Røft å tilhøre ledersjiktet i Hamas. Jeg har kommet helt ut av tellingen på antallet døde Hamas-bosser. Alle har de dødd en naturlig død … ja, det er jo naturlig å dø når man stiller seg i veien for raketter, bomber og artillerigranater.
Yahya Sinwar fikk en veldig kort karriere øverst i Hamas’ hierarki – bare to og en halv måned. For fire dager siden døde han sittende i en stol i et rom i en bygning i Gaza – der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Av fotografier ikke alle har sett, ser det ut til at det meste av Sinwars hjernemasse er forsvunnet. Haken har falt ned og man tenker sitt; han skulle ha oppsøkt tannlegen oftere.
Sinwar ble nesten 62 år. Mange mener at han ikke burde blitt så gammel. Noen mener at han aldri skulle vært født, deriblant alle de som mistet sine kjære på Nova-festivalen sør i Israel 7. oktober i fjor. Innpå 1200 mennesker ble drept. 250 ble tatt som gisler og ført til Gaza.
Sinwar var hovedmannen bak dette angrepet. Hvor mange menneskeliv han forøvrig har på samvittigheten, vet ingen – kanskje bortsett fra Allah og Muhammed.
Mange muslimer sørger over Sinwars død… ikke bare muslimer, men også vestlige palestina-fans som synes islamsk terror er storartet og opphøyet gjerning – herunder Palestina-komiteens 12500 medlemmer – men det er ingen grunn til sorg og savn. Etter hva jeg forstår av islamsk teologi, er Sinwar vel ivaretatt. Han har det mye bedre nå. Allah belønner raust de som ber til ham fem ganger daglig og bruker tiden innimellom til drap og voldtekt og andre fanterier. Det er nemlig slik fatt at martyrer straks etter dødsøyeblikket, kanskje ved selvmordsbombeaksjon, oppstiger til den islamske himmelen – jannah.
Der er det fett som bare det. Martyrer blir tatt imot som fyrster, og Allah har ordnet det slik at 72 smellvakre jomfruer står parat og er innstilt på røff og uforpliktende sex døgnet rundt. Denne ordningen gjelder bare for menn, naturligvis. Hva kvinner og barn sysler med i jannah, er ikke kjent for den brede allmue.
Mange vestlige mennesker vil påpeke urettferdigheten i dette arrangementet: Muslimer kommer til himmelen og får opphøyd status som belønning for drap og lemlestelse, mens vi – som strever og baler med gudstroen, holder de ti bud, går i kirken av og til og er så snille vi bare kan – ja, vi kan bare håpe…
TIPSET JEG ALDRI SENDTE
Seks år er passert år siden Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sitt hjem i Lørenskog. I dag har påtalemakten henlagt siktelsen mot hennes ektemann Tom Hagen, etter et ganske underlig etterforskningsforløp. Det virker som om politiet har driti seg ut litt.
Ikke første gang politiet i Norge forkludrer drapsetterforskning. Jeg angrer på at jeg ikke sendte politiet en tekst jeg tastet i april 2020. Den kunne kanskje satt politietterforskerne på rett spor:
TOM HAGEN OG TOM HAGEN
Pol’ti har jobbet hardt for å finne ut av hvor det ble av Anne-Elisabeth Hagen, som en høstmorgen i 2018 forsvant som pils på guttetur. Politiet tror ektemannen har drept henne. Men advokaten hans, Svein Holden, mener at politiets fengslingsgrunnlag er tynn suppe.
Kan det tenkes at Holden har rett og at politiet er på villspor, eller er politiet på sporet, men etterforsker ikke bredt nok? Har de undersøkt hypotesen Tom Hagen og Tom Hagen? La meg forklare:
Kanskje er det er slik fatt at forretningsmannen fra Lørenskog i betydelig monn identifiserer seg med rådgiveren til Don Vito Corleone, som også heter Tom Hagen, har advokatbevilling og stillingsbetegnelsen consigliere og nyter høy tillit i Corleone-familien – selv om bare er adoptert og ikke har gener fra Sicilia.
Consigliere Hagen er sindig og saklig, gir gode juridiske råd, men han deltar også i diskusjoner om andre viktige forretningsanliggender, eksempelvis hvem som må bringes til opphør og evig taushet … og hvem som skal gjøre disse “våte jobbene”.
Consigliere Hagen er en kultivert mann som ikke liker rå vold på nært hold, han er da også i den heldige situasjonen at han ikke selv trenger gjøre de ubehagelige jobbene. Han setter dem ut til lojale medlemmer av familieforetagendet… slike som Luca Brasi, Peter Clemenza og Salvatore Tessio, som egenhendig gjør jobbene, eller sørger for at de blir gjort av andre handlekraftige karer med spisskompetanse.
Kan det virkelig være slik at milliardæren fra Lørenskog i mange år har gått litt vill i seg selv, at han det meste av tiden tror han er consigliere Hagen og at han har sett Gudfaren 1, 2 og 3 så mange ganger at han er helt oppslukt av Corleone-familien og hvordan man kvitter seg med mennesker som forpurrer ens forretningsmessige sysler?
Har politiet sjekket Hagens samling av DVD-filmer, har de undersøkt filmvanene hans på HBO og Netflix? Kanskje han har et hemmelig rom i huset sitt, som politiet ikke har oppdaget, som er stuvende fullt av Gudfaren-effekter og en hel haug bilder av Robert Duvall som consigliere Tom Hagen.
Kan ikke utelukkes at politiet også i dette skumle rommet finner spor av medhjelperne, kanskje en undertegnet kontrakt. Forretningsmann Tom Hagen er nok fortrolig med begrepet outsourcing – i likhet med consigliere Tom Hagen…
JØDEHATETS DAG
Ser jaggu ut til at vi har fått en internasjonal dag for jødehat – 7. oktober. Norge later til å være helt i teten. Palestinakomiteen – etablert i 1970 av en gjeng raddiser som tre år etter stiftet AKP (ml) … ja, det partiet som tilba Lenin og Stalin og hyllet massedrapsmennene Mao, Pol Pot og alle andre revolusjonære som gjerne ville avlive alle som ikke ønsket seg et ufritt og blodstenkt kommunistisk samfunn – besluttet i god tid før 7. oktober å gjøre dagen til ettårsmarkering for krigen i Gaza og alle de døde sivile, som Hamas-terroristene brukte som skjold og verge.
Det er 364 andre dager i året, men Palestinakomiteen og dens leder Line Khateeb syntes 7.okotober passet som hånd i hanske, dagen i fjor da palestinske terrorister tok seg over Israels sørgrense og massakrerte israelske ungdommer på musikkfestival. 1140 drept, 250 gisler.
Ikke urimelig å anta at antisemittisme har gode vekstvilkår her til lands. Palestinakomiteens medlemsmasse per september i fjor: 5183. Jeg ringte Line Khateeb. Hun løftet telefonen på første klemt og opplyste om dagens medlemstall: Omtrent 12 500. I løpet av et års tid har altså oppslutningen om Palestinakomiteen økt med 141 prosent.
Trolig kan mesteparten av denne medlemsveksten tilskrives tiden etter 7. oktober i fjor, hvilket utleder: Er en drøy prosentandel av nordmenn durkdrevne jødehatere?
Njææ, men PST har registrert økt trussel mot jøder i Norge. Politiet har bevæpnet seg. Terrortrusselnivået er skjerpet – fra moderat til høyt. Hvem utgjør denne trusselen? Paramilitære elementer i Noregs Mållag, dysfunksjonelle oldebarn til forlengst henfarne NS-medlemmer, hysterisk jødehatende bedehuspredikanter i Indremisjonssamskipnaden?
Nix, vi snakker selvsagt gærne muslimer, som gjerne vil forsøke å gjøre det rettroende muslimer drømmer om å gjøre: Drepe jøder, som er helt i tråd med propalestinademonstantenes paroler: “From the river to the sea” og “ingen sionister i våre gater.” Hertil må nevnes at sionister ikke er en obskur sekt av gammeltestamentlige ekstremister som liker å kidnappe småbarn, drepe dem, tappe blodet deres med tanke på tilsetning i brøddeig. Nei, sionister er simpelthen de som mener at jøder skal ha en egen stat, at Israel skal opprettholdes.
Uttrykt på en annen måte: Ettersom jeg selv er sionist, mener Palestinakomiteen at jeg ikke bør forlate min egen eiendom, gå ut på gata og spasere omkring i nabolaget.
Ikke nevneverdig sjokkerende. Palestinakomiteen har jo ikke no’ sans for frihet, demokrati og vestlige verdier. De ønsker Israel avviklet, slik at Den arabiske verden (22 omkringliggende og ytterst dysfunksjonelle stater) og skrekkoggrulandet Iran kan rykke inn og vanstyre i henhold til Koranen og Muhammeds liv og lære .. og som alle vet, betyr det død og pine og faen i helvete til evig tid, offentlige henrettelser, steining av ulydige kvinner, homofile menn i fritt fall fra høye bygninger og gamle, kåte menn som gifter seg med 12 år gamle piker.
Jødehatet i Norge er naturligvis tjukkest og svartest blant muslimer, men de høster nok oppmuntring fra mange etnisk norske nordmenn, også de som ikke betaler medlemskontingent til Palestinakomiteen – pålydende 500 kroner.
Like ille som høsten 1942 er det ikke. Vi har ingen tysk Reichskommissar bosatt på Skaugum, vi ha’kke no’ naziparti, ingen hird som marsjerer i gatene, ei heller statspoliti, intet tysk lasteskip er oppankret ved Hjortneskaia og venter på ombordstigning av halvparten Norges jøder, Quisling er død, men vi har statsminister Støre, som først fire dager etter 7. oktober i fjor – etter sterkt press – måtte gå med på at Hamas er en terrororganisasjon, men han fastholdt at konflikten mellom Israel og Hamas ikke har noe med religion å gjøre.
I mai i år besluttet Støre og utenriksminister Espen Barth Eide å anerkjenne Palestina som stat, som er omtrent like absurd som å anerkjenne enhjørningers rett til å beite på Hardangervidda. Støre-regjeringen anerkjente noe som ikke finnes.
