I dag kom jeg noen minutter for sent, men kirken har dobbeltdør med smurte hengsler og store håndtak.
Jeg går tidvis i kirken. Ja, jeg gjør det. Ikke fordi presten sier noe jeg aldri før har hørt tale om. Liturg i dag var JJ Priest. Jeg kaller ham det, ikke fordi han er så kul, men for å holde ham litt anonym.
Jeg liker ham. Stemmen hans har kvaliteter og er beroligende som mild fralandsvind i juli. Synd å si at jeg ikke blir søvnig, og noen ganger har jeg mistet kontrollen med hodet som dytter haken ned på andre skjorteknapphull.
JJ Priest er den perfekte prest, og jeg tror jeg er den perfekte kirkegjenger. Jeg passer inn i kirken som majones til reker – sånn cirka.
Den norske kirke er jo på full fart nedoverbakke. Teologien er som maltwhisky tilsatt altfor mye vann, alt flyter, ingen ting er bedre, eller dårligere enn noe annet og norske prester foretrekker å snakke om klima fremfor Kristus og fører veeeldig vennlig dialog med død- og pinereligiøse imamer som hater jøder, homofile, griser, bikkjer og silkeslips … kirken er blitt så tolerant og sosialliberaldemokratisert at den er i ferd med å gjøre seg så liten og ubetydelig at nesten ingen ser den.
Siste nytt er at biskop Solveig Fiske synes det er fint at Jesus fremstilles som transkvinne i teaterstykket “Evangeliet etter Jesus”, med Esben Esther Pirelli i hovedrollen.
Kirken er i dialog med mange, sikkert også organisasjonen FRI, og snart kan noen få ideen om å sette opp en musikal med tittelen “Sodoma og go’ morgen, alle sammen” der Jesus fremstilles som jålete skrulle, sentral i røff firkantsex med Judas, Johannes Døperen og Pontius Pilatus. Kan ikke utelukke at kirkens preses, Olav Fykse Tveit, gir sin velsignelse.
Kirkens menn og kvinner har forlengst avskaffet dette fæle tilholdstedet benevnt helvete. Lenge siden prester snakket om helvete. Kirken har avskaffet det, man vil jo ikke skremme folk fra vett og forstand. Ingen ønsker å høre om evig fortapelse, hjerteskjærende gråt og tenners gnidsel – i temperaturer varierende mellom 1900 og 2000 grader Celsius.
Med andre ord: Alle vil etter siste pust og pulsslag oppstige til en tilstand av evig omfavnelse av den aller største kjærlighet, nemlig Guds … ikke ulikt Arbeiderpartiets slagord Alle skal med .. hvilket betyr at kirken holder det for overveiende sannsynlig at alle kommer til Himmelen, som videre betyr at Mao, Stalin, Hitler, Osama bin Laden, Al Capone og Einar Gerhardsen har vært der en god stund og hygger seg som bare det, omgitt av Herrens helt enestående kjærlighetsevne og uendelige godhet..
Alt dette avleder naturligvis spørsmålet. Hva er poenget med kirken? Hvorfor skal vi høre på presten, som prater om den barmhjertige samaritan… det betyr jo ingenting, bortsett fra at man bør opptre med verdighet og respekt for andre mennesker her på jorden. Intet imperativ, bare vennlig anmodning.
Forøvrig kan vi oppføre oss akkurat slik det faller seg og til slutt bli fett og raust belønnet med Guds kjærlige omsorg til evig tid. Jeg håper det er slik, men jeg vet ikke om jeg tror at jeg tror det.
Kan det tenkes at kirken har kastet sitt sterkeste og i realiteten eneste kort – esset? Ja, man kan tenke det.
Nåvel, hvorfor går jeg i kirken? Bortsett fra rester av barnetro:
1) Det får meg til å føle meg ung og sprek og mentalt kvikk; de fleste som går til søndagsgudstjeneste i kirken jeg sogner til, ble født på 30- og 40-tallet .. og presten er trøtt og lengter hjem til kone, søndagsmiddag og en strekk på sofaen.
2) Noen søndager er jeg i ulage og hjernen er litt alene. Godt da å sette seg i kirken, slappe av og sovne til salmesang og prestens preken … og hvis noen til slutt vekker meg med et orgelstykke av Bach, er jeg tilfreds og uthvilt. I dag var postludiet en frapperende klavér-, slagverk- og kontrabassversjon av Pat Methenys James. Nais.
3) Kaffe og kaker. Jeg er gla’ i kaffe og er litt av en slikkmunn. Sjokoladekaken er hjemmelaget og aldeles henrivende – som damen jeg kom i snakk med.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse