… ropte Zaniar Matapour utenfor London Pub og dro i avtrekkeren. To døde, 21 skadet.
Sjokk, sinne og vantro… men er det egentlig så overraskende? Det bor drøyt 200 000 muslimer i Norge. Ut fra en normalfordelingsvurdering vil én prosent av disse være ganske spesielle, for å si det svært forsiktig.
Det er dessuten muslimsk skikk og bruk å drepe homofile, og i åtte land hjemler homofili dødsstraff. Alle disse landene er muslimske, deriblant Iran.
Matapour har opprinnelse fra Iran. Det har også stortingspresident Masud Gharahkhani, som i et intervju med VG i går – stikk i strid med PSTs vurderinger – avviste journalistens antydninger om at Matapours handling hadde noe med islam å gjøre:
“Hat er hat og har ikke noe med religion og bakgrunn å gjøre.”
Ble jeg sjokkert og overrasket? Nix, Gharahkhnani er rett nok stortingspresident, men han er også muslim … og fra muslimer må en vente seg mye rart, hvorav også de mest besynderlige absurditeter.
Noen hist og her mener at Pride bør være forbeholdt voksne og begrunner det med at små barn ikke trenger å bli konfrontert med seksualitet.
Da jeg var liten gutt, spurte ikke lærerne mine om jeg var gutt. Heller ingen andre i klassen ble spurt om de var jente, gutt eller noe imellom. Den gangen var det bare to kjønn. Gutter og jenter. Fin tid.
Vi var som Knøttene. Vi holdt på med vårt. De voksne var der, men blandet seg ikke for mye … og de snakket selvsagt ikke om sex.
Da jeg en sommerdag spurte moren min om hvordan det hadde seg at jeg kom til verden, svarte hun:
– Hææ?
– En vinternatt satte den seg på pipa der vi bodde. I nebbet hadde den et blått silkebånd festet til en liten kurv, der du lå. Så heiste storken deg ned gjennom pipa, og vi sto ved peisen nede i stua og tok imot deg.
– Ååå??
– Du hadde fått litt sot på kinnene, som jeg vasket av. Også feiret pappa og jeg at du kom til oss. Vi feiret hele natta, tror jeg.
– Åja… javel, mamma … men nå må jeg gå. Vi skal leke kåbbai og indianer, skjønner du.
På den tiden var unger ute det meste av tiden. Vi gutta holdt oss mest for oss selv, men tidvis støtte vi på jentene. En av dem var Birgit, hun var litt eldre enn oss. En dag spurte Birgit:
– Du veit åssen du ble til, Torjus?
– Klabbert. Storken heiste meg ned gjennom pipa.
Birgit lo så hun ristet i sin rutete bomullskjole og sa:
– Herregud, du er dum.. veit du at ikke at mora og faren din pulte deg fram?
– Hæææ??
Birgit lo rått og forklarte. Det hun sa var så grisete og ekkelt at jeg nektet å tro et eneste ord.
Jeg grein, ble fly forbanna og anklaget Birgit for løgn og dikt. Da lo Birgit enda høyere.
En tvil var sådd. Jeg dro hjem til mamma og fortalte henne i korte riss det Birgit hadde sagt. Hun smilte og sa:
– Hva vet Birgit om fugler?
– Hææ?
– Storken er jo en fugl. Hva vet Birgit om storker?
– Ehh..
– Ikke så mye, tror jeg… men nå er det middag snart. Stekt pir og kald rabarbrasuppe til dessert. Sulten?
Slik gikk det til at jeg trodde på storken enda en tid, og det var jeg fornøyd med.
Annerledes i dag. Stakkars barn. Nå blir de fortalt at ikke bare mann og dame holder på med hverandre, men at menn holder på med menn og damer med damer … og har man først sagt a, må man jo si b og c.
Det med dame og dame er én ting, men mann og mann .. vel, menns anatomi er jo slik innrettet at den .. å, faen .. der ringte telefonen, gitt. Vel vel, får ta det en annen gang…
Tid om annen er jeg på facebook. I går fikk jeg en henvendelse på messenger, fra en facebookvenninne jeg ikke har hatt kontakt med på maaange år. Underlig henvendelse. Det var noe med at vi hadde vunnet en pengesum sammen, ikke mindre enn 8100 kroner. Griseflaks. Vi skulle dele likt.
