Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Min eneste venninne i hele verden ringte i går kveld. Ettersom jeg nettopp hadde spist kjøttkaker, poteter og fleinsoppstuing, var jeg i så godt lune at jeg løftet telefonen på første klemt.
– Gitte, så hyggelig. Lenge siden.
Gitte er ikke av den sorten som kaster bort tid med snikksnakk når noe opptar henne:
– Hva synes du om at regjeringen vil totalforby homofile å konvertere til heterofili? Anette Trettebergstuen synes homofile skal få fortsette med å være homofile. Det synes jeg også.

– Og hvordan håndheve en slik lov? Hvordan skal politiet få nyss om homofile menn og kvinner som oppsøker eksempelvis en leder i en eller annen pinsemenighet i utkanten av Flekkefjord og ber om råd med henblikk på et liv i henhold til 3. Mosebok 18-22?
– Si det.
– Ingen velger seksuell legning. Homofile er født homofile.
– Jeg lytter ennå.
– Å endre på det er som å dytte tannkrem tilbake i tuben, men hvis noen plages veldig med å være homo, tror de kan “kureres” og oppsøker hjelp med sikte på heterotilværelse …vel, så bør det også være helt i orden, på samme måte som det er greit at kvinner setter plaster på puppene sine i håp om å bli kvitt brystkreft.
– Enig.
– Men om man absolutt vil forby konvertering, hvorfor ikke starte med islam?
– Ååå..
– Det er da uendelig mye bedre at noen homofile prøver å bli heterofile enn at etniske nordmenn oppdratt i kristne hjem blir muslimer.
– Joa..
– Tenk deg meg, du kjenner meg. Jeg har jo alltid vært ei gla’jente … liker å pynte meg, rød leppestift, korte skjørt, høye hæler, raffinert undertøy og sløret soveromsblikk. Tenk om jeg hadde konvertert til islam, ikledd meg heldekkende klær og niqab … og lagt på meg 30 kilo?
– Gud forby.

Ettersom vi lever i en tid der personlige følelser og virkelighetsoppfatning trumfer fakta og grimme realiteter, sier vi at det ennå er sommer … og sommer er jo reprisetid. Slik er det. De som nekter for det, er onde og dumme.
Vel vel, uomtvistelig er også at regjeringen i juni i år sendte avsted forslag om totalforbud mot alle tilløp til konverteringsterapi, også benevnt homoterapi. Forslaget er ute til høring og fristen er like om hjørnet – 10.oktober.
Teksten nedenfor er fra desember 2019 og antyder hvordan det kan gå hvis et slikt totalforbud vedtas i Stortinget.

FRA HOMO TIL HETERO
Regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre har varslet Stortinget om igangsettelse av utredning med sikte på forbud mot konverteringsterapi, eller homoterapi som noen kaller det. Kristelig Folkeparti reserverer seg.
Jeg forstår KrFs innsigelser. Ikke godt å si hvor omseggripende homokonverteringsbransjen er i dag, men et forbud kan medføre at denne virksomheten går under jorda, som det heter … eller mer presist: Flytter ut i grissgrendte strøk, langt unna Anette Trettebergstuen og nærmeste lensmannskontor.
Man kan lett tenke seg et hemmelig, landsomfattende nettverk av homojegere med svært godt utviklede homoradarer som tråler by og land, fjorder og daler, vidder og fjellområder på jakt etter klienter … unge, sårbare homofile menn, ikke helt fortrolige med egen seksualitet.
Spesialutdannede konverteringsagenter forespeiler klientene et streit liv med kone, unger, Volvo stasjonsvogn, grilling i hagen, taco på fredager og et realt knull henimot midnatt – når ungene sover. Mange unge homofile vil nok være tiltrukket av et slikt trygt liv.
Man kan videre tenke seg at flere dusin homofile menn blir fraktet i svære, lukkede lastebiler til homokonverteringsleire beliggende langt utenfor tettbygd strøk, kanskje til en nedlagt bondegård med traktor på låven. La oss si at en av klientene ser slik ut:

Det første de må gjøre ved ankomst, er å strippe av seg alle fjolleklærne, inkludert rosa boxere og for små T-skjorter med dyp V-utringing. Dernest utlevering av skikkelige mannfolkutstyr, slik som rutete tømmerhoggerskjorte og vernestøvler.
Det pedagogiske opplegget er basert på en miks av erfaringslæring (learning by doing) og eksponeringsterapi. Man kan tenke seg en vanlig dag slik:
05.30: Revelje
06.00: Frokost – tre speilegg og en neve bacon, tomatbønner og et kjøkkenglass bourbon.
06.30: Klasserom – grunnleggende mannsteori. Hvordan oppføre seg som et skikkelig mannfolk. Avsluttes med utdrag fra Clint Eastwoods Sudden Impact.
07.00: Oppstilling. Sjekk av antrekk. Detektering av spor etter deodorant, hudkremer og nesespray.
07.15: Alle drikker to bokser bayerøl på styrten.
07.16: Praktisk opplæring i motorsagbruk.
07.17: Trefelling og kløyving. Stabling av ved.
12.00: Lunsj – trippel cheeseburger, masse pommes frites og to bokser pils.
12.30: Klasserom – praktisk mannstilnærming ved eksempelbruk … Trond-Viggo Torgersen versus Espen Lie, Erlend Elias versus Børge Ousland. Avsluttes med utvalgte snutter fra Terminator II.
13.00: Opplæring i traktorkjøring i både edru og beruset tilstand.
13.15: Norskopplæring i klasserom. Terping på røff språkbruk og tøffe banneord.
13.30: Samlingsstund på tunet. Alle gutta drekker øl, spikker fenalår og røyker sterke sigaretter. Blondinevitser og grovsnakk.
14.30: Arrangerte slåsskamper uten hansker. Utslagningsprinsipp. Vinneren får en halv flaske hjemmebrent og ekstra sigarettrasjon.
16.00: Middag – tilberedes etter slakting av gris. Flesk og duppe og poteter. Ikke grønnsaker. Øl og akevitt.
17.30: Middagshvil.
17.32: Klasserom med tavle – hvordan sjekke damer i en fei og feie over dem uten å bruke bakluka.
18.30: Motorsykkelkjøring uten førerkort på svingete landevei.
19.30: Hard eksponeringsterapi. Et snes innleide horer nesten uten klær sprader omkring og dytter godsakene sine opp i trynet på gutta. Ereksjon belønnes med ekstra sigaretter og en sekspakning pils.
21.30: Kveldsmat. Pytt i panne, speilegg, kokte griselabber og whisky uten is.
22.00: Hard pengepoker. All-in.
23.00: Kosestund med øl, potetgull og film – Quentin Tarantinos Reservoir Dogs.
00.39: Øl, potetgull og evaluering av filmen.
01.00 Natta…
Etter tre uker i denne tralten tar kanskje ovennevnte klient seg slik ut:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Philip Manshaus besøkte en moské, for å forvisse seg om hvor onde muslimer er. Han ville drepe dem. Den norske stat hadde tatt inn en hel haug muslimer, slik at alle kunne se hvor grusomme de er … og hvor nødvendig det er å drepe dem.
Ganske drøye linjer. Mener jeg dette? Klart jeg gjør, jeg synes vi skal kverke så mange muslimer som mulig … neida, bare tulla. Joda, tulla ikke … jo, selvsagt tuller jeg. Bare kødda.
Linjene ovenfor er en variant av imam Noor Ahmad Noors facebookinnlegg i fjor høst:
“Hiltlar forlot noen jeush slik at folk vet hvor ond denne nasjonen er! Hvorfor drepte han dem? Hitler hadde forlatt noen jøder slik at verden kunne se hvilken grusom nasjon dette er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem.”

Min versjon – publisert på facebook – hadde nok utløst baluba og lurveleven, jeg hadde ganske sikkert blitt uthengt til spott og spe overalt og kanskje blitt forsideoppslag i VG og Dagbladet og en hel haug andre aviser.
Public enemy no.1.
Jeg hadde blitt tiltalt, etter straffelovens paragraf 185. Dømt? Utvilsomt. Kan godt tenkes at retten hadde gjort anvendelse av paragrafens maksimale straffepotensial, hvilket betyr at jeg hadde måttet henslepe tre år i spjeldet..
Noor A. Noor var imam i Minhaj-ul-Quran-moskeen i Drammen. Der bor også Hans-Christian Holm, som anmeldte imamen. Men sett slikt, anmeldelsen ble henlagt, gitt. Det skjedde 20. mai år. Begrunnelse: Noors oppfordring til drap på jøder er tråd med ytringsfriheten.
Det er altså helt i orden å oppfordre til drap på jøder, omtrent slik som Vidkun Quisling og hans NS-venner gjorde for mange år siden.
Hvem er politiadvokaten som henla saken? Man er henvist til gjetninger, men kanskje hun, eller han, er muslim … og alle vet at muslimer flest anser jøder som skadedyr og vil drepe så mange som mulig av dem. Hertil skal nevnes at angjeldende politiadvokat har sluttet i jobben.
Paragraf 185 har som mål å beskytte minoriteter i Norge. Islam og muslimer er ikke nevnt i lovteksten, men alle som i løpet av 30 sekunder kan regne ut hvor gamle de er, skjønner at det handler om muslimer, som må sies å utgjøre en særskilt befolkningsgruppe med høysensitivt følelsesliv. Dessuten er noen muslimer livsfarlige; best å behandle dem med hansker tilvirket av fineste silke.
Nåvel, henleggelsen av anmeldelsen mot imam Noor utløste reaksjoner, så mange og så sterke at politiet følte seg presset til å se på saken påny. Noen i Politidirektoratet vil snakke sammen, og hva sier riksadvokat Maurud? Mange telefonsamtaler og e-poster. Nytte-/kostanalyser. Langvarig utredning og etterforskning, med tanke på manns minne – som er cirka 14 dager. Henleggelse påny, oppunder jul – i stillhet?
Eller ser politiet intet annet alternativ enn det minst ønskelige: Tiltale.
I så fall er imam Noor Ahmad Noor første muslim som kan bli domfelt etter en paragraf som er skreddersydd for vern av muslimer.
Dette blir faen meg spennende.

Svart natt og mørke gater, dype skygger og et slips. Historien heter Slipset i Istanbul og er en av 15 fortellinger i boken jeg har skrevet og utgitt på eget forlag.
De som vil, kan kjøpe den.

Den veier 120 gram på kjøkkenvekta mi, inneholder 132 sider og måler 11X17,7 centimeter … hvilket gjør den fortrinnlig for en liten reise, eller som adspredelse i situasjoner der tiden går uutholdelig sakte. Fin julegave? Jeg tror det.
Er den oppmerksomhet verdt? Litterære kvaliteter? Ja, ellers ville jeg aldri latt den trykke. Noen få har lest den, deriblant døtrene mine. De er tause… det tar jeg som et godt tegn.
Boken koster kroner 200,-. Eventuelle fraktomkostninger legges til. Ta kontakt. 99 38 46 99, eller på annen måte.

… sitter jeg på do og bæsjer og leser Vårt Land, ikke fordi Vårt Land er en slik enestående god avis som daglig serverer en overdådig buffé av raffe reportasjer og innsiktsfulle lederartikler … nei, fordi Vårt Lands redaksjonelle stoff stundom igangsetter en overfladisk, men tilstrekkelig rytmisk og lavfrekvent latter som utløser muskelsammentrekninger som forplanter seg nedover og driver ut den mest gjenstridige bæsj.

