Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

En kvinne valgte seg april og sa:
Det er bare dere muslimer som kaller jenter for horer og lærer barna det, det gjør ikke kristne.
Denne setningen er av politiet kostnadsvurdert til 9000 kroner. Hun som ytret disse 18 ordene, ble bøtelagt. 500 spenn per ord. Nokså stivt.

I hvilken sammenheng disse ordene ble fremsagt, vet jeg ikke.. men rimelig er det å anta at den bøtelagte kvinnen var utendørs da hun kort redegjorde for sin mening om muslimers kvinnesyn.
Om opptakten til denne ytringen, vet jeg intet .. men det kan jo tenkes at kvinnen fant disse ordene helt passende i situasjonen hun var i. Hva slags muslimer hun sa dette til, vet jeg heller ei, man er henvist til gjetninger … tenkes  kan at det er tale om helt vanlige muslimer, og helt vanlige muslimer er veldig gla’ i ytringsfrihet for seg og sine trosfeller, men ikke så betatt av minste tilløp til islamkritikk.
Politiet kategoriserer kvinnens utsagn som hatkriminalitet. Underlig, etter en kjapp semantisk analyse av angjeldende setning, leser jeg ikke hat… men man kan ikke annet enn anerkjenne faktainnholdet.
Hun kunne selvsagt tatt seg tid til å tenke seg om, formulert seg annerledes og dermed sluppet bot. Hun kunne sagt:
I islam verdivurderes kvinner på svært mangslungent vis og noen tituleres endog skjøger. I vår kristne, vestlige  sivilisasjon er vi mer måteholdne hva angår omtale av kvinnekategorier, og hvis vi må snakke om kvinner som tilbyr sex mot monetær godtgjørelse, foretrekker vi termene kurtisane, kokotte, holddame, gledespike eller løslerkefugl.
Kan man forvente at man skal tenke ut denne ytringen i full fart på et fortau med flere melaninrike og kanskje aggressive muslimer omkring seg? Neppe, men hun kunne ytret seg generelt og unngått bot: Islam er en jævlig drittreligion. Som ikke er raffinert islamkritikk, men ueffent er det ikke  – sett hen til virkeligheten.
Etter hva jeg leser i aviser, vil ikke kvinnen betale boten. Hun synes nok det er for drøyt å bli bøtelagt for å si sannheten. Hvis hun fastholder standpunktet om ikke betale 9000 kroner, kan saken havne i retten. Det blir gøy. Man må tro at en halvgod advokatfullmektig får henne ut av knipen.

Tid om annen sitter jeg på do, leser nyheter og drikker litt av et glass GT. Jeg er svak for denne kombinasjonen. Laptopen på en krakk og endetarmsåpningen plassert slik at ulekkert, brunt og ikke så velduftende materie overlates til tyngdekraften og utfører perfekt svalestup ned i toalettvannet.
Mest dårlige nyheter, selvsagt … verden tar seg ikke så bra ut nuomstunder, jeg savner gode nyheter, slik som at et par dusin Hamas-terrorister kom til å sprenge seg selv langt opp i luften etter å glemt en snubletråd koblet til en utløsermekanisme festet til en trekilos semtexbombe påtenkt IDF.
Vel vel, man får nøye seg med de nyhetene som finnes… deriblant den om at Filter Nyheter står på konkursens rand, og ingen er villig til å overta det økonomiske ansvaret og videreføre driften. Det er ser mørkt ut for Filter Nyheter, og redaktør Harald Skoglund Klungtveit må kanskje finnes seg annet å sysle med.
Jeg nipper til GTen og kjenner en søt følelse av skadefryd bre seg over hele meg inkludert nedre regioner hvorfra enda en bæsj tar sats og forbereder seg til ny tilværelse i det kommunale kloakknett.
Samtidig føler jeg litt skam, jeg gjør det. Jeg er jo tilhenger av ubegrenset ytringsfrihet, sånn noenlunde innenfor for grensene beskrevet i straffeloven, og den gjelder for alle … sauebønder, heroinister, revisorer, strippersker, rørleggere, gynekologer, kommunister, gærne muslimer .. og Harald S. Klungtveit, som – om han hadde vært født tredve år tidligere – kanskje hadde funnet seg en prominent plass blant kadrene i AKP (ml).
Nåvel, Klungtveit er no’ for seg sjæl, han har gjort det til livsstil å balansere på slakk line mellom aktivisme og journalistikk. I mange år har han lusket omkring i Oslos gater og streder med sitt fotografiapparat og knipset alle han tror kan være nynazister, eller no’ som ligner, og han går ikke av veien for å ta seg inn fra gateplan og inn i bygninger for å fotografere mistenkelige journalistkollegers gjøren og laden.