Jeg var i fyr og flamme. Etter noen minutters hoderegning fastslo jeg at det dreide seg om drøyt 4000 kroner. Det er mange sekspakninger med pils, det. Akkurat hvor mange, vet jeg ikke … men undrenes tid er ikke forbi, resonnerte jeg.
Min venninne ba meg sende over personnummeret mitt, trolig med sikte på å overføre pengene i en fykende fart .. men det er slik fatt med meg at jeg aldri har vært flink med talltastaturet. Jeg skrev 311429 45654.
Ikke rart min venninne stusset litt. Det er jo ikke 14 måneder i året, og jeg er ikke født i 1929 … og det midterste tallet i de siste fem sifrene mer enn antyder at jeg er kvinne, men det er jeg jo ikke.
Ja, jeg er sannelig en klossmajor. Min venninne ville nok stykke det litt opp for meg og ba om fødselsdatoen min. Jeg konsentrerte meg hardt, men det hjalp ikke: 321328
Gudbedre, synd å si at jeg ikke ble flau over meg selv, men min venninne – som jeg trodde var blid og grei – ble sinna, gitt. Svaret hennes var ganske uventet og ikke særlig hyggelig. Dere kan se selv:
Märtha og Durek skal gifte seg. Verdens mest kjente sjaman blir en del av den norske kongefamilien. Det betyr at Durek helt sikkert kommer til å henge med de andre i familien … 17. mai på Slottet, påske i Sikkilsdalen, St. Hans på Kongeskipet og julaften på Kongsseteren.
Helt naturlig at svigerfar tar seg av svigersønnen sin. Kanskje drar de på jakt sammen, eller laksefiske, og således skaper bånd. Helt naturlig, det … slik skal det være.
Tror ikke det vil oppstå språkproblemer. Durek er jo en helt spesiell fyr, han kan snu og vende på atomer, bøye og tøye og rotere dem, trikse med atomkjerner og elektroner … sånn sett ikke urimelig å anta at han lærer seg flytende norsk i løpet av… ja, kanskje et halvt minutt.
Kongen har nok lest et og annet om sjamanen, og det er nok ikke alt han vil snakke om. Durek er en friskus av en California-gutt, og drøyt er stykket fra Venice Beach til Slottsplassen 1, 0010 Oslo.
Kan tenkes at kongen vår i hyggelig samvær med Durek er påpasselig med å unngå emner som kan utløse uutholdelige pinligheter. Han vil nok satse på spørsmål slik som dette:
– Jaja, Durek… hva sysler du med om dagen, da?
– Jeg driver og knuller dattera di, tre-fire ganger daglig. Jeg holder på og holder på og holder på, men jeg holder igjen … konsentrerer meg om at hun skal komme igjen og igjen og igjen… det fortjener hun. Hun puster og peser og stønner og spør om igjen og om igjen om ikke jeg skal komme, men jeg bare kjører på. Hun fortjener det, hun er jo en engel, light of my life, light of the world and the universe as well … om du skjønner.
– Ehh .. ja, akkurat .. nettopp, ja.. men det er jo .. det er bra, men nå tror jeg nesten jeg skal ta kvelden.
– Ehh.. skal tidlig opp.
– Slapp av litt, ‘a. Vil du ikke høre om livet mitt i California? Märtha er mest i Norge, men det er greit … jeg er jo bifil, og kjærligheten er universell og grenseoverskridende. Sist helg traff jeg en urtedoktor og healer i San Francisco. Han har eget kontor og behandlingsrom midt i byen. Jeg ble med ham hjem, og det va’kke fritt for at vi fektet litt med kjeppene våre og …
– ..du, Durek! Veldig hyggelig, men nå må jeg nesten runde av. Vel, vi ses … ehh … i morgen. God natt.
– Natta, Harald … men vent litt, hva med den prinsetittelen jeg snakket om i stad?
Det hørte ikke kongen. Han var allerede utenfor hørevidde…
… og sommer er tid for repriser og juni er Pride-måned, republiserer jeg en tekst fra juni 2019 – ubetydelig redigert:
Ettersom jeg er hvit mann nærmere døden enn fødselen, føler jeg meg på utsiden og bakenfor bortenfor, men jeg er tidvis løsningsorientert og har tenkt litt over hva som kan gjøres for å bøte på dette. Jeg spurte meg selv:
Hvem høster mest oppmerksomhet, aktelse, respekt, empati og sympati i vårt samfunn? Etter knapt to sekunders tenketid: Muslimer, homofile og kvinner i alle aldre.
Ok, tenkte jeg… det er for sent å bli kvinne, og jeg vet ikke om jeg har så lyst til det heller … mye styr, og jeg ville blitt dame i overgangsalderen, og det vil jeg ikke… dessuten har jeg ikke no’ greie på sminke og sånn, jeg hater kikerter, linser, mandelmelk og cesarsalat … orker ikke SPA, yoga og astrologi.
Homo og muslim? I teorien uslåelig kombinasjon, men i praksis umulig og i verste fall dødbringende; muslimer hater jo homofile nesten like mye som de hater jøder og vil helst sage hodet av dem med sløv snekkersag.
Men hva om jeg vekselvis er homofil og muslim, og er særdeles nøye med å holde disse identitetene fra hverandre?
Å gi inntrykk av homoseksualitet bør være grei skuring, jeg bare skaffer meg et regnbueflagg, heiser det i til topps i flaggstanga mi og lar det henge i ukevis i all slags vær. Da vil alle naboer tenkte at nå er Dølo blitt homo.
Alle kommer innom og vil vise støtte og sympati, og jeg serverer urtete og scones som jeg hevder å ha bakt selv. Etterhvert blir jeg gatas helt og omtalt som “modig og tøff”, og nabofruen vil kanskje invitere til ettermiddagste og en liten prat om hennes nye gardiner og alle gjærbaksters innerste hemmeligheter.
Dette vil spre seg som bare faen, og etterhånden vil alle vite at jeg har forlatt skapet og blitt skikkelig homo, og alle vil sende meg søte SMSer proppfulle av hjerter og smilefjes og sånn.
Selvsagt må jeg slutte å kjøre fort med motorsykkelen min (best å parkere den innerst i garasjen), og jeg må legge om stilen litt… fargerike klær og en logoped vil sikkert lære meg å lespe litt, og en fysioterapeut kan sikkert hjelpe meg med justering av ganglaget, slik at jeg blir trangere i skjæret … og jeg må selvsagt late som jeg tar avstand fra kosthold som inkluderer rødt kjøtt, og jeg må avvikle vanen med å sitte i en fluktstol i hagen min og drikke en sixpack øl på styrten mens jeg raper og fiser.
Mange vil være spent på når jeg får meg kjæreste, og de fleste vil nok være først til å gratulere når jeg dukker opp med en hundreogfemtikilos skinkerytter med helskjegg og cowboystøvler med sporer.
Det skjer aldri og jeg bortforklarer singeltilværelsen med “dette kjærestegreiene er sååå komplisert og vanskelig, altså”. Jeg vil lyve om at jeg går i Pride-tog så snart jeg ser mitt snitt og benytte alle anledninger til å hylle kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Å bli muslim er en smal sak. Det er bare å la skjegget gro, påføre seg brun skokrem, late som om man aldri har hatt humoristisk sans, kle seg i rare klær, rope allahu akhbar, takbir og død over Amerika og bli skikkelig grinete hver gang noen snakker om demokrati og ytringsfrihet.
Men det gjelder å holde tunga rett i munnen og verne om dobbeltspillet. Ingen i de muslimske miljøet må få vite at jeg er homofil, for da er det… ja, da er jeg heldig om jeg innvilges valget mellom nyslipt machete og utkasting fra byens aller høyeste bygning – uten fallskjerm.
Nåvel, noen sjanser får man ta i livet, med sikte på å gjøre det bedre…
… er en stø og stabil leverandør av løyerlige meningsytringer. I går publiserte magasinet en tekst av Fredrik Sørlie, kommunikasjonsrådgiver i tankesmien Agenda.