Tre dager siden. Lederartikkel. Tittel:
Regjeringen må komme på banen for muslimske barn
Synd å si at jeg ikke ble nysgjerrig. Jeg ga meg til å lese og pådro meg akutt hakeslepp. Saken er den at muslimske trossamfunn hist og her har sendt brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe, hvori klager på SIAN, som angivelig skremmer vettet av små muslimbarn på vei til moskeen – som kanskje er finansiert at Det muslimske brorskapet, eller annen skummel muslimsk organisasjon.
Muslimske foreldre uttrykker i brevet frykt for at barna skal oppleve SIAN stå i nærheten av en moské og brenne Koranen. En trussel mot tros- og religionsfriheten, skriver Vårt Land.
Noe skurrer: Hvori stikker frykten? Muslimske foreldre sender ikke små barn alene til moskeen, det burde de ihvertfall ikke gjøre. Med foreldre er små barn trygge på vei til imamen, og SIANs modus operandi er ikke vold. De bruker ytringsfriheten sin og brenner Koranen, hvilket er lovlig.
Hva gjelder litt større muslimbarn av hankjønn på vei til moskeen, er det absolutt ingen grunn til bekymring; de kan nok forsvare seg – med kniver og macheter – og noen ganger trykker de også på avtrekkere… og sexfikserte pappaer vokter jentene som det var gullet i Fort Knox.
Muslimer i Norge har den aller største frihet til å tro på hva de vil, og det gjør de. Slik jeg ser det, har Vårt Land med denne lederen driti på draget, som man sier i halvmøblerte hjem i Hokksund og omegn. Avisen har neppe realitetsundersøkt innholdet i brevet til Toppe… og hvor mange ganger har SIAN brent Koranen utenfor en moské? Jeg vet ikke, men mitt inntrykk er at de pleier stille seg opp på torg i byer, eller andre tettbygde pletter – etter tillatelse fra den stedlige politimyndigheten.
Vårt Land har nok ikke heller gjort seg tanker om hvor muslimske barn har det best. Jeg har lest et sted at muslimbarn er tryggest når de ikke er hjemme.
Alle vet at muslimer mener at Allah og Muhammed står over alt annet, inkludert Norges lover hvori paragrafen om ytringsfrihet. Mange muslimer vil gjøre islamkritikk straffbart, slik det er i land de kommer fra… og noen av dem vil nok helst også ha litt røffe straffeutmålinger, eksempelvis hodeavkapping – som jo er en muslimsk skikk.
Vi lever i en urolig tid, mye er usikkert. Det er krig i Ukraina. Det er energikrise. Klimaet er ikke som før, og det stunder til høst og vinter og noen lurer sikkert på hvordan de skal ha råd til både mat og varme. Man får tro regjeringen er opptatt av disse sakene, men Vårt Land mener regjeringen prioriteter helt galt:
“Regjeringen bør derfor ha foreldrenes og trossamfunnenes bekymring øverst på sin politiske dagsorden.”