Eide er litt av en type. For to dager siden sto han utenfor UD og snakket med pressen. Han sa, blant annet:
“… og akkurat i dag mener jeg det er viktig å huske på både alle de som ble berørt av terrorangrepet for et år siden og de som har sine kjære i fangenskap… ”
Akkurat i dag, ja… men kanskje ikke dagen før og ikke no’ særlig i dagene som kommer. Eide var ikke med på minnestunden senere på dagen, i synagogen i Oslo. Kanskje følte han seg ikke velkommen, men statsminister Støre var der. Han måtte jo det. Med seg hadde han stortingspresident Masud Gharahkhani, som etter Zaniar Matapours skyting utenfor London Pub 25. juni 2022 avviste antydninger om at handlingen kunne knyttes til islam:
“Hat er hat og har ikke noe med religion og bakgrunn å gjøre.”
Vel vel, men kongen vår var i synagogen, på første benkerad. Det tror jeg gjorde ham godt. Han fikk anledning til å uttrykke medfølelse og innlevelse, som han ønsket å gjøre for et år siden. Ja, han ville så så gjerne sende kondolanser til Israel den gangen, men det fikk han ikke lov til. Utenriksdepartementet nektet ham det, og Espen Barth Eide … ja, han er sjefen i det departementet.
Det finnes omtrent 1500 jøder i Norge, de utgjør 0,027 prosent av Norges befolkning. Greier norske myndigheter å beskytte denne lille flokken. Ja, absolutt … hvis viljen er helhjertet. Er den det? Jeg tviler.
DET EVENTYRLIGE PRIMTALLET
Tretallsregelen er sentral i mange eventyr. Svært mange av dem inneholder tallet tre. Vi har De tre bukkene Bruse og Askeladd-gutta Per, Pål og Espen… og hvem husker ikke den fabelfantastiske historien om Reveenka, som sitter ensom i huset sitt og gråter en skvett, etter at mannen hennes hadde tatt seg inn i et hønsehus og fråtset så hemningsløst at han pådro seg akutt fordøyelsesbesvær – med fatalt utfall.
Reveenka vil ha en ny mann. Hun er strøken, rød og blank i pelsen, i sin beste alder og trenger ikke anstrenge seg. Hun kan nøye seg med å sitte foran peisen og strikke – og vente. Beilere reker omkring og best som det var, banket det en kveld på reveenkas dør.
– Å, gå ut du, Korse … og se hvem det er.
Korse er Reveenkas katt og tjenestevillige husholderske. Hun åpner døren. Der står en kåt og slesk ulv som vil sjekke opp Reveenka.
Korse spør hva som står på. Ulven vil ha med seg Reveenka på tur og gi henne et godt råd (eufemisme for tafsing). Korse går inn i peisvarmen og overbringer invitasjonen til Reveenka, som – når hun får vite hvordan beileren ser ut – avviser kaldt og kontant. Ulven blir sur, men går sin vei omsider.
En annen kveld står en bjørn på dørhella. Han er svær og brun og amorøs og ser nok for seg et saftig eventyr. Han vil også ha med Reveenka på tur og gi et godt råd. Korse forteller Reveenka hvordan beileren ser ut. Blankt avslag og bamsen må bare pelle seg vekk.
Men så. En kveld banker det igjen på ytterdøren. Korse åpner, og der står en gild og rød rev, helt lik Reveenkas avdøde elskede. Korse forteller hvordan beileren ser ut, Reveenka er i fyr og flamme. Det blir sus i serken og trolig en hel haug små, søte revunger.
Mye å lære av denne historien, deriblant at alle gode ting er tre. Man må anta at David Barnea, Mossads direktør, sysler med planer om flere tiltak rettet mot Hizbollah-terroristene. Han har sikkert hørt eventyret om Reveenka og kanskje har han latt seg inspirere. Kan ikke utelukke at han tenker som så: Personsøkere, walkie-talkies og …?
Barnea er jøde, og alle vet at jøder er glupe. Kanskje direktøren etter bare få sekunders tenking utbryter: Koranen!
Han kaller inn til møte. Ikke lenge etter er planen klar:
Etablering av et topphemmelig trykkeri, produksjon av 10 000 lekre og svært forseggjorte kopier av Koranen, special edition. Permer pyntet med border og bokstaver av bladgull, men: Stuvende fulle av plastisk sprengstoff av aller verste sort … og trykkutøser i ryggen.
Om Hizbollahs ledelse er interessert i luksusutgaver av Koranen til en meget gunstig pris? Ikke utenkelig. Via en intrikat og mangeleddet distribusjonskjede gjennom et par dusin arabiske land, ankommer 10 000 Koranen-kopier Hizbollahs hovedpostkontor i Sør-Libanon en torsdag ettermiddag. Dagen etter er det fredagsbønn…
DU SLETTE TID
Jeg har 295 facebook-venner, men jeg kjenner nesten ingen av dem. Blant dem er iNyheters featureredaktør, Ole Asbjørn Ness. iNyheter holder seg med en podcast. Tid om annen inviterer Ness til intervju.