Noen mener at han driver med barnslig overvåkning, andre synes han gjør en god jobb med å kartlegge alle som kan tenkes å nære høye tanker om Det tredje riket, som varte i 12 år og fikk en bråstopp i 1945.
Hvor mange eksponeringer han har lagret på sine minnebrikker, vet ingen… men faktum er at det ikke finnes så mange nazister i Norge, hverken nye eller gamle. Senter for ekstremismeforskning (C-REX) oppgir et antall som antyder at de aller fleste av dem får sitteplass på et middels stort gatekjøkken.
Klungtveit er redd for vold og terror. De fleste av oss er det, men enkle sannsynlighetsbetraktninger leder oss ikke i retning naziterror, den peker mot terror utført av muslimer som mener at Koranen er høyt hevet over Norges lover. Det finnes drøyt 200 000 muslimer, hvis bare én prosent av dem er klin kokos .. ja, trøste og bære. Det er  faen meg 2000 individer, det.
Men Klungtveit er av Den nye vinen. Han er wide awake og godt plassert ute på venstre flanke et sted… blant de rene og ranke, de faste og sterke menn, de som har tolmod og vilje og aldri i livet går hen og kødder med muslimer, men kjemper til døden for dem…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller på en partitilstelning i går formiddag:
– Fært med den gamle mannen som ble overfalt i Motzfeldts gate i Oslo i dag tidlig, tenker jeg … slått og sparket og ranet for eiendeler. Tenk på det.
– Og den stakkars mannen var i åttiårene, leste jeg.
– Ja, tre-fire unge gutter mot en gammel, forsvarsløs mann. Man tenker sitt, tenker jeg på en måte.
– Jeg har tenkt litt, og det er slett ikke sikkert det er slik du tenker, tenker jeg.

– Ja, de fleste tenker nok at det er tale om unge, melaninrike menn med hettegenser, men… tenk deg om. Hva var det FrP nylig presenterte av verste sort rasisme?
– Ehh..
– Valgkampvideo som viser en hvit, norsk gutt som blir overfalt av en flerkulturelle gutter med brun hud, og så kommer politiet i full fart.
– Ja, men det er jo..
– .. FrP ble anklaget for rasisme fra flere hold, med god grunn.
– Men det er jo sånn at..
– … jeg tipper frepperne ble sure og pønsket ut et nytt og kreativt valgkampfremstøt – som en slags erstatning, på en måte.
– Ååå?
– Denne gamle mannen var ute og spaserte tidlig en morgen i Motzfeldts gate, hvor sannsynlig er det at gamle menn er ute og går så tidlig en lørdag morgen..
– Men..
– .. Simen Velle, lederen i Fremskrittspartiets, er en utspekulert jævel … og rasist, selvfølgelig. Han har nok ikke hatt problemer med å rekruttere unge menn fra sin organisasjon, på en måte.
– Mener du at…
– .. brun skokrem og svarte hettegensere, tenker jeg.
– Nei, dette…
– Du er naiv. Tenk deg effekten, en gjeng feige innvandrergutter banker opp og raner en forsvarsløs, hvit mann i åttiårene.
– Ehh..
– Kan ha vært Carl I. Hagen. Han hater innvandrere og er 81 år. Han kan ha latt seg overtale til å spille rans- og voldsoffer, tenker jeg. Hvorfor Motzfeldts gate? Kanskje fordi det ikke er så mange ute og går der tidig en lørdag morgen – få vitner. Dette vet jeg litt om, jeg bodde der på 70-tallet.
– Ehh..
– Det står i avisen at han ble slått og sparket og holdt nede, men det står også at han ikke var særlig skadet… kanskje bare et par skrubbsår, som Hagen kan ha påført selv da han snublet og falt mens han klipte plenen hjemme hos seg selv kvelden før… ja, gamle menn ramler av og til, tenker jeg.

Ettersom dagen i dag er frigjøringsdag, kom jeg i tanker om Henrik Groth – forlagssjef, riksmålsmann, ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og glitrende essayist – som en gang i 1973 ytret seg omtrent slik: Norge har vært utsatt for to fatale ulykker – svartedauen og Ivar Aasen.