Han går helhjertet inn for stemmerett for 16- og 17-åringer, under tittelen: Det er på høy tid med en utvidelse av demokratiet
Allerede i begynnelsen av teksten går det galt; Sørlie gjør et sitat av John F. Kennedy til argument for sitt standpunkt: Demokrati er det høyeste form for styresett, fordi det er basert på respekt for mennesket som et fornuftig vesen
Kennedy har vært død i snart 59 år … derfor ulaseggjørlig å ringe ham og spørre om han hadde 16- og 17-åringers stemmerett i tankene, men jeg vedder en sixpack pils og en pose ostepop på at han ikke hadde det. Jeg er ganske sikker på at Kennedy anså 16- og 17-åringer som 16- og 17-åringer og ikke først og fremst som fornuftige vesener.
Hjernene dere er på langt nær ferdig utviklet … og alle som har hatt tenåringer i huset, vet at de tror universet ble dannet omkring 1998 … og de fleste tenåringsgutter er mer opptatt av onani enn politikk og jentene bruker det meste av tiden på å ta seg godt ut og ikke skille seg ut.
Hjerteløst å forstyrre dem med stemmerett…
Faktisk.no (heretter Faktisk) har tildelt seg rollen en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Helt og holdent uavhengig er nok Faktisk ikke, og når man skal sjekke fakta og avsløre falske nyheter, er det ikke helt ideelt å være eiet av NRK, VG, Dagbladet, TV2, A-Media og Polaris Media – som årlig gir Faktisk 6 millioner kroner i driftsstøtte.
Penger er penger og Faktisks redaktør, Kristoffer Egeberg (Stoffer’n blant venner), liker bedre å svinge innom Facebook, som er det det er og ikke mye mer.
Jeg vet ikke mye om Faktisks indre redaksjonsliv, men utelukkes kan ikke følgende replikkveksling for noen uker siden:
Red. Egeberg: – Å fy faen! Ina-Kristin og Dea … kom hit!
Ina-Kristin og Dea: – Ja, sjef.
Red. Egeberg: – Se her, folk tror at vannmangelen i Oslo skyldes at vi sender strøm ut av landet. At det går an!
Ina-Kristin: – Ja, men det er jo så mange tullebukker på facebook, og noen mener at jorda er flat, andre hevder at Elvis lever og bor på landsbygda i India et sted og livnærer seg som hønerøkter.
Dea: – Jeg tror nok folk flest skjønner at vannmangelen i Oslo skyldes lite nedbør, jeg har forresten lest en sak i Dagbladet, som jeg gjerne vil faktasjekke litt.
Egeberg: – Hør her … her er det snakk om viktig folkeopplysning. Vi kan ikke la folk tro at vannmangel har med eksport av strøm å gjøre.
Ina-Kristin: – Jojo, men jeg tror ikke…
Slik gikk det til at faktasjekkerne Ina-Kristin Lindin og Dea Hovet oppsøkte sine datamaskiner hvori svære søkemotorer og produserte en tekst som på min laptop måler 145 centimeter – henimot høyden til keiser Napoleon. Tittelen: Nei, vannmangelen i Oslo skyldes ikke at vi sender strøm til utlandet
Mange her i Vesten har lenge undret seg over Putin og hans beveggrunner. Noen tror han må være alvorlig syk – kanskje en hyperaggressiv kreftvariant med røff rabies og slem syfilis attpå – og at han vil være en tøffing, slik som Ivan 4. den grusomme, i den korte tiden før han ånder ut og ikke blir balsamert og utstilt til evig tid under et glassmonter i Kreml.
Noen tror han er rammet av en overhåndtagende, ondartet sinnssykdom, som leder ham til de uhyrligste beslutninger.
Vel, jeg tror på en enklere forklaringsmodell. Putin er bare russisk, og man skal ikke uten videre avvise devisen ikke alle sinnssyke er russere, men alle russere er sinnssyke. Ikke irreversible og gampesvære psykoser, men den mer folkelige diagnosen: Klin kokos.
Stalin var klin kokos. Nøyaktig hvor millioner landsmenn han kverka, vet ingen. Han visste det nok ikke selv, han ga faen i å telle. Et menneskeliv for Stalin var som en død husflue i vindusposten for andre.
