Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Ulaseggjørlig å fastslå hvilke informasjonsleverandører man kan stole på i krigstid; løgnen er jo halvveis rundt jorden før sannheten har fått på seg buksene. Ikke godt å si hva man skal tro, men jeg er nysgjerrig på hva gjennomsnittsrusseren mener om krigen i Ukraina og:
Hvor mange russere støtter Putin og synes han er en grepa kar?
Mange ulike tall verserer. For fjorten dager siden refererte Stavanger Aftenblad til en fersk undersøkelse utført av det russiske, ikkestatlige forsknings- og meningsmålingsinstituttet Levada: 83 prosent av russerne støtter Putin, en økning på 12 prosent fra februar.
Kan man stole på dette tallet? Selvsagt ikke. Det er umulig å si noe sikkert om Levadas status som uavhengig. Russland er et brutalt diktatur, og en eller annen byråkrat i Kreml kan ha ringt Levada og bestilt en meningsmåling med gitt resultat.
Så hva skal man tro? Vel, generelt pleier jeg se på ulike kilder, lese hist og her, danne meg et helhetsinntrykk, trekke fra og legge til, vurdere rimelighet og sannsynlighet og historiske fakta .. hensynta ditt og datt og mer til, plugge alt inn en hemmelig, matematisk formel jeg selv utarbeidet i unge år … og vips, så foreligger en antagelse, men bare en antagelse – jeg stoler ikke helt på den – men ettersom det er påske, holder jeg fast ved den: 94,5 prosent, som forøvrig er tett opptil det alkoholinnholdet russere flest foretrekker.
Høyt tall? Jepp. Frekt og freidig anslag? Kanskje, men det er i tråd med helhetsinntrykket; russere generelt er klin kokos, mange av dem forestiller seg Russland som hellig og ukrenkelig, utvalgt av Gud til å herske både her og der og de fleste steder imellom.
Alle som har lest litt russisk historie, vet at den er mørk, absurd og blodstenkt … og et liv i Russland, eller i et naboland, er ikke mange kopek verdt, og det er hundre av dem på en rubel – som i dagens valutakurs tilsvarer 0,11 krone.

En professor emeritus jeg kjenner, sa det en gang slik:
“Du kan vente deg hva som helst av russere. Det kan virke som de allerede på fosterstadiet utvikler ekstremisme. Når de fødes, er de i prinsippet å anse som ville dyr og det første de tenker på, er hvordan drepe mamma.”
Nåja, den gode proffen tok kanhende litt hardt i. Jeg ville omformulert og sagt at de venter med mammadrapet til etter ammingen…

Odd Roger Enoksen måtte gå av som forsvarsminister, fordi han var litt for mye på tilbudssiden, som man sier hvis man ikke vil si det helt som det var. Bjørn Arild Gram overtar jobben hans, men er han helt uten plett og lyte? Han var jo en av ti fremadstormende Senterparti-gutter som i februar 2016 var på tur i Sverige, på ei hytte – hvorfra denne meldingen utgikk: VI HAR LYST PÅ FITTA DI.

Adressat var Liv Signe Navarsete. Meldingen var ikke signert, men pronomenet vi antyder at flere av de ti – eller hele gjengen – hadde lyst på glufsa til Navarsete, og kanskje var Gram den aller mest ivrige.
Meldingen kom fra facebook-kontoen til Morten Søberg, men Navarsete tror ikke det var han som ville ha kjønnsorganet hennes; Morten er visst en go’gutt,  som aldri gjør no’ galt. Navarsetes mistanker gikk i andre retninger.
Noen kvinner – især de med tilbakelagt overgangsalder – ville tatt en slik melding som en rørende kompliment. Ikke Navarsete. Hun ble fly forbanna og ville vite hvem som sendte begjæringen om hennes kjønnsorgan..
Senterpartiets generalsekretær Knut M. Olsen tok på seg detektivarbeidet, ettersom politiet ikke gadd. Han igangsatte omfattende etterforskning – til ingen nytte. De ti var tause. Trolig inngikk de en pakt: Ingen sier noe. Den som gjør det, blir for all fremtid lagt for hat og dyp forakt livet ut … og påregnes må en real omgang bank.
Jeg tror ikke vi noen gang får vite hvem som sendte denne meldingen. Menn er flinkere til å holde kjeft enn kvinner. De ti er edsvorne menn, bundet til hverandre for all fremtid. Kanskje kaller de det fitteforbundet … trøndere har jo humor.

Hun var 18 og han var 50, men det er helt vanlig at veiledere er mye eldre enn den som skal veiledes. Professorer er vanligvis eldre enn studenter, foreldre er eldre enn barn og kattuglemammaer ser til at ungene blir flygedyktige. Sånn er det.

Odd Roger Enoksen var seksuell mentor. I kraft av sin alder tok han på seg ansvaret å lære opp en 18 år gammel pike i seksuallivets mangslungne aktivitetsregister.
Hun var nok helt uten erfaring, trolig helt ukjent med at tissen kunne brukes til mer enn å tisse med, og hun trodde kanskje klitoris og endetarmsåpning bare var referansepunkter til hjelp for å fastslå foran og bak på kroppen.
Noen vil si at at hun burde prøvd seg med noenlunde jevnaldrende gutter, men alle vet at alt unge gutter vet om seksualitet, kommer fra fæle pornosnutter på nettet – og de fleste av dem kommer etter tre sekunder.
Nei, hun ville ha en erfaren kar, og ettersom hun var så interessert i politikk … ja, da var en gammel politiker med fast plass Stortinget midt i blinken.
Griseflaks, må man kunne si … at hun traff Enoksen. Hun fikk i pose og sekk: Seksualundervisning og sikkert mange interessante samtaler om politikk og samfunnsliv.
Hva mer var: Hun fikk sitte på i Enoksens svarte regjeringsbil og bli med på mange møter med mange viktige mennesker.
Enda mer: Enoksen inviterte henne til å bli med på åpning av en stortingssesjon.
“Jeg hadde aldri sett kongen, så får jeg se han og hele regjeringa. Det var veldig stas”, sier kvinnen i dag.
Etterhvert fant Enoksen ut at kvinnen var seksuelt utlært og var godt rustet til å ha sex med hvem som helst når som helst og hvor som helst … og det hender jo ikke sjelden at svennen blir flinkere enn mesteren.
Ettersom oppdraget var utført, ville Enoksen runde av forholdet og flytte nordover … og det passet forøvrig godt: Han ville gå av som statsråd og “tilbringe mer tid med familien”.
Dette følte den ungen kvinne som “en unntakstilstand” og gikk til psykolog, som sikkert fikk høre både det ene og det andre …. kanskje også at Enoksen hadde lovet henne sommerjobb på Stortinget, at det ikke ble noe av og at hun måtte nøye seg med jobb i en klesforretning.
Helt siden den gangen har denne historien plaget den unge kvinnen. Hun er nå i tredveårene og synes det er på tide at vi alle får vite hva slags ansvarsløs kåting Enoksen var … selv var hun jo bare en uskyldig pike uten minste lille kunnskap om livet, herunder seksuallivet.
Bedrøvelig, det er både sant og sikkert.  Hun var jo så interessert i politikk, og i dag kunne hun sittet på Stortinget, kanskje også vært statsråd, men slik ble det ikke, takket være den kødden Enoksen.

Jeg har en venn som bor ikke langt fra meg. Høyt utdannet mann og på alle måter godt orientert om mangt og meget, men han har en lei skavank, han surrer litt med datoer. Det kan høres helt uproblematisk ut, endog litt sjarmerende, men det er ikke tale om hvilke som helst datoer: 9. april og 8. mai.