Groth var litt av en ertekrok og syntes nok det var gøy å kødde litt med Noregs Mållag, men om han hadde villet være litt mer alvorlig, hadde han nok tilføyet naziokkupasjonen i tiden 1940-45… ja, Groth var motstandsmann, ble arrestert i januar 1944 og satt fanget på Grini til frigjøringen. Hadde han levet idag – 122 år til høsten – ville han kanskje til rekken av ulykker ha inkludert islam.
Ja, for islam er jo død og pine og ufrihet og faen i helvete … ikke ulikt nazisme og kommunisme.
Det tok fem år å bli kvitt naziåket i Norge, og mange betalte den aller høyeste prisen – for fred, frihet og demokrati.
Så gikk det noen år, ingen totalitær stat sendte væpnede styrker over landegrensene våre, med onde tanker om å avvikle demokrati, frihet og andre norske verdier… men vi har i flere tiår, helt frivillig og i stor stil, importert den absolutte intoleranse – islam.
Ganske forunderlig … og vi har en statsminister som hegner om islam og besøker ytterliggående moskeer rett som det er, og for ikke mange år siden ville han beholde blasfemilovgivningen, for således beskytte sarte muslimers religiøse følelsesliv .. og alle vet hvilken side Støre stilte seg på under karikaturstriden i 2005 -06. Han valgte fanatiske, voldelige muslimer med mord i blikket.
Støre er en mann som ser an dagen og sjekker hvilken vei det blåser. I dag holdt han tale på Akershus festning. Han sa, blant annet:
“Hva er det vi verner om? Hva er det vi kjemper for, i nåtid og fremover? Det handler om trygghet, fred, frihet, demokrati og rettsstat…” – som er omtrent stikk motsatt av det islam representerer.

Mye snakk om hjemmefødsler nuomstunder, eller frifødsler, som noen benevner det. Mange kvinner vil føde hjemme, noen av dem vil gjøre det uten jordmor tilstede … men de vil ha en doula der.

En doula er – etter hva jeg har hørt og lest – en person, vanligvis kvinne, kanskje venninne … som assisterer under hjemmefødsler. Har en ikke en god venninne, kan man kjøpe en. Bare å guugle litt … velge og vrake, kanskje Ragnhild Torjesen, som tilbyr tre fødselspakker, pålydende 18 000, 37 000 og 52 000 kroner. Ingen faglige krav til doulaer, men akkurat som rørleggere fakturerer de utgifter til kjøring, både til og fra.
En doula har vanligvis ikke snev av helsefagutdanning, hennes rolle er å være grei og snill mot kvinnen som ligger der i sengen, svett og oppkavet med større eller mindre åpning nedentil.
Ja, det der med åpning er ikke bare bare. Frifødselaktivist Kristin Indreeide fødte på sykehus og hevder at åpningen hennes ble sjekket unødvendig mange ganger. Hun snakket om dette på Dagsnytt 18 for en uke siden og kalte det voldtekt. Hun sa det ikke like ut, men etterlot inntrykket av at disse åpningssjekkene var opptakten til seksuell opphisselse, stiv tiss og onani på nærmeste personaltoalett straks etter.
Nåvel, Indreeide mener at det er tryggere å føde hjemme, og doulaer er veldig empatiske og omtenksomme og viser ikke sjenerende interesse for den fødende kvinnens kjønnsorgan. Nei, hun lever seg inn den fruktsommeliges situasjon, holder hånd, stryker svett panne og sier “så så, dette går fint så” – selv om det slett ikke gjør det.
Bra at fødende kvinner blir tatt hånd om, men hva med oss menn? Ja, altså … det ække sånn av vi menn føder barn… neida, men det hender at vi spiser for mye, slik jeg selv gjorde nå i helgen.
Splitte mine bramseil … som jeg spiste lørdag kveld. Nesten flaut å tenke på. Overdådig middag bestående av biff og nesten ingen grønnsaker, men til gjengjeld en meget fet saus. Dernest to varianter søte desserter, konfekt, klosterlikør og kaffe … ost og kjeks og rødvin… potetgull, peanøtter og saltstenger .. Gammel Dansk og en halv flaske maltwhisky … raust nattmåltid rundet av med tre stykker eplekake med masse iskrem og vaniljesaus.
Da jeg våknet dagen etter, skjønte jeg at jeg bare måtte glemme å gå i kirken. Det rumlet magen. Omtrent ved tolvtiden begynte riene. Først moderate, med lange mellomrom. Dernest kraftige, hyppige og smertefulle. Jeg oppsøkte toalettet.
Ingen lett forløsning, det skal jeg hilse og si. Det tok en drøy time. Jeg skal skåne leserne for detaljer, men da jeg var ferdig og tok et titt på det som lå oppi doen, skvatt jeg og rygget instinktivt tilbake … en svær og tjukk rugg, oppkveilet som en mett og doven pytonslange.
Da jeg kom til hektene, tenkte jeg at jeg burde ha oppsøkt sykehuset og fått anledning til å bæsje der, under faglig veiledning, men heldigvis gikk det bra. Jeg sprakk ikke, ingen blødninger, men i moden ettertid har jeg tenkt:
Skulle hatt en doula.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Statsminister Jonas Gahr Støre mener at Palestina er en selvstendig stat, han vil arrestere Benjamin Natanyahu hvis han viser seg i Norge … og – etter mye å dømme – synes han Hamas er en helt ålreit organisasjon, en konstant størrelse som må innsettes i det store regnestykket om det fremtidige Midt-Østen … og han er blant muslimenes beste venner – kanskje den aller beste – og han liker å besøke moskeer, trolig ikke fordi han er så betatt av islam, men muslimene i Norge er mange … og akkurat som penger ikke lukter, avgir ei heller stemmesedler duftstoffer.
I dag ønsket Støre, via sin facebookside, alle landets muslimer god eid – etter endt fastemåned. Sånt blir det stemmer av.