Tidligere i dag kom jeg over et drøyt 26 minutters intervju med Olav Elgvin, som jeg ikke visste så mye om, bortsett fra at han tidvis ikke går av veien for å snakke veldig pent om islam og ikke veldig sant om muslimer. Podcastepisodens tittel: Hvordan går det med islam i Norge?
Litt guuugling:
Olav Elgvin – samfunnsforsker, med temaene innvandring, integrering og islam. Utdannet i filosofi og statsvitenskap, liker Hamas og er gift med en muslimsk kvinne.
Ole Asbjørn Ness – siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, litt filosofi og forfatterstudium ved Høgskolen i Telemark… men mest relevant: “Den frittalende, løse kanonen Ole Asbjørn Ness. Forfatteren og komikeren som hater tåketale, men elsker politikk og økonomi.”
Dette lover godt, tenkte jeg. Ness er sikkert en hardkokt råtass som kommer til å høvle over denne Elgvin, som ikke ser islam for bare muslimske venner og konas slektninger… men Ness åpner intervjuet med å presentere Elgvin som “irriterende smart og skarpsindig”, og nå vil Ness vite hva intervjuobjektet har funnet ut om islam i Norge – etter laaang tids forskning.
Jeg skal ikke taste en lang tekst om dette intervjuet. Sant å si er det ikke verdt det, men jeg kan ikke motstå lysten til å hitbringe noen sitater.
Elgvin om muslimer og himmel/helvete:
“At man tenker at livet er en slags test hvor du skal være så god muslim som du kan og være et så godt menneske man kan, og så på slutten får man se om man kommer i mål..”
Her burde kanskje Ness ha tatt affære og grepet inn med noen anførsler, som for eksempel at mange muslimer hensleper mistrøstige dager på Jorden og lengter etter å dø slik at de kan entre den storslagne islamske himmelen, der 72 dryppende kåte jomfruer venter på bli tatt knallhardt fra alle vinkler fra morra til kveld og natten attpå… og at mange synes ventetiden blir så lang at de ikler seg et lubbent selvmordsbombebelte og oppsøker opphopninger av vantro mennesker på gater, streder og torg.
Elgvin om Koranen/hadithene:
“Det er på en måte ikke …ehh… ikke sant, ehh.. ass.. det er på en måte ikke, skal vi si, problemet med litt sånn ortodoks islam er ofte ikke nødvendigvis Koranen …”
Elgvin er litt av et surrehue, henimot europamester i omtrentlighet, og man kan ikke annet enn undres over hans hyppige anvendelse av frasen “på en måte”, men Ness lar det passere…
Elgvin om islam/Vesten:
“Ofte når man snakker om … ikke sant islam og Vesten … så er det noe av tingene er liksom feil, forsempel altså, det er trussel mot demokratiet , muslimer i Vesten elsker demokratiet i Vesten, også de på en måte ikke er sånn det gjelder… ikke sant… jihad, islamisme ..ikke sant … muslimer hater…. muslimer flest hater ekstremister mye mer enn oss andre asså … det er på en måte ikke…….”
Dette er faen meg verre enn Gro Harlem Brundtland på det aller verste. Elgvin greier ingenlunde å redegjøre for miksen islam og vestlige verdier, men han har forsket seg frem til at muslimer i Vesten elsker konseptet demokrati, som er like tåpelig som å si at islam er fredens religion, og like sannsynlig som at sardiner foretrekker pannekaker til frokost.
I 26 minutter sitter Ness og hører på lirumlarumet til Elgvin uten å bryte inn. Ness stiller ingen spørsmål vedrørende den tjukke og massive antisemittismen blant norske muslimer, ingenting om homohatet, ingenting om unge muslimers trang til å rane, knivstikke og skyte i tettbygd strøk … nada om sosial kontroll, æreskultur, tvangsekteskap og skamfering av jenters kjønnsorganer … ikke døyten om kulturforskjeller heri inkludert viljen til vold og drap og voldtekt, ikke et ord om muslimers avstandstagen til ytringsfrihet. Kan det tenkes at Ness er redd for å bli titulert islamofob, som i bunn og grunn er en hedersbetegnelse.
Konklusjon: Olav Elgvin er en uetterrettelig sjarlatan, som man forestiller seg kunne innehatt betrodd mellomlederstilling i George Orwells Sannhetsministerium (1984). Ole Asbjørn Ness – mild som en solgangsvind i juni – lar ham slippe unna … uten nevneverdige innvendinger og motargumenter.
Nåvel, Olav Elgvin har mange grunner til å være fornøyd med dette intervjuet, og for norske muslimer er han nok verdt sin vekt i gull opphøyet i tredje potens. Avslutningsvis smiler han så bredt at leppene nesten revner og sier:
KREKAR MULLAEN SEG HEIM?
I 2020 ble mulla Krekar utlevert til Italia. Der ble han terrordømt. 12,5 års ubetinget fengsel. Nå begjærer mullaen seg løslatt. Han vil hjem, sier han. Til Irak? Niks, til Norge.
Hans advokat Brynjar Meling mener at den italienske rettsbehandlingen av Krekar er svært kritikkverdig. Han har sendt en klage til FN og bedt om hjelp til løslatelse av mullaen.
Barometertrykket hjemme hos meg er 761 mm kvikksølv, og det stiger. Temperaturen øker og sola skinner som bare faen, og man får lett inntrykk av at det er sommer. Alle vet at sommer er reprisetid, ingen kan fortenke meg i at jeg ser mitt snitt og påny publiserer en liten tekst skrevet et par dager etter at Krekar ble kastet ut av Norge:
FOR LITEN KAKE
Lars Gule, i 1977 arrestert og fengslet i Beirut for planlegging av bombeattentat i Israel og nå terrorforsker og ansatt ved Oslomet, er skikkelig sinna på Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr fordi de med kakespising feiret utsendelsen av mulla Krekar.
Gule har jo selv vært i terrorbransjen og føler nok sympati med mullaen. Trolig derfor han i et innlegg på facebook, under tittelen FY FAEN!!, hevder at Listhaug og Kallmyr er ondskapsfulle, men han nevner ikke med et ord all ondskapen Krekar med jevne mellomrom har gitt uttrykk for siden han kom hit til landet i 1991.
Krekar har vært en landeplage innpå 30 år. Han ønsker alle vantro – unntatt Brynjar Meling – en pinefull død, og han har drapstruet flere personer bosatt i Norge, inkludert Erna Solberg.
Krekar er muslim av aller verste sort, som helst så at Norge var et kalifat med ukentlige halshugginger på Eidsvolls plass og steinkast mot kvinner som ikke er så nøye med hijaben.
Jeg synes Listhaug og Kallmyr kjøpte for liten kake, og jeg har ikke inntrykk av de drakk seg fulle på sjampis. Annerledes i min bekjentskapskrets… en av gutta ble så oppglødd og henrykt av Krekars flight til Italia at han glemte hele koronaen og inviterte til fest uten kaker, men med masse børst, øl og tøyter.
Knallhard feiring og verten hadde vært forutseende nok til å hyre en burlesquedanser utkledd som Scheherazade. Hun levde seg slik inn i et 1001 natt-nummer at det utartet til rå striptease, kun iført niqab.
Noen hadde kjøpt inn drøyt tre kilo kokain og andre hadde medbragt nøster av weed svære som basketballer. Henimot midnatt ankom en trupp muntre horer i maxitaxi fra Oslo. Alle dreit i korona, og ingen hadde husket dong. En av gutta våknet formiddagen etter kliss naken på en svær flytemadrass i svømmebassenget i kjelleren, med tungt hode og en hore på hver arm.
I ettertid har ingen av festdeltagerne angret et sekund. En av dem sa det slik:
– Korona, ganske sikkert… trolig klamydia attpå, men gudbedre… Krekar er ute av landet og jeg ville ikke vært den festen foruten, ikke faen.
DAG OM ANNEN..
.. ser og hører jeg på NRKs Nyhetsmorgen, som i dag bragte historien om en 22 år gammel amerikansk kvinne som ville ut i verden for å lære litt om økologisk landbruk. Via organisasjonen WWOOF (Worldwide Opportunities on Organic Farms (WWOOF) kom hun til Norge, Eidskog i Innlandet fylke.
Her fant hun seg til rette hos et ektepar, begge utdannet biologer, som driver økologisk på gården Åklangenga.
Den unge damen heter Juliana Mattsson. Hun plukket litt sopp, matet kopplam, kanskje melket hun en ku, eller to og bar litt høy til hesten … men idyllen varte ikke lenge. Tre-fire dager etter ankomst rullet inn på tunet en politibil, hvori tre politibetjenter – én mann og to kvinner.
De ville vite litt om denne amerikanske unge damen, hadde hun orden i sysakene sine og hva med arbeidstillatelse?
UDI hadde, ifølge NRK, ti dager etter Mattssons ankomst i Norge, konkludert med at denne unge kvinnen fra Rhode Island syslet med grov arbeidslivskriminalitet.
Jeg vet ikke hva de tre betjentene tenkte, de tenkte sikkert ikke så hardt og lenge. De tok med seg Juliana Mattsson og satte henne på en flymaskin med destinasjon USA. No mercy.
Her må nevnes at unge mennesker som jobber på økologiske gårder i Norge i regi av WWOOF, gjør det gratis. De får mat og husrom. Således var ikke unge Mattsson i nærheten av å kunne begå arbeidslivskriminalitet.
Altså: Ung amerikansk økologistudent som bare vil lære litt om økologisk landbruk, kanskje også litt om norsk kultur, bli pælma ut av landet.
Kontrast: Tidligere i sommer fikk ti palestinske medisinstudenter fra Gaza lov til å komme til Norge, for å studere ved Universitet i Oslo. UDI hadde først sagt nei til dette oppholdet og begrunnet det med at disse studentene med ikke ubetydelig sannsynlighet ville ønske permanent opphold i Norge, men regjeringen grep inn og lot de ti komme til Oslo.
Ikke så rart, regjeringen Støre har jo et godt øye til arabere, især palestinere og Hamas attpå… litt antisemittisme og en dæsj homohat på kjøpet er greit, det hører med.