La oss kalle ham Kjartan. Han bor alene, ettersom han røk klar med hustruen sin for noen somre siden. Ungene har forlengst flyttet ut, og han er ikke så opptatt av å ha mange venner. Altså: Ingen som kan gripe korrigerende inn og avverge besværlige tildragelser.
I sted kjørte jeg forbi huset hans. Jeg bråstanset og rygget tilbake. Hadde jeg sett feil? Nei, fra min venns veranda vaiet det vakre flagget vårt i rødt, hvitt og blått – godt synlige for alle naboer og forbirekende.
Jeg tok meg raskt opp til huset og ringte på. Ingen reaksjon. Jeg dyttet ringeklokka en gang til. Døren åpnet seg omsider:
– Næmen, er det den karen. Hyggelig. Jeg sitter i et vrient sjakkparti med en fyr fra Tblisi. Jeg er hvit, men han er en slu og durkdreven type. Vi har spilt siden halv ni i dag. Det ser ikke bra ut. Det skal holde hardt å oppnå remis.
– Det er 9. april i dag og flagget ditt vaier i vinden
– Ja, er det ikke fint. Det er nystrøket, må jo feire at vi ble kvitt disse fæle nazistene. Jeg sender takknemlige i tanker til alle de modige kvinner og menn som kjempet for vår frihet den gangen, og …
– … hør her, det er 9. april. Du må ta ned flagget øyeblikkelig.
Kjartan så på klokka si:
– Det kan stå over tre timer til, ifølge flaggreglene, men kom inn. Kaffe? Jeg har noen fortrinnlige croissanter jeg ikke har rukket å spise…
– Men…
– … og du kan se over stillingen. Jeg kjørte prøyssisk åpning, men det har ikke kastet av seg så mye hittil. Den ene springeren står utsatt til, og du vet at jeg nødig vil miste offiserer i utide, men det kan være en felle. Denne georgieren er litt av type, og jeg prøver å finne ut hva han pønsker på – og komme ovenpå.
– Takk, men…
– Jeg har ikke åpnet prøyssisk siden 25. juni 1998, samme dag som Microsoft lanserte Windows 98. Uklokt, man skal være forsiktig med motspillere en ikke kjenner. Dette er et råskinn, en slags sjakkterrorist.
– Sikkert, men i dag er dagen da Quisling …
– … ja, han ble hentet på Gimle og kjørt rett til Møllergata 19, og godt var det. Grunn til å flagge og feire, jeg vet det, men hva tror du … du har jo spilt litt sjakk, du også. Kan du ikke komme inn og ta en titt. Blind høne kan også finne korn, vet du, sa Kjartan og lo av sitt eget vidd.
Jeg smilte matt og sa:
– En annen gang, min venn. Jeg må nesten se å komme meg hjem, jeg…

Stundimellom hoper begivenhetene seg opp på uartig vis … slem pandemi, stive strømpriser, dyrt drivstoff, høye matvarepriser og brutal krig i Europa, men: Muslimene blant oss må tåle enda mer.

Månen er nemlig ubønnhørlig og dens bevegelser tillater muslimer inntak av mat og drikke bare mellom solnedgang og soloppgang, eller når det ikke er mulig å skjelne mellom en hvit tråd og en svart.
Sikkert noen som jukser og midt på dagen tar med seg trådene, tre-fire kebaber og to liter cola inn et lite rom med lystette gardiner, eller på annen måte unndrar seg profeten Muhammeds vilje og propper seg med de fineste lammeretter og søteste desserter – og attpå et par kilo dadler og et glass te hvori fire spiseskjeer sukker.
Skikkelige muslimer, derimot, tar ikke lett på fasten, de tar ramadan på ramme alvor og vel så det. Hertil må nevnes at ramadan også utelukker sex, hvilket betyr at man er tjent med noen regler og forskrifter – og de finnes, deriblant:
Under ingen omstendighet skal en kvinne bøye seg til bønn foran en mann.
Svært gammeldags og kvinnediskriminerende forordning? Ikke hvis man tenker seg litt om:
De to siste årene er hjemmebønn blitt vanlig. La oss forestille oss en familie på fire – mamma, pappa og to døtre. Pappa ned på kne for å be. Mamma og de to døtrene gjør en frekk feministisk finte og bøyer seg ned foran ham, med nesa pekende rake veien mot Mekka og stussen i været.
La oss videre si at det er sent i fastemåneden og det ikke har blitt no’ på pappa på en god stund. Han ser opp og frem … tre rumper i været. Røde blodceller iler til og fyller til randen svamplegemer nedentil.
Lite mat og drikke gjør noe med de kognitive prosesser, herunder også evnen til konsekvensanalyse … kanskje skrint næringsinntak også har forpurret synsnervene, slik at han ikke ser forskjell på endestykkers størrelse og beskaffenhet.
En svært delikat situasjon, det er sikkert og visst, men da er det bare to som kan gripe inn og avverge unevneligheter. Det er Muhammed og Allah, det. Begge er allmektige og ser alt, og i fastetiden er de nok ekstra årvåkne.

.. Terje Svendsen? Det er det ingen grunn til, men han var president i Norges Fotballforbund, og i desember i fjor var han i Doha, Qatar, med forehavende å stille veldig kritiske spørsmål om menneskerettigheter, derigjennom snakke til rette myndighetene i Qatar og få disse araberne til å forstå at de må være snille og greie mot journalister, homofile og fremmedarbeidere.
Han var i noen møter, der han angivelig var litt av en tøffing og fortalte hva han mente, men det foreligger ingen referater fra disse møtene, og det er all grunn til å tro Svendsen ikke var så tøff at det gjorde no’.

Men så ble Lise Klaveness president, gitt. Hun dro til Qatar og skjønte at møter bak lukkede dører med gamle, korrupte gubber og sinnsformørkede sunnimuslimer bare er ørkesløst tidsfordriv til ingens nytte.
Hun gikk rett og rakt på talerstolen med utslått hår og utførte et forbilledlig stykke anvendt ytringsfrihet. Hun verbalbanket VM-arrangøren og FIFA så elegant og ettertrykkelig at nesten hele verden vet hvem Lise Klaveness er – inkludert VM-sjef og tusseladd Hassan Al Thawadi.
I dag ble det kjent at Klaveness tildeles Fritt Ords Honnør for talen i Qatar. Meget fortjent.
Lise Klaveness har dokumentert at man ikke trenger testikler for å si sin ærlige mening. Flammende rødt hår, eggstokker og prinsipiell tenkning om rett og galt holder i lange baner. Heia Klaveness.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Taliban gir gass… ikke i den forstand at de har igangsatt en hel haug reformer som gjør livet verdt å leve for innbyggerne, slik at jentene får gå på skole, kvinner kan leve i fred, jobbe med det de vil og kle seg slik de ønsker uten å bli banket opp av fedre, brødre, og onkler, kanskje drept … ikke tale om å avvikle skikken med å drepe homofile og alle som tviler på islam som verdens aller beste religion … og nåde de som påpeker at Muhammed var pedo og brutal drapsmann .. eller stiller seg tvilende til om han i det hele tatt har eksistert.

Taliban holder stø kurs, mot fortiden. Muslimene har jo aldri hatt noen opplysningstid, de vil helst leve slik man gjorde for 1400 år siden. Taliban forbyr alt som er gøy og som kan utvikle landet i en sivilisert retning. Forskning og utvikling er selvsagt ikke aktuelt, den eneste teknologiinteressen som virkelig har bredt om seg i muslimske land, er avtrekkermekanismen i AK-47.
Imidlertid er Taliban svært interessert i skjeggvekst. Et skjeggdekret er utarbeidet, som trolig går ut på at skjegget skal vokse vilt og så langt at man tørke seg i ræva med det.
Det andre nye er skjerpede straffer for bruk av alle slags rusmidler og totalforbud mot opiumsdyrking. Dette er antagelig jævlig dårlig nytt for mange hasjrøykende afghanere, som ikke går av veien for hardere stoffer og synes heroin er en akseptabel og helt nødvendig flukt fra en jammerlig hverdag. Hadde jeg vært afghaner, ville jeg nok injisert heroin med svæær sprøyte tilkoblet en dieseldrevet trykkluftkompressor.