Samtidig er han nok også lettet. Som så mange andre – heri inkludert PST – har han nok næret bekymring i denne fastetid.
Mange muslimer jukser, de bare later som de tror på Muhammed, spiser og drikker i smug og gå’kke av veien for et knull lenge før sola går ned i vest, men de rettroende .. de som mener at sharia står over Norges lover og ikke har no’ særlig sans for vestlig livsstil .. ja, de kan være litt.. ja hva skal man si … uberegnelige.
Ramadan er jo ganske ekstreme greier. Ikke mat og ingen drikke gjør noe med humøret og blodsukkernivået. Ikke lov å røyke, heller .. og alle som prøver å stumpe siggen, vet at det ikke bidrar til sinnets munterhet… og når man ikke kan tillate seg litt sex … ja, det kan være dråpen, det som får noen til å komme i tanker PST ikke synes er så hyggelige.
Nåvel, ramadan er over, vi kan puste lettet ut. Ingen har skutt homofile i Oslo sentrum, ingen selvmordsbombeaksjon på Eidsvolls plass og ingen har skåret hodet av Abid Raja, bare noen hverdagslige knivstikk hist og her i hovedstadens østlige regioner, men det er vi jo vant til …

… publiserte jeg – under tittelen Grandtante Tuttas imperativ – en liten tekst om Senter for ekstremismeforskning (C-REX) hvis formål er: Utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener.
Nazier er no’ dritt, det er de fleste enige om, men etter hva jeg har bragt til kunnskap og mer enn antydet i tekst innledningsvis nevnt, er antallet høyreekstreme her til lands så lite at alle får ståplass på senterleder Anders Ravik Jupskås’ kontor (hvis han flytter ørlite på skrivebordet sitt). Ikke desto mindre: C-REX får – av Norges Forskningsråd – 10 millioner kroner årlig for å forske litt på denne lille, villfarne flokken.
C- REX utgjør to administrativt ansatte, 13 vitenskapelige ansatte, to vitenskapelige assistenter og 22 tilknyttede forskere. Det er 39 tilsammen og trolig flere enn det er høyreekstreme i Norge.
Joda, fint å holde et øye med sånne rabagaster, men behøves et helt institutt? Kanskje kunne man lagt ned C-REX og overført mandatet og en passelig pengesum attpå – la oss si 3 millioner kroner – til Forsvarets Forskningsinstitutt, som har en egen avdeling som arbeider med å kartlegge islamistisk terror og har gjort det siden 1999.
Jeg tror nok FFI kunne tatt på seg ekstrajobben med disse nynazigutta – og kanskje et par jenter – og slik kunne man spart sju millioner kroner årlig. Måtehold i pengesaker ække til å kimse ad; Norge må bruke mindre penger på tant og fjas og mer på forsvar, sikkerhet, forskning og industriutvikling.
På samme måte som det er artig å entre hjemmesiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforsking, er det gøy å se litt på hva C-REX driver med. Her er masse å lese, og man kan ikke annet enn stoppe ved en tekst skrevet av Lars Erik Berntzen og Astrid Hauge Rambøl, under tittelen What is Islamophobia?. Skriftstykket måler drøyt én meter i lengde (målt med tommestokk på min laptop) og begynner slik:
“Islamofobi er den mest brukte termen for beskrivelse av fordommer, negative følelser og fiendtlig innstilling til islam og muslimer.”
Berntzen og Rambøl henviser til Erich Bleich, professor ved privateide Middlebury College i Vermont, som – invitert til Norge av Stiftelsen Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning – i juni 2016 holdt foredrag og plasserte likhetstegn mellom begrepene islamofobi og rasisme.
Overraskende at samfunnsforskere – heri inkludert C-REX – opererer med termen islamofobi, som ble alminneliggjort blant samfunnsforskere og muslimer en gang på 90-tallet, etter at den britiske tenketanken Runnymede Trust publiserte rapporten med den ganske insisterende tittelen Islamophobia – a challenge to us all.
Jeg sendte en mail til C-Rex-leder Jupskås og stilte spørsmålet om han som senterleder står inne for Berntzens og Rambøls tekst om islamofobi. Han svarte: “Som redaktør av kompendiet hvor denne teksten står, mener jeg naturligvis at den tilfredsstiller faglige krav.”

