Det sies at menn må gjøre tre ting før de dør: Skrive en bok, plante et tre og bli far til en gutt.
Vel, jeg har ingen sønn, men etter hva jeg har erfart, skal jeg bli morfar – til en gutt. Tidlig i juni. Jeg gleder meg, jeg gjør det. Gleder meg som bare faen. Kan nesten ikke vente.

Ikke slik å forstå at jeg var misfornøyd med å bli far til døtre, ingenlunde … men jeg har alltid vært gla’ i ball – især fotball.
Jeg la opp et treningsprogram. Når jentene kom hjem fra barnehagen, var det rett ut i hagen og spille fotball. De virket ikke så interessert, de ville heller spille SimCity.
Jeg resonnerte som så at det bare gjaldt å tenne en gnist, gi dem mestringsfølelse. Jeg underviste dem i helt grunnleggende ferdigheter … innsidepasninger, utsidepasninger, halvt liggende vristpasniger, harde vristskudd, skudd- og pasningsfinte, no look-pasninger, overstegs- og Cruijff-finte…
Sant å si fulgte de ikke så godt med, en av dem begynte å plukke blomster, den andre ville leke med hageslangen, men barn er kunnskapsglupske, tenkte jeg og redegjorde kort om Fitts’ lov og sammenhengen mellom ballhastighet og presisjon, og det beklagelige faktum at ballens hastighet reduseres til 83 prosent av makshastighet når hovedfokuset er presisjon.
For å illustrere og kursivere denne kunnskapen viste jeg dem noen videosnutter med David Beckham og Roberto Carlos, men de virket underlig likegyldige, henimot apatiske.
Vel, til slutt ga jeg opp.
Da de begynte på skolen, meldte jeg dem inn i Riksmålsforbundet. Jeg tenkte at ettersom de er så pratsomme, er det best at de lærer seg å snakke ordentlig og skrive normativt – snøggast råd.
De fikk velkomstbrev i posten, vedlagt Riksmålsordlisten. Etterhvert kom Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet i posten. Riktignok er ikke Ordet rikt illustrert, men jeg ble litt paff da jentene ignorerte hele trykksaken og heller ville ut og leke med venninnene sine.
En septemberdag noen år senere spurte jeg jentene om de hadde vært på epleslang. De så forvirret på meg, dernest på hverandre og spurte hva jeg bablet om. Jeg forklarte og tilbød meg å bli med, lære dem opp. De himlet med gluggene og løp ut for å leke med venninner.
Nåvel, det var den gangen, men snart blir det andre boller, eller mer nøyaktig: En dattersønn.