Jeg kjenner ikke disse ti studentene, men de er trolig muslimer … og hva vet vi om muslimer? Mange av dem er så rettroende at de gjerne vil sage hodet av vantro med sløv baufil. Kan det tenkes at én, eller to av disse ti studentene bærer i seg kimen til blodomsprutende terror, kan det tenkes at en av dem har lyst til å bli martyr og går til anskaffelse av potente eksplosiver med tanke på sprenging av seg selv og mange andre langt faenivold opp i luften? Vel, sannsynligheter er aldri null.
Så vil mange si: Men dette er jo legestudenter, dette er skikkelige folk. Tja, vi har jo Muhammad Usman Rana. Han er lege, skribent, muslimsk mørkemann og styreleder for Wasila, en påfallende tanketom tenketank, hvis formål er: Bidra til det norske samfunnet ved å være forankret i tradisjonelle islamske verdier som nestekjærlighet, rettferdighet, menneskeverd, fred, frihet, likhet og barmhjertighet.
Av dette kan utledes at Rana også er en sjarlatan, med ganske elastisk forhold til sannhet. Ovennevnte honnørord representerer ingenlunde verdier blant muslimer, det gjør derimot ufrihet, drap, konebanking, sosial kontroll, barnebryllup, kjønnslemlestelse, datterdrap, avliving av homofile, jøder og eksmuslimer … og massivt hat rettet mot vestlig kultur og alle som ikke tror på Muhammed.
Rana er forresten forfatteren av boken med den absurde tittelen Norsk islam: Hvordan elske Norge og Koranen samtidig. Alle som ikke har bodd i telt på en avsides plett av Finnskogen de siste 20 årene vet at et slikt kjærlighetsforhold er absolutt utenkelig.
Vel vel, når en muslimsk lege oppvokst i Norge er såpass ute av kurs, hva da med ti legestudenter rett fra Gaza, der hatet mot jøder og Vesten er seigt, tjukt og svart som tjære?
La oss være ærlige, norske myndigheter sier ja til direkteimport av potensiell terrorfare fra Gaza og et rungende nei til en ung kvinne fra Rhode Island som bare vil lære litt om økologisk jordbruk på en gård i Innlandet fylke.
Trøste og bære.
HEI OG HÅ OG HURRA FOR KONGEHUSET
Sensommeren 2016 inviterte kongeparet til fest i egen hage. Kongen holdt tale, han hyllet mangfoldet i Norge, minnet oss på at her til lands bor mange forskjelligartede mennesker, ikke bare heterofile trøndere med bart og hvite strømper i mokasiner, men alle slags mennesker, med alle mulige hudfarger og ulike seksuelle preferanser og vi ere en nasjon, vi med … og ja vi elsker dette landet…
… men det var før han stiftet bekjentskap med sjaman Durek, født og oppvokst i en familie bosatt på en planet 2 537 000 lysår fra Jorden, etterhånden omdannet til et reptil, noen millioner år senere transformert til et menneske ganske høyt på strå – farao i Egypt – og født påny i 17. november 1974 i Sacramento, California.
Det var også før han ante at hans svigerdatters tenåringssønn skulle utvikle seg til en ganske utagerende krabat som ruser seg på ulovlige substanser både titt og ofte og utøver vold i såpass stor stil at offeret må på sykehus.
Ja, for det var slik at politiet rykket ut til en adresse på Froger i Oslo sist søndag morgen. I en rasert leilighet fant politiet en ung kvinne med hodeskader og hjernerystelse. Hun ble bragt til sykehus for behandling.
Go West, young man… jada, Marius Borg Høiby hadde stukket av, vestover til Asker, til Skaugum – hjem til mamma – der han har et lite hus for seg selv (trolig uten å betale husleie), men politiet var på sporet. Mammadalten ble anholdt søndag ettermiddag, kjørt avsted og anbragt på glattcelle. Der ble han sittende drøyt 30 timer.
Marius Borg Høiby er siktet for vold og skadeverk. Jupp, i tillegg til å skamfere angjeldende kvinne – en ekskjæreste, ifølge flere medier – raserte han leiligheten de oppholdt seg i.
Litt av en friskus, denne Marius. En gang i tiden var han “søte, lille Marius” på stebestemors fang julaften, i skinnet fra peisflammer på Kongsseteren. Nå er han blitt en stor og slem gutt som kanskje må i fengsel.
Som formildende omstendighet skal det nevnes at kniven som var presset inn i en vegg i leiligheten, sto fast i veggen og ikke i kvinnens mage eller bryst. Således skiller Marius seg fra knivpraksis lenger øst i Oslo.
Som ytterligere formildende omstendighet vil nok mange anføre humper og dumper i Marius Borg Høibys liv. Det kan virke som han ikke helt har funnet seg selv og sin livsgjerning. Han har ikke funnet så mange jobber heller. De han har hatt, har han ikke hatt så lenge. Ei heller har han hatt hell i kjærlighetslivet, og nå har han banket opp en ekskjæreste – som er sykmeldt.
Attpå kommer at Marius ikke har samme status som halvsøsknene sine. Han står ikke utenfor kongehuset, men han er ikke helt inne, heller. Sikkert en fortvilende, hjerteskjærende situasjon.