Underlig begrep, islamofobi. Litt rufsete. Fobiske angstlidelser er samlebetegnelse for irrasjonelle angstlidelser kodet F40 i ICD, et klassifiserings- og diagnosesystem utarbeidet og jevnlig oppdatert av Verdens helseorganisasjon, som kreativt innforlivet i islam utleder: Frykt og/eller avstandstagen til islam er en sinnslidelse forårsaket av omseggripende vrangforestillinger.
Den norske forskeren Cora Alexa Døving – som blant annet har forsket på pakistanske gravferdsritualer i Norge – har omtalt islamofobi som «en systematisert og ideologisk form for fordomsproduksjon som underbygger redsler for, hat mot og diskriminering av muslimer, eller de som oppfattes som muslimer.”
Store norske leksikon, ved Øyvind Strømmen, skriver innledningsvis dette om islamofobi: “Islamofobi er et begrep benyttet om anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda, tilsvarende antisemittisme slik det benyttes om jødehat.”
Felles for alle definisjoner av islamofobi er ordet fordommer, som i følge vanlig oppfatning er forestillinger basert på kunnskapsløshet og fri fantasi. Av dette følger at alle som på et eller annet nivå frykter, misliker eller simpelthen hater islam, er dumme, primitive, uvitende … og litt syke.
Islamofobi er irrasjonelt, mener noen … enkelte hist og her går ikke av veien for å oppheve virkeligheten og hevder at islam er fredens religion. António Guterres ble FNs generalsekretær i 2017, tre år senere uttalte han at kampen mot islamofobi er hans førsteprioritet. I 2021 proklamerte han 15. mars som årviss dag for bekjempelse av islamofobi. Splitte mine bramseil … det er i dag, det.

Guterres synes ikke vi skal være så opptatt av alle som er drept i islams navn, men la oss likevel unne oss et tilbakeblikk:
New York, 11. september 2001, 2977 mennesker drept … Madrid, 2004 – 191 drept … London, 2005 – 52 drept … Paris, 2015 – 130 drept … Nice, 2016 – 86 drept … Brüssel, 2016 – 35 drept … Berlin, 2016 – 12 drept … Manchester, 2017 – 22 drept … Barcelona, 2017 – 13 drept.
FN ber oss ikke tenke så mye på at muslimer ikke er så betatt av konseptet ytringsfrihet, som i januar 2015 utløste angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo – 12 drept… og i 2020 ble den franske ungdomsskolelæreren Samuel Paty halshugget på åpen gate fordi han i undervisningsøyemed hadde vist frem noen Muhammed-tegninger.
FN synes ikke vi skal minnes Theo van Gogh, som ble knivdrept i 2004 fordi han hadde produsert en islamkritisk film. Glemmes bør også det britiske parlamentsmedlemmet David Anthony Andrew Amess, som 2021 ble knivdrept av en muslim, fordi han støttet bombing av IS i Syria.
FN synes ikke vi skal tenke så mye på Lee Rigby, som i 2013 ble angrepet av to muslimer i det han krysset en gate i London. Kniver og kjøttøks. Rigby ble drept, halvveis halshugget. Han hadde ikke gjort annet enn å være soldat i den britiske hæren.
De som er tørre bak øra husker sikkert den gangen i 1989 da henimot 4000 muslimer hoiet og skrek i Oslos gater og krevde at Salman Rushdies bok Sataniske vers ikke måtte utgis i Norge. Forlagssjef William Nygaard tok ikke kravet til følge og utga boken i 1993. Høsten samme år ble Nygård ble skutt utenfor sitt hjem. Tre skudd, han overlevde såvidt.
Salman Rushdie selv – ja, han har levet med politibeskyttelse siden 1989, da Iran offentliggjorde fatwa og oppfordret alle muslimer i hele verden til å avlive ham. Som noen prøvde på sommeren 2022. Rushdie var tilstede ved et litteraturarrangement i delstaten New York, i regi av Chautauqua Institution. På vei til podiet ble han angrepet av en muslim, som stakk i hals og mage. Full fart til sykehus. Rushdie i koma. Han overlevde, men mistet synet på høyre øye.
Flaks hadde ikke to personer utenfor London Pub i Oslo, 25. juni samme år. Zaniar Matapour ropte allahu akhbar, skjøt og drepte dem. 21 ble skadet … og nå er det blitt svært populært blant muslimer i Tyskland å kjøre bil i full fart inn i menneskemengder – med sikte på å drepe flest mulig.
Vel vel, man kunne skrevet tjukke bøker om terror utført av muslimer, og la oss ærlige.. islamofobi er meeeget rasjonelt. Islam er ufrihet, tvang, totalitarisme og på samme måte som nazisme og kommunisme, ender det gjerne med død og pine. Min forlengst henfarne grandonkel Albert hevdet at islam er å ligne med ren gift, verre enn kaliumcyanid på avveie.
Islamofobi er en tøyseterm, men er det mulig å gjør den bedre, mer forståelig? Vel, først kan man jo fornorske litt og nappe ut sjette bokstav: Islamfobi.
Det gir umiddelbart to betydninger:
1) Sterk aversjon mot islam og frykt for hvilken påvirkning denne religionen/ideologien har på vestlige verdier og levesett.
2) Avståelse fra minste lille ansats til islamkritikk, begrunnet med frykt for represalier, utestengning, tap av sosial aktelse. Islam er jo et tema så betent at ord anbefales veiet på elektronvekt.
Høyst rasjonelle holdninger, begge to. Selv liker jeg denne definisjonen: Islamfobi er en tilstand hos et menneske som vet mer om islam enn muslimer og Palestinakomiteen liker.
Anyway … alle muslimer er svært glade i begrepet islamofobi, det funker som abrakadabra i alle tilløp til islamkritikk. Hertil må nevnes den ikke så vestligorienterte og svært kriminelle Arfan Bhatti, som i 2023 ble begjært utlevert fra Pakistan, etter terrorsiktelse i forbindelse med hans venn Matapours skyting nevnt ovenfor.
Bhatti ble meget fortørnet. Han syntes utleveringsbegjæringen var i stiveste laget og fremstilte seg selv som offer for “norske myndigheters islamofobi” … eller som Erik Bleich kunne sagt: Norsk statsrasisme.

