… tenkte nok som så at nå har jeg helgen fri og kan slå meg litt løs sammen med venner. Slik ble det, og noen kunne ikke la være å filme den finske statsministeren danse, ha det gøy og tilvirke trutmunn.
Det ble baluba og mange i hele verden reagerte med vantro, på at en statssjef kunne oppføre seg slik. Påvirket? Alkohol, jada. Pulver i nesa? MDMA? Et par tjaller? Eller alt på en gang? Trolig ikke.
Skjønner Marin godt, jeg. Hadde jeg vært kvinne og like pen som Marin – og attpåtil statsminister – hadde jeg også gått på fest, og det er ikke sikkert jeg hadde avvist alle tilbud om oppkvikkende midler i tablett- og pulverform.
Marin ble ganske oppgitt og forklarte at det må da gå an ta seg en fest uten at noen betviler hennes egnethet som statsminister. Hun har endatil latt seg narkoteste, for å tilbakevise spekulasjoner om inntak av forbudte stoffer. Ikke desto mindre betviler noen Marins dømmekraft.
Hertil må nevnes vår egen Per Borten, som var Norges statsminister i perioden 1965 -71. En varm sommerdag i 1969 tok han imot Dagbladet-journalist Per Vassbotn og fotograf Øystein Kleiven til avtalt hjemmeintervju, på sin egen gård i Flå, Sør-Trøndelag.
Kleiven skjønte raskt at han hadde foran seg tidenes motiv, for der kom statsministeren dem i møte, iført underbukse, klokke og svarte sko. Intet annet.

Kan tenkes at Vassbotns og Kleivens første tanke var: Han har nettopp feid over kona si, Magnhild, og rakk ikke få på seg skjorte og bukse.
Nix, for Borten var dette helt vanlig hverdagsantrekk. Han gjennomførte intervjuet og lot seg villig avbilde – bare iført underbukse med fyrstikkeske stukket ned i linningen.
Han ble imidlertid sur og grinete da bildene ble publisert i Dagbladet dagen etter og republisert i aviser omkring i det største av alle land – utlandet – der mange undret seg over Norges valg av statsminister.
Det sies at Per Borten ikke alltid var på det rene med hva som sømmet seg i ulike situasjoner. Noen betvilte dømmekraften hans. De fikk rett:
Mandag 15. februar 1971, ombord på SK 457 fra Oslo til København, satt Borten på business class og drakk Campari. Han reiste seg, tok med seg noen dokumenter av typen fortrolig.
Han tok seg til turistklassen. Der satt Arne Haugestad, lederen av Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC. Borten overleverte dokumentet og gikk videre, til toalettet. Ingen vet hva han gjorde der. Kanskje han bæsjet. På vei tilbake plukket han opp dokumentet.
Haugestad fikk lese noe han ikke skulle ha lest, hemmelige referater fra EEC-forhandlinger. En måned senere måtte Borten gå av.
Konklusjon: Bedre med en alkoholpåvirket statsminister som er lekker, enn en statsminister som lekker.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne