senere, ved årets stortingsvalg.
Glemte nesten å nevne at regjeringen i juni i år lanserte Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Hertil ytret kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery:
“Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt.”

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har to døtre som er altfor gamle til å gå på Blindern videregående skole, eller hengi seg til studier ved Universitetet i Tromsø (UiT). Det er jeg faen meg gla’ for; ved disse utdanningsinstitusjonene jobber nemlig to rabiate, klin gærne ekstremister. De er å anse som høyanriket gift for unge mennesker som ennå ikke har lært seg å tenke klart og kritisk.
La meg først presentere Torgeir Salih Holgersen:

Han er er lektor ved Blindern vgs og underviser i geografi, samfunnsfag og historie. Endatil lærebokforfatter og styremedlem i ekstremistpartiet FOR, som lykkeligvis nesten ikke fikk stemmer ved årets stortingsvalg.
Han er hardkokt motstander av NATO og vestlige verdier, hva mer er: Han er Hamas-fan og hardkokt antisemitt, og han liker å ytre seg ganske fritt og frimodig på X, slik han gjorde 18. oktober i år:

Stiv sammenligning, dette .. men litt artig, ettersom jeg tidligere i år, i august, beiset huset og i samme slengen penslet et standpunkt og lot det stå i ti dager, godt synlig for forbipasserende.

Torgeir Salih Holgersen mener altså at jeg er nazist. Nåvel, ham om det .. men la oss fortsette:
Den andre ekstremisten er Farhat Taj, en ganske uskjønn kvinne med pakistansk opphav. Hun er 1.amanuensis ved Universitet i Tromsø, Institutt for barnevern og sosialt arbeid. Selv er hun ikke så veldig sosial av seg og bruker facebook som kanal for hat så tjukt og svart at man nesten må le.

Hun ække no’ gla’ i afghanere og beskriver dem som “parasitter. Hun oppildner til bombing av Afghanistan og ytrer ønske om at Kabul må brenne både opp og ned.
460 personer, medregnet noen kolleger, har gått sammen om anmeldelse, etter paragraf 185 i straffeloven (hatparagrafen).
Farhat Taj er også Hamas-fan og ikke så gla’ i jøder. Hun ønsker Israel bort fra klodens overflate. På sosiale medier kliner hun til:
“Sionister er ren ondskap og det samme er deres skapelse – staten Israel. Ingen i verden er trygge fra deres onde gjerninger. De er en universell trussel mot hele menneskeheten» og “Hele Israel er et samfunn av psykopater – avskyelige og foraktelige mennesker”.
Hva gjelder radikalisering, snakker man oftest om unge mennesker… men både Holgersen og Taj er voksne, og sistnevnte er kanskje midt i klimakteriet. Spørsmålet er: Hva skjedde, hvorfor ble de så jævlig gærne?
Det er vanlig å snakke om tre årsaker til radikalisering: Traumer, sårbarhet og trangboddhet.
Vel, Farhat Taj har adresse Nøkkelstien 9 i Alta. Ifølge 1881 bor tre andre personer på denne adressen, altså fire mennesker på samme adresse. Kan bli trangt om plassen.
Taj er pakistaner og kan ha blitt traumatisert som liten pike. Kanskje en grisete onkel forgrep seg på henne, det er jo ganske vanlig blant muslimske menn. Sårbar? Vel, hun ser ut til å være i høstlig årsklasse og kanskje menopusen har truffet henne midtskips. Alle vet at det utløser hormonkluss, hetetokter og sterkt nedsatte åndsevner.
Hva med Torgeir Salih Holgersen? Vanskelig kasus. Man er henvist til gjetninger. Han er ikke oppført i 1881, men kan selvsagt bo trangt – uten tilgang til hage med epletrær og rosebed.
Imidlertid stusser jeg over mellomnavnet hans, Salih. Det virker litt arabisk. Kan det tenkes at Holgersen røk på en muslimsk kvinne og giftet seg med henne. Kanskje denne hustruen er litt av en furie og røff salafist, som forteller mannen sin hva han skal mene, si og skrive .. ellers blir det ikke no’ på’n…