Tiltalt i Ringerike tingrett, for drap på og medvirkning til drap på Jonas Aarseth Henriksen:
Rena-mannen (29), Noresund-mannen (34), Hønefoss-mannen (33) og Elverum-mannen (31).
Litt av en gjeng dette, man kan lett se for seg dette tablå:
Et par gamle biler uten hjul, en rusten traktor i solnedgang og noen som i tung hjemmebrentsrus surrer omkring på tunet og hoier og skråler og hygger seg med å pepre en halmballe med uregistrert pumpehagle – akkompagnert av en uflidd, ung mann som sitter på låvetrappa og klimprer på en ustemt banjo.

Hvis man skal feste lit til aktoratet i tingretten, gikk det til omtrent slik:
Noresund-mannen syntes det var no’ dritt at hans tidligere samboerske innledet et forhold til Jonas Aarseth Henriksen (heretter Jonas). Han ble sjalu og så helt bort fra det hevdvunne prinsippet om fritt kjærestevalg. Han likte nok ikke tanken på at noen skulle putte tissen sin inn i ei jente han hadde vært sammen med.
Nåvel, Noresund-mannen ble sur og grinete og ville gi Jonas en real lærepenge, men han hadde ikke lyst il å gjøre det selv. Han gikk for utkontraktering og oppnådde kontakt med Rena-mannen. De to møttes på en restaurant i Gjøvik.
En bilateral avtale ble inngått. Rena-mannen tok på seg oppdraget med å gi Jonas grundig bank. Planen var å slå Jonas i beina med brekkjern, så hardt at han ville bli arbeidsufør. Lønn for strevet: 35 000 kroner, skattefritt.
I stedet for å holde denne avtalen så hemmelig som mulig, involverer han Elverum-mannen, som skal fungere som sjåfør. Fint skarreværra.
Etterhvert begynner saker og ting å utvikle seg – i gal retning. Plutselig er et våpen på plass, en .22 kaliber pistol, men skytevåpen var da ikke en del av planen? Nei, det var ikke det… og det er nå Hønefoss-mannen kommer inn i bildet. Han oppbevarer våpenet, sliper bort serienummeret og gjør tilpasninger for montering av lyddemper.
Altså: To menn gjør en avtale om grov voldsutøvelse, men nå er fire menn involvert – og en pistol. Ikke bra.
Nåvel, denne pistolen og ammunisjon blir overlevert til Renamannen, som 17. august 2023 går til verket. Jonas blir lurt til å møte opp ved ei hytte i Nes i Ådal, under foregivende om å spyle en brønn. Jonas aner trolig ikke annet enn fred og ingen fare. Han begynner å jobbe.
Det er nå det skjer. Ifølge Dagbladet går Rena-mannen mot Jonas, med brekkjern i lankene. Han svinger jernet mot Jonas, som ikke er helt uforberedt. Han tar frem noe som Rena-mannen oppfatter som en kniv.
Jonas er en ganske kraftig kar, og Rena-mannen liker ikke situasjonens utvikling i nevneverdig grad. Kanskje har han glemt avtalen inngått på restauranten i Gjøvik. Anyway .. han fisker frem pistolen og skyter mot tærne til Jonas, som faller, løfter seg på beina og forsøker å komme seg vekk.
Rena-mannen tar sikte på Jonas’ føtter og fyrer av fire skudd… men sett slikt, to av dem treffer ryggen, gitt. Jonas Aarseth Henriksen mister pust og blodomløp. Han dør.