I dag kom jeg noen minutter for sent, men kirken har dobbeltdør med smurte hengsler og store håndtak.
Jeg går tidvis i kirken. Ja, jeg gjør det. Ikke fordi presten sier noe jeg aldri før har hørt tale om. Liturg i dag var JJ Priest. Jeg kaller ham det, ikke fordi han er så kul, men for å holde ham litt anonym.
Jeg liker ham. Stemmen hans har kvaliteter og er beroligende som mild fralandsvind i juli. Synd å si at jeg ikke blir søvnig, og noen ganger har jeg mistet kontrollen med hodet som dytter haken ned på andre skjorteknapphull.
JJ Priest er den perfekte prest, og jeg tror jeg er den perfekte kirkegjenger. Jeg passer inn i kirken som majones til reker – sånn cirka.
Den norske kirke er jo på full fart nedoverbakke. Teologien er som maltwhisky tilsatt altfor mye vann, alt flyter, ingen ting er bedre, eller dårligere enn noe annet og norske prester foretrekker å snakke om klima fremfor Kristus og fører veeeldig vennlig dialog med død- og pinereligiøse imamer som hater jøder, homofile, griser, bikkjer og silkeslips … kirken er blitt så tolerant og sosialliberaldemokratisert at den er i ferd med å gjøre seg så liten og ubetydelig at nesten ingen ser den.
Siste nytt er at biskop Solveig Fiske synes det er fint at Jesus fremstilles som transkvinne i teaterstykket “Evangeliet etter Jesus”, med Esben Esther Pirelli i hovedrollen.
Kirken er i dialog med mange, sikkert også organisasjonen FRI, og snart kan noen få ideen om å sette opp en musikal med tittelen “Sodoma og go’ morgen, alle sammen” der Jesus fremstilles som jålete skrulle, sentral i røff firkantsex med Judas, Johannes Døperen og Pontius Pilatus. Kan ikke utelukke at kirkens preses, Olav Fykse Tveit, gir sin velsignelse.
Kirkens menn og kvinner har forlengst avskaffet dette fæle tilholdstedet benevnt helvete. Lenge siden prester snakket om helvete. Kirken har avskaffet det, man vil jo ikke skremme folk fra vett og forstand. Ingen ønsker å høre om evig fortapelse, hjerteskjærende gråt og tenners gnidsel – i temperaturer varierende mellom 1900 og 2000 grader Celsius.
Med andre ord: Alle vil etter siste pust og pulsslag oppstige til en tilstand av evig omfavnelse av den aller største kjærlighet, nemlig Guds … ikke ulikt Arbeiderpartiets slagord Alle skal med .. hvilket betyr at kirken holder det for overveiende sannsynlig at alle kommer til Himmelen, som videre betyr at Mao, Stalin, Hitler, Osama bin Laden, Al Capone og Einar Gerhardsen har vært der en god stund og hygger seg som bare det, omgitt av Herrens helt enestående kjærlighetsevne og uendelige godhet..
Alt dette avleder naturligvis spørsmålet. Hva er poenget med kirken? Hvorfor skal vi høre på presten, som prater om den barmhjertige samaritan… det betyr jo ingenting, bortsett fra at man bør opptre med verdighet og respekt for andre mennesker her på jorden. Intet imperativ, bare vennlig anmodning.
Forøvrig kan vi oppføre oss akkurat slik det faller seg og til slutt bli fett og raust belønnet med Guds kjærlige omsorg til evig tid. Jeg håper det er slik, men jeg vet ikke om jeg tror at jeg tror det.
Kan det tenkes at kirken har kastet sitt sterkeste og i realiteten eneste kort – esset? Ja, man kan tenke det.
Nåvel, hvorfor går jeg i kirken? Bortsett fra rester av barnetro:
1) Det får meg til å føle meg ung og sprek og mentalt kvikk; de fleste som går til søndagsgudstjeneste i kirken jeg sogner til, ble født på 30- og 40-tallet .. og presten er trøtt og lengter hjem til kone, søndagsmiddag og en strekk på sofaen.
2) Noen søndager er jeg i ulage og hjernen er litt alene. Godt da å sette seg i kirken, slappe av og sovne til salmesang og prestens preken … og hvis noen til slutt vekker meg med et orgelstykke av Bach, er jeg tilfreds og uthvilt. I dag var postludiet en frapperende klavér-, slagverk- og kontrabassversjon av Pat Methenys James. Nais.
3) Kaffe og kaker. Jeg er gla’ i kaffe og er litt av en slikkmunn. Sjokoladekaken er hjemmelaget og aldeles henrivende – som damen jeg kom i snakk med.

.. bekler jeg formannsvervet i Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland. Forkortet: FfAshYHoigaVflBodOModÆDAØ.

Her forleden aften innledet vi høstsemesteret. Første møte begynte som mange ganger tidligere, forslag om endring av navn på vår forening, til noe “mer lettvint”: Forbundet for ytringsfrihet.
Alle lo og hoiet og buet og trampet i gulvet .. ikke ulikt tilstandene i det britiske parlamentets første etasje.
Hertil må anføres at forslagsstiller ikke er tørr bak ørene. Han er ikke mye mer 40 år gammel og forstår seg ikke på tradisjoner og kontinuitet, men en av de eldre medlemmene – en pensjonert advokat med elastiske alkoholvaner – tok opp tråden og opplot sin røst:
– Jeg foreslår en liten tilføyelse i navnet. Det er jo slik at ytringsfrihet i dagens Norge for en stor del handler om én ting … hva man kan si og ytre om islam og muslimer. Alle her, og mange andre, skjønner at islam er ren gift i et demokratisk og passe liberalt samfunn, likevel er islam rødlistet og fredet, akkurat som Lakrismjeltblåvinge, Sinoberbille og Læstadiusvalmuen…
Den ganske tørste advokaten ble avbrutt av unison applaus og alle hevet glass og tilførte blodbanene litt høyere alkoholinnhold.
Jeg så meg nødsaget til å banke klubbe og be om den aller tauseste taushet. Advokaten fortsatte:
– Jeg liker ikke å tukle med innarbeidede navn, men hvis endringen er i tråd med vår virksomhet og endatil uttrykker den klarere… ja, så bør vi vurdere navneendring.
Tidligere nevnte unge mann:
– Men tilføyelse … altså, da blir jo navnet vårt enda lengre og uhåndterlig.
Buing og mishagsytringer og alle tomler ned.
– Så så, det er ytringsfrihet her hos oss. Alle må få si det de mener, innen rimelighetens grenser, selvsagt. Ålreit, hvem stemmer for forslaget om navneendring?
Alle rakk klypene opp i løse luften, bortsett fra den unge renegaten.
– Vel, da nedsetter jeg en hurtigarbeidende komité.
Jeg pekte på sju personer, inkludert advokaten.
– Ta med dere en flaske akevitt og sett dere i peisestua. Jeg forventer et forslag innen 45 minutter. Det skal være minst fem i flertall.
Etter ti minutter kom de sju tilbake. Advokaten renset halsen med et host og noen hark og en liten slurk Simers:
– Ærede formann … vårt forslag er enstemmig, det er Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og Røff Islamkritikk og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland.
Overdådig applaus og glass i været.
– Og forkortelsen?
– Den er moderat forlenget og lyder: FfAshYHoigaVflBoRIodOModÆDAØ.
Rungende applaus og mer børst i glassene. Jeg ble nødt til å bruke klubba igjen.
– Vel, det ser ut til at hele forsamlingen bifaller endringen. Navneendringen er vedtatt og vil bli prokollført med grønt blekk under høytidelig seremoni i neste møte.
Overstadig rungende applaus og mer børst i alles glass…

Jeg har en venn som er medlem av SV. Han har lenge vurdert å melde seg ut av partiet. Han har tenkt intensivt på det etter at han overhørte denne samtalen mellom to partifeller ved en partitilstelning i dag tidlig:
– Fælt med disse bilbrannene på Tøyen, tenker jeg. Fem biler i brann og mange boliger helt ubeboelige.
– Ja, det er fælt. Lurer på hvem som kan finne på noe sånt.
– Jeg har tenkt litt… hvem har motiv? Det er slik man må tenke, tenker jeg.
– Ja??
– Alle vet at alle hater innvandrere, spesielt de med masse melanin. Jeg tenker at noen forsøker å gjøre livet til disse enda verre, og hvem vil aldri bli mistenkt for brannstiftelse?
– Ehh..
– Melaninfattige, blonde tenåringsjenter fra Smestad og Frogner og deromkring.