Likeens med Putin. Han pøser på med soldater i Ukraina og han gir blaffen i hvor mange russiske soldater som returnerer i plastposer, eller blir liggende på ukrainsk jord, løser seg opp til gjødsel og gir molefonkne solsikker ny giv.
Slik vil det trolig fortsette. Putin er ikke innstilt på våpenhvile og forhandlinger.
Hva sier russere flest? Vel, altfor mange av dem gir også faen og deler Putins idé om et storrussisk og allmektig rike, noen av dem savner endog Stalin-tiden med død og pine og sult og nød fra morra til kveld og arrestasjon grytidlig morgen – og nakkeskudd i Ljubanka ved solnedgang.
Jaja, russere er russere … og det blir færre av dem – så lenge krigen varer. Synd at det også gjelder ukrainere.
– Eg skal pule deg i ræven, sa aldri høyesterettsadvokat Alf Nordhus til noen av sine medarbeidere i den tiden han var en av landets skarpeste forsvarsadvokater.
Men tidene forandrer seg. Norge er ikke som det var, og Advokatfirmaet Rogstad er en arbeidsplass litt utenom det vanlige. Firmanavnet er ikke presist; ingen Rogstad har noensinne arbeidet i dette foretaket, men grunnleggeren – Afzzal Ghauri – fikk tillatelse fra en kompis om å bruke hans navn. Tanken var at Advokatfirmaet Ghauri ikke ville ha nevneverdig appell blant melaninfattige nordmenn – og det tror jeg nok var en korrekt antagelse.
Verdens Gang har skrevet mye om dette advokatfirmaet og alt dertil, som er ganske mye og heidundrende morsomt attpå … og artig er det at Afzzal Ghauri startet og bygget opp dette firmaet mens han satt fengslet etter bedrageridom.
Litt av en friskus, denne Ghauri .. og i fjor høst stormet han kontoret til advokat og styreleder Steingrim Wolland og ropte, ifølge VG:
Etter hva de fleste har grunn til å tro, utartet det ikke til voldtekt, Wolland fikk ikke vondt i stumpen, men han fikk bank og så slik ut etterpå:
Jaja, mange vil si at Wolland har seg selv å takke og forlengst burde tenkt over hva slags mennesker man ikke bør innlate seg med. På den annen side: Historien om Advokatfirmaet Rogstad er absurd, obskur og morsom. Hertil skal nevnes firmaets slagord: Vår erfaring, din trygghet
Noen burde skaffe seg rettighetene til denne historien og lage TV-serie. Tittel? Kanskje Lov og rett i Kristian Augusts gate 7b
Rødt vil ikke ha Finland og Sverige med i NATO. Rødt vil i Stortinget stemme nei til våre nabolands ønske om økt sikkerhet i en forsvarsallianse. Rødt mener at Sverige og Finland ikke forstår sitt eget beste og vil korrigere disse landenes parlamentariske flertallsavgjørelser.
Sjokkerende, men ikke overraskende. Kommunister vil og har alltid villet bestemme hva folk skal tenke og gjøre, uten tanke på hva folk selv vil tenke og gjøre.
Kort oppsummert er kommunisme slik: Det er best at du tenker som vil vil, gjør som vi vil … ellers kan det gå deg ille, og det kan tenkes at vi blir nødt til å drepe deg.
Lykkeligvis er ikke Rødt i posisjon til å sende ut drapsskvadroner, men partiets nei til Sveriges og Finlands NATO-søknader viser partiets sanne egenart og antidemokratiske innstilling.
Rødts leder, Bjørnar Moxnes, forsøker å fremstå som noe annet enn en hardkokt kommunist, og han er ganske flink til å bortforklare de siste linjene i Rødts prinsipprogram av 2019, som målbærer et klasseløst, kommunistisk samfunn, etter retningslinjer utarbeidet av Karl Marx … som opp gjennom historien har kverket henimot like mange mange mennesker som det er sandkorn i Arizona … og det kan meget vel tenkes at Moxnes – om han hadde vært russer og født i 1900 – hadde funnet seg godt til rette i Kreml og omegn, sammen med Stalin, Berija, Kaganovitsj, Malenkov, Molotov og endog Nikolaj Jezjov – den blodige dvergen.