Ikke godt å si hva Rena-mannen tenkte da han skjønte hva han nettopp hadde gjort, men han forsto at han måtte bli kvitt drapsvåpenet.
Smeltet han det om til en stålklump, som han maskinerte om til en lysestake, gravde han et dypt hull i svarteste skauen, kastet pistolen nedi og spadde over, eller demonterte han gønner’n, rodde ut på Mjøsa og slapp delene med flere hundre meters innbyrdes avstand? Nix, han gjemte pistolen i en stekeovn i et uthus på naboens eiendom.
Så klønete var disse fire karene at selv politiet – som ikke er kjent for kløkt og kompetanse i drapssaker – finner en tråd og nøster opp hele saken, som i korthet kan oppsummeres slik:
En sjalu mann liker ikke at en annen mann har pult ekskjæresten hans. Han vil påføre denne kåtingen noen kilevinker så saftige at det utleder uførhet, men han vil ikke gjøre det selv og involverer tre andre menn, som synes konseptet virker rimelig og bærekraftig … ja, så ender det med drap og sorg og savn og fengselsstraffer.
Hvordan kunne det gå så galt? Årsaken dypest sett? Trolig svake åndsevner, herunder manglende talent for konsekvensutredning… også var det disse 35 000 kronene, da..

Ikke uofte fra ymse hold gis inntrykk av at nazistbestanden her til lands nærmer seg antallet medlemmer i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Noen husker 9. april 2018, da nazibannere ble hengt opp hist og her i Norge. Mye ståk og ståhei, og noen ble nok forledet til å tro at svartkledde nazister i alle fasonger med jevne mellomrom samlet seg på alle gatehjørner i alle norske byer og tettsteder, i alle grender og dalfører, for å pønske ut voldelige fremstøt mot raddiser og muslimer og andre som ikke passer som hånd i hanske i drømmen om et nasjonalsosialistisk samfunn.
Min grandtante Tutta – som opplevde okkupasjonstiden og hatet tyskere siden – ble ganske oppskjørtet og ringte meg. Hun ville vite hvor mange tusen slike tullebukker det fantes i landet vårt. Ikke mange, du trenger ikke være redd, svarte jeg.
Grandtante Tutta – som nå er død og ikke lenger frykter nazister – skjerpet diksjonen og ba meg øyeblikkelig og uten opphold ta rede på antallet nazister i Norge. Jeg skyldte henne det, ytret hun … især med tanke på hvor ofte jeg som liten gutt plyndret kakeboksene hennes.
Vel vel, tenkte jeg … hvem kan gi et svar? Etter noen sekunders tenking: Tore Bjørgo, leder i Senter for ekstremismeforskning (C-REX). Jeg regnet med at han hadde gjort en fintelling og hadde svaret på rede hånd.
Bjørgo løftet sin fasttelefon og fortalte at det fantes rundelig regnet 40 stykker av det slaget grandtante Tutta fryktet og omtrent like mange hangarounds.
Sant å si ble jeg litt overrasket. Bare 40… og 40 som henger omkring og synes det er gøy og spas med litt nazisme. Det er 80 tilsammen, det.