– Ja, hvem er er mer utspekulert enn tenåringsjenter, tenker jeg. Been that, done that .. jeg veit godt hvordan sånne jenter er.
– Men noen så tre personer løpe fra stedet, og de var brune i huden og hadde hettegenser på.
– Hettegenser kan alle kjøpe og skokrem er hyllevare i alle butikker, tenker jeg … og i halvmørket er alle katter grå.
– Eehh… ja.. men motivet?
– Tenåringsjenter fra Oslo vest trenger ikke det, de er bare fulle av faen, tenker jeg.
– Men står de sååå tidlig opp, da? Dette skjedde jo grytidlig.
– De har nok døgna, vært fulle på by’n og rota seg inn i en bydel de aldri har vært i før.
– Ehh…
– Eller MDG.
– Hææææ?
– Jeg tenker at politiet bør se nærmere på MDG og Grønn Ungdom.
– Ååå?
– Motiv. Hvem hater biler mest, spesielt de som drives av bensin og diesel.
– Nei, det..
– … tenk deg om. MDG gjorde et katastrofevalg i fjor, og Grønn Ungdom er partiets ungdomsorganisasjon … som vil markere seg. Alle vet at alle partiers ungdomsorganisasjoner er mer radikale og aksjonsorientert enn moderpartiene. Venstre-ungdommen vil jo ha fri flyt av narkotika og sånn..
– Ja, men..
– …eller en gjeng sanitetskvinner på bingo.
– Hææ???
– Det er en bingo i nærheten der. Det vet jeg .. venninna til en arbeidskollega av en bekjent av meg fortalte det til en facebookvenninne av meg som fortalte det til en felles venninne som skrev det i messenger til meg.
– Ååå??
– Tenk deg en gjeng sanitetskvinner som har vært på bingo og ikke vunnet noe … ikke en lusen twistpose engang. Så går de ut på gaten og er ganske grinete. I frustrasjon – kanskje også i narkorus – tenner de på noen biler og stikker av, tenker jeg.
– Men hettegenser og brun i huden?
– Jeg tenker at noen unge innvandrergutter var i nærheten, som var redde for å få skylda og stakk av så fort de kunne.
– Men bingohaller holder ikke nattåpent, tenker jeg.
– Hvorfor ikke .. når var du på bingo sist, og kjenner du åpningstidsreglementet for bingovirksomhet?

.. nei, den er ikke det, selv om mange reker omkring og hevder det. August er sommer, og sommer .. det er reprisetid, det… og i en tid med ørkesløse debatter om ytringsfrihet og tilbehør, tillater jeg meg en liten reprise fra september 2019, nesten uredigert:

EN BITTELITEN YTRING
Min venninne Gitte ringte i går kveld og påpekte at det er lenge siden jeg har skrevet noe kritisk om islam og muslimer. Sant nok og ikke bra. Det er jo overmåte viktig, og altfor få gjør det. Islamkritikk er dessuten litt som kokain… har man først begynt, er det vanskelig å slutte.
Jeg pleier lytte til Gitte, dessuten er jeg medlem av Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og Opprettholder Minnet om den Ærefulle Dikter Arnulf Øverland. Vanligvis forkorter vi det til FfAshYHoigaVflBoOModÆdAØ. Noen av oss er enda slappere i munntøyet og sier bare Ø-klubben.

Som alle vet, var Øverland litt av en kar. På 30-tallet ertet han på seg kristenfolket, som ville putte ham i fengsel fordi han drev gjøn med Jesus og faren hans. Det lyktes de ikke med, lagmannsretten frikjente ham. Noen år senere ble nazistene så grinete av tekstene hans, at de arresterte ham og sendte ham til en fangeleir i Tyskland.
Nazismen var ikke så veldig bærekraftig, tyskerne tapte krigen så det suste og Øverland overlevde.
De tyskerne som ferdes i Norge nå for tiden, er for det meste bobilturister uten stålhjelm og maskinpistoler, men med store mager, crocs og fiskestang… og blasfemiparagrafen er borte, til tross for Jonas Gahr Støre. Professor og helvetespredikant Ole Hallesby har vær død i drøyt 60 år, og det er 40 år siden en og annen kristen lot seg forarge av Life of Brian.
Så skulle man tro at ytringsfriheten er rotfestet her til lands og vunnet en gang for alle.
Nix. Diskusjoner om ytringsfrihet i Norge i dag handler i overveiende grad om muslimer, som krever og i sjenerende utstrekning innvilges særskilt vern av sin primitive sand-, støv- og steinreligion.. og det handler om de fleste av oss, som ikke orker omkostningene som påløper ved meninger ikke godhetsgodkjent av Antirasistisk senter.
Nåde dem som ytrer seg respektløst om Muhammed, som når han ikke var travelt opptatt med å kverke vantro i Medina og omegn, likte å tafse på småpiker og stikke tissen sin inn i dem.