Jeg liker utenriksminister Anniken Huitfeldt, jeg. Hun er blond og bruker leppestift … og så søt at det nesten ikke går an. Jeg liker å høre stemmen hennes og følger med på munnen hennes når hun snakker. Jeg liker det.
Huitfeldt er søt når smiler, søt når hun ikke gjør det, hun er søt hele tiden, jeg tror hun er søt når hun sover og uimotståelig søt når hun står opp tidlig om morgenen, gnir søvnen ut av øynene og setter på kaffe til seg selv og den heldige mannen sin.
Et særtrekk ved Huitfeldt er at hun også er overmåte søt når hun er bekymret, og det er hun ofte nå i disse krigstider.

I dag er hun i Egypt, og det kan godt tenkes at hun blir enda mer bekymret. Hun skal nemlig snakke med statsminister Mostafa Madbouly og utenriksminister Sameh Shoukry. Temaet er grønt skifte.
Bakgrunnen er FNs klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh til høsten. Huitfeldt er i Kairo for å formidle Norges prioriteringer for toppmøtet, og hun vil gjerne ha rede på Egypts planer for møtet.
Kan godt tenkes at Egypts lederskap er interessert i klimaspørsmål, eller later som de er det, for å virke tidsriktige og moderne … og Madbouly og Shoukry er jo bare to av 95 millioner egyptere, som avsetter det meste av tiden til blidgjøring av profeten Muhammed og resten til å plage landets lille, kristne minoritet.
Sannsynligvis blir Huitfeldt enda mer bekymret enn før, og enda søtere…

Jeg er en ganske stille og forsagt mann, sky og tilbakeholden i alle livets små og enda mindre sammenhenger og situasjoner. En saktmodig kaffelars, vil mange si.
Men om våren, omtrent på denne tiden… ja, jeg har en gammel motorsykkel, med ganske stor motor som bråker fælt. Den gjør noe med meg.
Her om dagen startet jeg den opp. Svart skinnjakke, svart hjelm og svarte lærstøvler. Jeg satte meg overskrevs. Dro i chokevaieren, dyttet på startknappen. Den startet på første forsøk. Begge stemplene banket hardt og brutalt og sendte vibrasjoner via ramma inn i setet og videre til ryggraden og nervebanene i retning hjernen.

Jeg blir en annen. Jeg fornemmer lyst til å bryte veitrafikkloven, ikke bare det … jeg tror den delen av hjernen som har potensial for kriminalitet, får altfor mye blod med oksygeninnhold 99,99 prosent …  en real puff i retning av aktiviteter som kan gi flere års opphold, kanskje forvaring, i Ila landsfengsel.
Det skjer hver vår. Jeg kan ikke forklare det, men sånn er det. Imidlertid har jeg evne til å besinne meg, og det tar seg jo ikke godt ut å stå i retten tiltalt for trippeløksedrap og skylde på en motorsykkel. I fjor nøyde jeg meg med å rappe noen kvister fra naboens syrinhekk….

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Nå er nok ukrainerne lykkelige. De har fått en skikkelig gla’nyhet. Russerne er på gli’ i fredssamtalene og vil gi avkall på avnazifisering av Ukraina.

Det betyr at ukrainerne kan fortsette som før, dyrke nazisme like entusiastisk som de dyrker solsikker og hvete. De kan trykke opp nye, svære opplag av Mein Kampf, både pocketformat og kunstferdige, skinninnbundne stivpermvarianter. De kan marsjere i gatene, holde høyrehånd strakt ut i luften, skrike og skråle og unisont rope Heil Hitler.
De mest dedikerte nazistene kan – som før – motta statlig kontantstøtte til operasjon for permanent avstivning av høyre arm og få skattelettelse som kompensasjon for anskaffelse av spesialbygde senger med plass til disse høyrearmene.
Det synes også klart at universitetet i Kiev gis anledning til å opprettholde alle professoratene i antisemittisme, slik at studentene får obligatorisk, solid innføring i anvendt jødehat, herunder grov vold og drap på åpen gate.
Russerne er minsanten rause. Nå blir det sikkert fred og ukrainerne blir hoppende glade…