I 2018 var det 5,3 millioner innbyggere i Norge. Jeg fulgte med i mattetimene på barneskolen og delte 80 på 5,3 mill og multipliserte med 100. Straks etter ringte jeg grandtante Tutta:
– Du kan slappe av, grandtante. Du trenger ikke være redd for å gå ut av huset. Prosentandelen nazister i Norge er cirka 0,0015 prosent. Sannsynligheten for at nazister skal plage deg er mindre enn sannsynligheten for at du glemmer å sminke deg før du går ut i hagen for å stelle rosene dine.
Grandtante ble meget glad, hun ville feire den gode nyheten ved å ta seg til byen straks og kjøpe nye vårsko med halvhøye snellehæler.
I vinterferien tilbragte jeg noen muntre dager med min eldste datter på en liten plett familien vår har miom ufser og nutar i Vest-Telemark. Vi snakket om løst og fast og mye om president Trump. Jeg veddet en flaske god rødvin på at Trumps neste utspill ville være ønske om å overta Cuba, kaste ut gammelkommunistene og gjøre den lille øya til USAs 51.
Vi snakket litt om hjemlige forhold, også. Datter ga utrykk for terrorfrykt, engstelse for hva høyreekstremister i Norge kan finne på av faenskap. Jeg beroliget henne med at antallet av den sorten i Norge er meget lav, likeledes sannsynligheten for terror utført av denne lille flokken. Hun lot seg ikke berolige.
Da jeg kom hjem, ringte jeg påny Bjørgo i C-REX og stilte samme spørsmål som sist: Hvor mange høyreekstreme i Norge?
Professor Bjørgo sa at antallet er vesentlig redusert siden 2018, og at Den nordiske motstandsbevegelsen nærmest er i oppløsning. Bjørgo ville ikke anslå nøyaktig tall, men la oss si at vi anvender samme kategorier som sist og dividerer 2018-tallene med to: 20 hardcore nynazister og like mange hangarounds.
Norges befolkning er i dag 5,6 millioner. 40 av av disse utgjør 0,00071 prosent. Rimelig å anta at faren for terror utført av en gruppe korrelerer positivt til gruppens størrelse. Med andre ord: Sannsynligheten for terror utført av høyreekstreme er lav, og høyst sannsynlig finnes bare én av Anders Behring Breiviks støpning – ham selv.
Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ble av regjeringen Solberg opprettet i 2016, som profylaktisk tiltak etter Breiviks massakre fem år tidligere. Oppdrag: Forske på høyreekstremisme. Årlig budsjett: 10 millioner kroner. 17 personer er i dag tilknyttet senteret, som er omtrent like mange som overnevnte anslag over høyreekstremister i Norge i dag.
Ikke urimelig å stille seg spørsmålet: Trenger vi 17 akademikere som sitter ved sine skrivepulter og bruker 10 millioner årlig på problematikk tilknyttet et snes mennesker?
Hva med å legge ned C-REX og overføre hele budsjettet til PST, som passer på oss, og Forsvarets Forskningsinstitutt, som forsker på noe mye mer aktuelt: Islamistisk terror.
Et forsiktig anslag over antall muslimer i Norge er 200 000. Alle som er kjent med normalfordeling (Gauss), vet at noen få i en populasjon er langt fra normale.
La oss si at 1 prosent av Norges muslimer hater vestlige verdier så inderlig at de har lyst til sprenge seg selv og alle omkring langt opp i luften. Én prosent av 200 000 .. det er faen meg 2000 mennesker, det. Trøste og bære..

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller nå nettopp:
– Fælt med denne hendelsen i München i formiddag, tenker jeg.
– Du tenker på denne bilen som kjørte inn i en folkemengde, på en måte?
– Ja, det skal visst være snakk om en 24 år gammel afghansk asylsøker. Han er arrestert. 28 mennesker er skadet. Det skal være snakk om terror, ser ut til at han gjorde det med vilje, på en måte.
– Det tror jeg ikke.

– Jeg tenker at det trolig er snakk om pedalforveksling.
– Hææ??
– Kort avstand mellom gasspedal og bremsepedal, tenker jeg. På 70-tallet var jeg sammen med en gutt, som hadde en Mini Cooper. Jeg husker at gassen og bremsen sto tett sammen, gikk nesten i hverandre på en måte.
– Men..
– .. Cooper-versjonen av Mini er rask, kraftig motor. Han mente sikkert å bråbremse, men kom i skade for å dytte gassen i bånn og bilen skjøt fremover.
– Nei, altså…
– Husk at han er afghaner og kommer fra et land med lite privatbilisme. Han er nok uvant med å kjøre bil, kanskje fikk han lappen for bare noen dager siden.
– Men…
– Det er dessuten ganske rasistisk å hevde at dette er terror. Jeg tenker også at man må ta hensyn til kulturforskjeller. Jeg tenker at kjørestilen i Afghanistan er litt annerledes enn i Tyskland på en måte.
– Nei, nå..
– Ikke glem at München så og si var nazistenes hovedstad da Hitler satt med makten i Tyskland, og hvem var mer rasistisk enn Hitler og vennene hans? Denne mentaliteten henger nok igjen.