Mye greier i Marius Borg Høibys liv. Det tar nok hardt på. Kanskje ikke så underlig at han ikke er så veldig driftig av seg, og det ryktes at hans livsopphold delfinansieres av mamma og bonuspappa Haakon. Pulver, børst og Rolex er jo ikke gratis. Ja, det ryktes både hist og her at unge Marius tilhører et miljø der mange plages av såre nesebor.
Nåvel, sånn er livet. Unge Marius er ennå ung og har god tid til å rette opp kursen, men så er det dette med arv og miljø.
Miljøet kan han gjøre noe med, men arvede gener… kinkige greier, men de lar seg overstyre. Ja, jeg har i tankene faren hans, Morten Borg, straffedømt for både vold og fyllekjøring og i 2000 dømt for oppbevaring av et halvt hekto kokain.
Også er det denne onkelen hans, kronprinsessens bror, Espen Høiby, som i 2006 ble idømt 60 dagers ubetinget fengsel for vold mot en sin eks-samboer.
Unge Marius bør også ha i mente mammas nokså utsvevende livsførsel før hun traff stefar Haakon på Quart-festivalen i 1999.
Hertil må også Sven O. Høiby nevnes, Marius’ morfar. Såvidt jeg vet var han ustraffet, men Svenno var hele Norges riksklovn og en pain in the ass for kongehuset helt til han døde i 2007.
Joda, man ser et mønster her, men Marius Borg Høiby er ennå ikke for gammel til å ta skjeen i en annen hånd. Jeg vet om én som ville bli veldig glad for det: Hans Majestet Kongen.
Da han holdt talen innledningsvis nevnt, hadde han nok ikke tenkt seg at mangfoldet skulle komme så nært innpå ham. Han hadde nok helst sett at det meste av rikets multikulturelle mangfold utspilte seg på østsiden av Akerselva et sted, eller langt inne på Finnmarksvidda.
Jeg synes synd på kongen vår. Helt siden han ble konge i 1991, har han gjort alt i sin makt for å opprettholde kongehusets verdighet, og samtidig være akkurat passe folkelig og kul. Han har lykkes. Harald er bra, men nå er han 87 år gammel. La oss være ærlige, han er i kongsgjerningens aftenstund. Hva har vi igjen når kongen er død?
Kvinner lever lenger enn menn, Sonja lever nok videre … men hun blir kanskje litt skrøpelig og fordriver det meste av tiden med å male veldig nonfigurative akvareller og selvbehandle gjenstridige liktorner på undersiden av begge føtter.
Mette-Marit? Joda, vi får tro at hun holder stilen, ikke kjenner suget og unngår tilbakefall til det gamle hurramegrundtlivet på 90-tallet.
Kronprins Haakon, som konge? Vel, han har aldri imponert noen med lysende intellekt, men vil nok forsøke å videreføre fars kongegjerning så godt han formår, men han vil få et problem, mer presist: To. Märtha og Durek.
Noen vil kanskje si at Märtha bærer preg av ettervirkninger fra tidligere tiders innavl, en familietradisjon faren hennes brøt i 1968, men hun kan skjerpe seg – hvis hun anstrenger seg til det ytterste og får en god støttekontakt.
Durek, derimot… Durek er Durek. Mission impossible.
Kongehuset skinner ikke, det forfaller og er bebodd av for mange tullebukker. Jeg er for monarkiet, men om noen år vil mange kanskje forlange folkeavstemning om fortsatt monarki, eller ei. I 1905 sa vi ja til Haakon VII med god margin. Ikke godt å si hva vi sier om ti år – til Haakon VIII…
OM H.C. ANDERSEN, MARIANNE GULLI OG LITT ATTPÅ
H.C. Andersen var en underlig skrue, men han kunne faen meg skrive eventyr. Vesle-Klaus og Store-Klaus, innehavere av henholdsvis én og fire hester, var mitt favoritteventyr da jeg var liten gutt og ikke kunne lese. Jeg tror nok moren min ble ganske lei av å lese det eventyret hver skapte kveld innpå et halvt års tid.
Vesle-Klaus og Store-Klaus var min første litterære opplevelse. Jeg fikk aldri nok av denne fortellingen, som er ganske voldelig og handler om to menn med samme navn, den ene primitiv, henimot tilbakestående og svært voldelig … den andre frapperende gløgg og snartenkt, full av triks og renker og oppsatt med leken, svært elastisk innstilling til begrepene etikk og moral.
Som så mange andre gode historier, ender den med at noen må dø, og det er Store-Klaus, men H.C. Andersen skrev også andre fortellinger, deriblant Keiserens nye klær, utgitt i 1837 og aktuelt derfra til evigheten. Som all vet handler eventyret om uviljen mot å påpeke det helt opplagte, det alle ser og hører, men ikke vil snakke om. Eventyrets helt er en liten gutt, som uten tanke på annet enn det han han se med egne øyne – oppildnet av voksne omkring som later som virkeligheten ikke finnes – utbryter så alle kan høre:
– Jamen, for faen i svarte helvete… denne stokkdumme keiser’n vår ha’kke klær på. (min oversettelse)
Sønnens far er opprørt over denne frimodige ytring, men det tar ikke lang tid før alle de voksne bare må gi seg ende over og gi gutten rett. Hele folket gir seg til å rope i kor:
– Han har ikke noen ting på seg! (Hans Braarvigs oversettelse)
En fin slutt. Sannheten vinner og løgnen blir henvist til skammekroken
Slik er det ikke i virkeligheten, men noen ganger kan man ikke annet enn å heise munnvikene litt.