Det verste muslimer vet er ytringsfrihet. Det merket vi i 1989, da flere tusen muslimer i Oslos gater gikk amok etter at Aschehoug trykket og publiserte Salman Rushdies Sataniske vers.
To bokhandlere ble stukket i brann. Fra Teheran utgikk dødsdom over Rushdie, og i 1993 fikk forlagssjef og ansvarlig utgiver William Nygaard tre skudd i ryggen.
I 2005 og -06 klikket det for muslimer over hele verden fordi noen – også her i Norge – publiserte tegninger av Muhammed. De var så fornærmet at de satte flere vestlige ambassader i brann og lyste de ikkemuslimske delene av verden i bann.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre ilte til og kom straks imamene i møte. Han la seg på ryggen som en liten gatetøs av billigste sort og forklarte de sinte muslimene at her i landet bor en dum, ond og respektløs redaktør som på ingen måte representerer det offentlige Norges syn på islam og profeten Muhammed.
Det var da nordmenn flest skjønte at det er best å holde kjeft. Veikt og pysete, men forståelig; ingen blir krenket og fornærmet som muslimer, ingen blir så hoppende forbanna og hysteriske, og mange av dem anbefaler jo å skjære hodet av dem som skriver, eller taler nedlatende om Muhammed og islam.
Best å holde seg taus. Hvem har lyst til å miste hodet sitt… jeg kjenner ingen. Hodet er jo et viktig organ, uten det er det henimot umulig å røke sigaretter, kysse vakre kvinner, drikke øl, tenke artige tanker… eller skrive en tekst som denne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

… slumpet jeg til å svinge innom hjemmesiden til Islamsk Råd Norge, gitt. Ikke meningen. Jeg skulle til å klikke meg ut igjen… da jeg leste i et klikkbart felt: KUNNSKAPSPORTAL.

Synd å si at jeg ikke ble nysgjerrig. Islam og kunnskap hører jo ikke sammen som egg og ansjos. Ingenlunde.
Denne kunnskapsportalen er pyntet med en stabel bøker hvorpå en studentlue, som antyder at her er tale om mer enn bare allmennkunnskap. Jeg tenkte som så at muslimer har begynt å interessere seg for såvel dannelse som utdannelse og kanskje tar sikte på å bøte på opplysningstiden de aldri hadde, kanskje dyrke frem et og annet fremragende vitenskapsmenneske som kan nappe til seg en Nobel-pris i fysikk, eller økonomi – kanskje sogar litteratur.
Jeg klikket på feltet KUNNSKAPSPORTAL og ble… ja, det var ikke annet å vente.
Ikke snev av det man vanligvis benevner kunnskap, men en presentasjon og beskrivelse av fremtidig forum for innlegg til forsvar for islam og muslimer, basert på tilintetgjørelse av fordommer, som noen kaller fakta.
Teksten begynner slik:
“Muslimer er det fremste målet for hatkriminalitet og kulturrasisme i Norge i dag.”
Deretter følger en redegjørelse for årsaken og:
“Muslimske minoritetspersoner rammes ofte av en dobbel form for fremmedfiendtlighet: Islamofobi og innvandrermotstand” og:
“Det er veldokumentert at islamofobi skader muslimers psykiske helse.”
Uten henvisning til kilder, ingen definisjon av islamofobi
Etter mellomtittelen HENSIKTEN MED PROSJEKTET fremgår det at kunnskap er det som trengs, kunnskap om islam, muslimer og deres kultur. Islamsk Råd Norge mener at “kunnskapsmangel er den viktigste enkeltårsaken til antipatier mot islam og muslimer i Norge.”
Jeg tør gjette at majoriteten av nordmenn har kunnskaper nok om islam og muslimer; dagstadig kunnskapspåfyll … knivstikk, ran og voldtekter og sist fredag i Mogadishu sprengte al-Shabaab 21 mennesker i fillebiter og skadet 117.