Natt til sist lørdag ble et homofilt par angrepet på Tjuvholmen i Oslo, av fire slyngler i tenårene, to 17-åringer, en 15-åring og en fjortis. De to 17-åringene er forresten mistenkt for å ha ranet en 15-årig Norway Cup-deltager.
De to homofile mennene måtte på sykehus etter møtet med de fire. En av dem hadde skader etter knivstikking og ble lagt på operasjonsbordet. Den andre hadde fått grundig bank. De er utenfor livsfare, men politiet har utvidet siktelsen mot de fire gjerningspersonene til drapsforsøk og hatkriminalitet. Etter hva jeg har bragt til kunnskap, dreier det seg om innvandrerungdom med opprinnelse i Midt-Østen og Asia – som politiet kjenner til fra før … og hvem hater homofile nesten like sterkt som de hater jøder og frittgående griser. Det er muslimer, det.
Hva fikk meg til å smile litt? Marianne Gulli, styreleder i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold uttalte etter angrepet på det homofile paret:
“Dette hatet mot skeive må vi som samfunn ta tak i, det kommer fra et sted”.
Hvorfra, da? Har hun bestemte steder i tankene… Fetsund, Gjøvik, Ytre Enebakk eller Ulvik i Hardanger. Meget forblommet, må jeg si. Hun nevnte ikke hva slags mennesker det er tale om.
Så kommer det, Marianne Gulli spesifiserer og hevder at dette homohatet kommer fra “kristenkonservative miljøer” og “medier som Subjekt”.
Hertil skal nevnes at Subjekts redaktør er homo og kristne mennesker reker svært sjelden omkring og knivstikker homofile mennesker.
Gulli er jaggu drøy. Ikke bare forsøker hun å tåkelegge hele homohatproblematikken, hun retter også baker for smed. Hun vet nok bedre, men i bestrebelse for wokeness og politisk korrekthet, retter hun homohatbeskyldninger mot konservative mennesker som tror på Gud, har Bibelen i bokhylla og oppsøker kirken tid om annen.
Det er veldig politisk korrekt å holde en hånd over voldsglade muslimer, men det bør gå en grense, også for Marianne Gulli.
Norske politikere liker å etablere komiteer når de ikke riktig vet hva de skal gjøre. Handlingsplaner er populært. Gud vet hvor mange handlingsplaner ulike regjeringer har igangsatt, som nesten ingen leser, men hva med å utarbeide en rapport med tittelen:
Nådeløs handlingsplan mot politikere (Støre inkludert), samfunnsdebattanter, medieforetak, forskere, skrivebordsakademikere, organisasjoner (inkludert Palestina-komiteen og FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) og andre, uspesifiserte eksistenser og sammenslutninger som forsøker å unndra fakta, statistikk og kjensgjerninger med sikte på å tilsløre virkeligheten og opprettholde en innvandrings- og integreringsdebatt basert utelukkende på løgn, bedrag, virkelighetsforskyvninger og gampesvære vrangforestillinger.
Det hadde vært no’.
TENK OM…
Mange kristne – både katolikker og protestanter – er forarget over Frankrikes OL-åpning, især tablået der skrullete drag queens, transer, homser og ganskemangekjønnede individer sitter og står langs et langbord og spjåker seg til … i forgrunnen en blåmalt mann agerende som Dionysos, den greske guden for sus og dus og rus og overdådig skjørlevnet.
Jeg er selv oppvokst i et kristent hjem og oppsøker tid om annen kirken jeg sogner til. Da jeg var liten gutt, ba jeg aftenbønn hver kveld, men det er lenge siden nå. Jeg må nok nøye meg med betegnelsen kulturkristen.
Jeg synes ikke Paris-OLs nattverdenvariant er no’ særlig å skryte av, ikke særlig raffinert, ganske smakløs … men er det no’ å bli sur for?
Frankrike ble sekularisert allerede i 1905 og skiller skarpt mellom stat og religion. Kanskje derfor franskmennene ikke går av veien for litt blasfemi? Kan tenkes, vet ikke.
Modig gjort var det imidlertid ikke. Paris-OL risikerte ingenting med denne vrien på da Vincis Nattverden. Ingen kristne ville ildsette franske ambassader, brenne trikoleren, hoie og skrike på gater og streder og true med å halshugge alle som ikke tror no’ særlig på Gud, Jesus og Den hellige ånd. Kristne mennesker driver ikke med sånt. Det vet franskmennene.
Hvis OL-arrangørene hadde ønsket å være modige, kunne de laget noe artig ut av islam og Muhammed… som jo er en utømmelig kilde til spas og gøy. Hva med Muhammed, som var litt av en småjentefut og giftet seg med en seks år gammel pike og fullbyrdet ekteskapet tre år senere… slik som antydet ved denne arkivtegningen:
