DEN STORE HOMOJAKTEN

I Afrika har det alltid vært populært med storviltjakt (big five – løve, elefant, leopard, bøffel og nesehorn), men nå har Tanzania innført en ny type jakt med fellingstillatelse hver time på døgnet hele året:
Homojakt.
Inititativet til denne nyvinningen innenfor jakt- og friluftsliv er Paul Makonda, guvernør i landets største by, Dar-es-Salaam. Han skjønner at ikke alle land i verden synes denne jaktvarianten er bærekraftig, men som han sier:
“Jeg foretrekker andre lands vrede fremfor at Gud blir sint på oss”.
Homofili er forbudt i Tanzania og straffes strengt – livsvarig fengsel. Makonda har alliert seg med landets president, John Magufuli. De er begge enige om at  bestanden av homofile er for stor – og homofili er sikkert også smittsomt.
Jakten er godt i gang. Innbyggerne i Tanzania er oppfordret til å angi homofile, og en spesialenhet av tøffe polititjenestemenn er opprettet.
Politiet har mottatt henimot 6000 tips om homofile menn og kvinner, men i Tanzania bor 54 millioner mennesker. Hvis man legger til grunn antagelsen om at 2-5 prosent i en tilfeldig utvalgt populasjon er homofile, har man en helvetes jobb foran seg.
Man får tro at angjeldende myndighetspersoner i Tanzania har en plan, og de er nok på det rene med det fakum at homofile flest forlater landsbygda og graviterer til byer og tettbygd strøk (flere homser i Oslo enn i vestre Slidre). Tanzania er et av Afrikas minst urbaniserte land, bare 28 prosent av befolkningen bor i byer, hvorav den tidligere hovedstaden Dar-es-Salaam er størst.
Men ennå er det snakk om ganske store menneskemasser. Hvordan finne de homofile? Hvordan fange dem?

Man må anta at de fleste mannlige homofile i Tanzania nå har sluttet å vise seg offentlig med håndleddsknekk, håndveske og tettsittende rosa skjorte med matchende skjerf.. og traktorlespene har sikkert begynt med leppestift, mascara og søte kjoler. Disse tiltakene forpurrer homospanernes arbeid.
Tanzanias homofile er blitt sky som gauper. Myndighetenes homofeller hist og her i byene er ikke effektive. Den enkleste av disse fellene er en utspjåket, feminin ung mann – i virkeligheten en hyret skuespiller – som sitter på en benk mellom to trær i parken og sender skjelmske, litt kåte blikk til forbipasserende menn. Rett foran benken, festet til trærne, er festet et stort, finmasket nett, som faller ned når en interessert gla’gutt går bort til skuespilleren.
Tilsvarende åtejakt på lesber fungerer ei heller godt. Men politet stopper alle kvinner som kjører traktor, men det vet alle gravemaskin- og traktorlesber nå. De har gått over til Fiat 500 og Wolkswagen Beetle og forsøker å gjøre seg mer feminine.. slik som leppestiftlesbene – som er svært vriene å kartlegge.
Noen med særskilt nese for homofili er fyrselig betalt for å reke omkring i gater og streder som homoradarer, men heller ikke det tiltaket har bragt mange fruktkaker
Guvernør Makonda og president Magufuli er naturligvis frustrerte. Men – etter sigende – har de nå begynt å tenke nytt, eller gammelt:
De har lest litt om hvordan de tyske nazistene under krigen greide å fange så inni granskauen mange jøder og drepe seks millioner av dem. De har nok også sett litt på arkivopptak av Pompel og Pilt, for nå har de skjønt at de må kategorisere, systematisere, effektivisere, industrialisere, detektere, determinere, terminere… ja, de har – i følge kilder jeg tror fullt og fast på – kontaktet et high tech-selskap i Texas som i alle år har bygget avanserte systemer for måling, deteksjon og varsling. Hertil skal nevnes at selskapet var tung underleverandør til Apollo-programmet, som utledet månelandingen i 1969.
Texanerne er visst nå i full gang med å skru sammen verdens første uorganiske homoradar, et pionerprosjekt som innbefatter datakraft tilsvarende 101 miliarder ganger månelandingsprosjektet. Vi snakker kunstig intelligens helt ytterst i randsonen av det som er mulig per denne dato.
Ikke bare knivskarpe ingeniører er involvert, men også en hel bråte sosiologer, psykologer, antropologer, biologer, etnologer, frisører, negldesignere, ukebladredaktører, moteskapere, stylister, designere, flyverter, servitører, øyebrynnappere, astrologer… vi snakker datainnsamling og software så mangslungen og gigantisk at man bare må gi seg helt over. Prosjektets navn er Gaym Over de Luxe Special.
Rent praktisk vil det ta seg slik ut: Ganske små, men svært lyssterke kameraer vil bli montert her og der i Tanzanias bystrøk, innendørs og utendørs.. sammen med ulike detektorer, som blant annet kan registrere endringer i kroppstemperatur, puls, hjerneaktivitet, svetteutsondring…
Bildene med tilhørende data vil straks bli analysert i et senter med flere tusen ansatte med spisskompetanse. Ved mistanke om homofili, vil en væpnet spesialavdeling med jernbeslåtte støvelhæler rykke ut på to minutters varsel, pågripe den antatte homofile personen og bringe vedkommende inn til skjerpet avhør.
Dette kommer til å koste flesk, texanere jobber ikke gratis, men pæng har Tanzania nok av. Man trenger ikke grave i statskassa. I år får Tanzania 374 millioner kroner i bistand fra Norge.
Noen mener at homojakten i Tanzania er så uhørt, usivilisert og grotesk at utviklingsminister Nikolai Astrup burde stenge pengekrana. Det synes ikke Nikolai Astrup, må så er han da heller ikke homofil…

GUD BEDRE

Jeg er medlem av en forening, som forkortet heter FfAshYHoigaVflBodOModÆDAØ. Vi møtes tid om annen i lukket selskap og drikker oss fulle. Vår virksomhet er ingenlunde hemmelig, men i realiteten er den det, ettersom vi ikke er så mange og kvinner ikke har adgang. Det er dessuten på våre møter krav om slips, eller sløyfe…. hvit skjorte og press i buksa.
Våre eneste statutter er Grunnlovenes paragraf 100 og parafrasen “du skal ikke tåle så inderlig vel at sidemannen har mer brennevin i glasset enn deg selv”.
Vårt lille forbunds fulle navn er Foreningen for Alle som holder Ytringsfriheten Hellig og ikke går av Veien for litt Blasfemi og dagstadig Opprettholder Minnet om den Ærerike Dikter Arnulf Øverland.

Til hverdags og fest kaller vi oss Øverland-klubben, eller bare Ø-klubben.
Vi har som nevnt ikke så mange medlemmer, men vi jobber med rekruttering. Derfor har vi noen hangarounds, som gjerne vil bli fullverdige medlemmer. Prøveperioden er ganske lang; viktig å sile ut uverdige elementer. Vi hadde et stygt tilfelle for noen uker tilbake; en jypling i 40-årene kom til å snakke rosende om Eivind Trædal. Vi måtte omgående ta affære.. nesestyver og buksevann, dernest ble han pælma ut i høstmørket – det regnet. Det er greit å ytre seg frimodig, men vi opererer med minimumskrav til dømmekraft, saklighet og faktainnhold. 
Dikter Øverland er vår helt. Riktignok var han kommunist i forholdsvis unge år, men han tok til vettet omtrent midt på 30-tallet, da han forsto hva Stalin og hans medsammensvorne drev på med borti Sovjetunionen.
I 1936 skrev han sitt kanskje mest kjente dikt, Du må ikke sove. Det handler om nazi-Tyskland. Det er profetisk og slutter slik:
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi – Europa brenner.
Arnulf Øverland var en modig mann. Da tyskerne overfalt Norge våren 1940, sluttet ikke Øverland å skrive. Tvertimot. Han skrev som bare faen, han kopierte og distribuerte, sammen med sin kjæreste og senere kone nummer tre, Margrete.
Nazistene likte Øverlands tekster så dårlig at han ble arrestert i 1941, samtidig med sin “partner in crime”, Margrete. Begge ble sperret inne på Grini. Året etter ble Øverland sendt til Sachsenhausen, Margrete til Ravensbrück i 1943.
Øverland skrev dikt i fangenskap, han trosset nazistene. Både han og Margrete overlevde krigen. De giftet seg i 1945. Samme år utga Øverland Vi overlever alt. Dikt fra krigsårene. Boka solgte som hakka møkk.
Øverland var tøff. Han hadde ryggrad. Han drev ikke med sabotasje, kverka ikke tyskere, men han var likevel krigshelt. Han risikerte livet for det frie ord.
Det gjorde han ikke vinteren 1933, da han holdt et foredrag i Det Norske Studentersamfund, titulert Kristendommen – den tiende landeplage. Et heidundrende foredrag, retorisk giftig, passe usaklig og svært underholdende. Et lite utdrag:
Gud er et vesen, som i utvortes henseende ligner oss. Vi er skapt i hans billede. Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanal, tror jeg da, og for alt hvad jeg vet om ham, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det?
Ingen ville sage huet av Øverland med baufil, eller steine ham… kristenfolket ble imidlertid nokså grinete, og bare Gud vet hvor mange som anmeldte ham til politiet med hjemmel i straffelovens paragraf 142, blasfemiparagrafen… men teologiprofessor og helvetespredikant Ole Hallesby var en av dem. Øverland ble tiltalt og stilt for retten samme år. Lagmannsretten frikjente ham, med knapp margin. Siden er ingen i Norge tiltalt etter blasfemiparagrafen.
I 2009 vedtok Stortinget opphevelse av paragrafen. Jonas Gahr Støre var utenriksminister på den tiden og ville beholde loven. Tullebukken. Men han er jo ikke kjent for å verne om ytringsfriheten, han tenkte nok ikke på kristne, men på lettkrenkede og klin gærne muslimer i inn- og utland som straks de ser en Muhammed-karikatur, leker med fyrstikker i nærheten av vestlige ambassader og konsulater.
I mai 2015 ble paragrafen fjernet fra straffeloven – Gud skje lov og prise Herren. Det betyr at hvem som helst – med loven i hånd – kan kødde med både guder og profeter, heri inkludert Allah og Muhammed, som nok peker seg ut som mest aktuelle.
Islamsatire er ikke bare nødvendig og svært viktig, det er også jævlig artig… og da er det ikke lett å unngå en og annen Muhammed-tegning.
I Øverland-klubben spør vi oss av og til: Hva ville Øverland gjort, om han hadde levd i dag? Ville han ha skrevet frimodig og kritisk om islam? Ville han talt, eller skrevet til forsvar for den østerrikske damen som er blasfemidømt etter at hun gjentok den etablerte forståelsen av at profeten Muhammed var pedo?  Svaret fra alle i Ø-klubben er høyt og rungende:
ABSOLUTT!!!
   

LOVE IN LANDSHUT

I går bragte nettpublikasjonen Resett en ganske pikant nyhet fra distriktet Landshut i Bayern, der mange etter alt å dømme er født med avstivet høyre albueledd, og en bonde grytidlig sist lørdag morgen skulle se til saueflokken sin, men sett slikt: En mann på kne bakpå en av sauene hans, gitt. 
Mannen stakk avsted straks han sanset bonden og løp mot et elektrisk gjerde før han fant riktig retning og flyktet hode under hals, som en vill hest over alle hauger og ned i daler og over bekker og åer og oppunder ufs og nuter. En veterinær konstaterte rifter i sauens endetarm.
Resetts tittel i saken: MØRHUDET MANN VOLDTOK TYSK SAU. 
Ja, sauen var tysk, og mannen var mørkhudet. Ja jo, man tenker jo sitt… jamfør kansler Merkel.
Resett hevder altså voldtekt. Men den tyske og formodentlig ganske lokale nettavisen merkur.de bruker den litt mindre dramatiske og veldig usexy termen geschlechtsverkehr (samleie), men kliner til med adjektivet widerlich (motbydelig).. kanskje for å tekkes delstatens bestand av katolske prester, som vi jo vet foretrekker korgutter fremfor husdyr.
Merkur holder altså litt igjen, de hevder ikke voldtekt. De skriver samleie, som jo er noe annet. Kan det tenkes at Merkur holder andre muligheter åpne?
Hva om det forholder seg slik at sauen via beiting fikk i seg en granatsplint som har ligget i det øvre jordlaget siden krigen –  tyskerne drev jo masse med granater og skyting den gangen, det vet alle – og at denne splintens opprevne overflate på vei ut skar opp sauens endetarm… og en mørkhudet mann helt tilfeldig kom flanerende forbi og registrerte blod fra sauens bakende og ville tette lekkasjen med det han hadde for hånden… og flyktet fordi han var sikker på at ikke så veldig mange ville feste lit til hans versjon av situasjonen og hendelsesforløpet.

Eller forholder det seg slik at sauen var ei søye og simpelthen bød seg frem? Tyske søyer er jo kjent for å være lette på trå’n. Hva om denne løftet på halen, viftet med øyevippene og sendte avsted et tungt soveromsblikk, og at mannen med angivelig mørk hud øyeblikkelig ble betatt?
Eller kan det være tale om tru løvv, at den mørke mannen og søya hadde fast følge… et særriøst forhold som hadde vart en stund?  
Var mannen virkelig mørk i huden? Kanskje dreier det seg om en lokal kar som ikke hadde vasket seg på noen uker, vi snakker tross alt utkantstrøk i Bayern.
Det var dessuten tidlig på dagen. 05.00. Ikke så mye lys på den tiden av døgnet, da kan selv prestekrager i full blomst være litt diffuse…
Anyway… sauen ble nødslaktet etterpå, fordi endetarmen var ødelagt, eller fordi bonden – kanskje mer katolsk enn paven – skammet seg over å ha ei slik tøyte av ei søye i sin hjord? Ikke godt å si. Uansett: Kjærligheten har sin pris – i Landkreis Landshut, Freistaat Bayern. 

GITTE IGJEN, GITT…

Telefonen ringte nettopp. Ettersom jeg ikke hadde drukket mye mer enn en flaske børst, løftet jeg telefonen. Det var Gitte:

– Jeg tror det går helt fint med en sånn liten Fiat.
– Hæææ??
– En venninne av meg har en Fiat 500. Jeg var hos henne i går kveld og drakk rødvin. I løpet av kvelden dro vi ut i oppkjørselen og målte Fiaten innvendig.    
– Javel…
– Mer enn god nok plass til to søte tvillinger i baksetet. Trillinger, også. Og når de vokser ut av barnesetene, er bilen utslitt, gjennomrustet og klar for skraphaugen. Vi snakker jo Fiat.
– Det er sant.
– Så kan man kjøpe stasjonsvogn.
– Absolutt.
– Det jeg mener å si er at liten bil ikke er god nok grunn til å avlive et friskt tvillingfoster.
– Sant.
– Nevnte jeg for deg at jeg har meldt meg inn i Kristelig folkeparti?
– Såvidt, men er det verdt det? Kanskje du må senke skjørtelengden og redusere utringingene dine. Kanskje banne litt mindre, også… drikke mindre… sånne ting.
– Tøysekopp.. anyway.. det blir baluba. Venstresiden er i harnisk.. er det ikke det det heter blant politiske kommentatorer?
– Lyder kjent.
– De er redd for abortloven, du vet strikkepinner og sånn..
– Ja…
– Du husker Eskil Pedersen, tidligere AUF-leder.. han som har norgesrekord i å komme seg bort fra en øy?
– Ehh.. ja.
– Vel, han har ikke livmor, og han er ikke helt typen til å befrukte egg, men han er fryktelig redd for innskrenkning av abortloven. Etter Knut Arild Hareides tap, twitret han: Og søstre; vi er klare til kamp. Du bestemmer over kroppen din. Vi skal aldri akseptere noen innskrenkning av abortloven!
– Han vil altså drepe friske tvillingfostre?
– Jepp. Martine Aurdal, også. Hun er kommentator i Dagbladet. Hun twitret: Da blir det enda en kamp for abortloven. Akkurat når du tror verden går fremover, slår tilbakeslaget deg i ansiktet.
– Hmmm…
– Tror du hun skrev dette etter lang og grundig verdenshistorisk analyse av samfunnsendringer fra 1814 til i dag?  
– Njæææ…
– Uansett må hun ha konkludert med at fosterreduksjon er et fremskritt.
– Trolig. 
– Også er det hurpa over alle hurper. Marie Simonsen i Dagbladet. Hun twitret: Du må nesten bare le. I 2018 har bedehusfløyen endelig fått endret abortloven takket være @erna_solberg.#krfssveivalg.
– Men abortloven ble vel ikke endret i går?
– Selvsagt ikke, men Simonsen er ikke så opptatt av fakta. Hun er ikke så opptatt av barn, heller. Hun er barnløs og for noen år siden utga hun en bok der hun advarte kvinner mot å få barn.
– Jøye meg.. hvorfor det?
– Fordi det forpurrer likestilling mellom kjønnene.
– Hæææ???
– Ja, retten til selvbestemt abort… 

 

TA ‘A BORT…

Min eneste og aller kjæreste venninne Gitte ringte i går kveld. Ettersom jeg ikke var midt i et samleie, løftet jeg telefonen:

– Hei, Gitte. Hyggelig.
– Jeg har meldt meg inn i Kristelig folkeparti.
– Du overrasker, Gitte.
– Hørt om abortloven, selvbestemt abort innen 12 uker?
– Ehh… er det så lenge?
– Seff, det vet jo alle.. bortsett fra deg.
– Vel, jeg…
-… snavla! I 1978 trådte loven om selvbestemt abort i kraft, og 8. mars samme år tasset kvinner omkring under parolen ALDRI MER STRIKKEPINNER.
– Slutt på to rette og én vrang?
– I en demonstrasjon på Eidsvolls plass ganske nylig dukket den samme parolen opp, i en haug med kvinner.  ALDRI MER STRIKKEPINNER.   
– Mener du at kvinner ikke lenger vil strikke sokker, luer og skjerf?
– Nei, for faen… de drar til St. Olavs hospital i Trondheim. Doktor’n stikker en kanyle gjennom kvinnens mage og inn i en tvillings hjerte. Legen dytter på et stempel og spruter inn kaliumklorid. Ingen tåler å få kaliumklorid i hjertet…
– Hjerteløst….
– Loven tillater tilintetgjørelse av et friskt tvillingfoster – hvis det ikke deler morkake med søster, eller bror. Det kalles fosterreduksjon… pent ord for annet. Klinisk.
– Slik som saudiarabere kaller halshugging for kroppsreduksjon?
– Himmler, Heydrich og Eichmann brukte ikke ord som folkemord og massehenrettelser da de drepte jøder. De snakket om “løsninger”, “rasehygiene” og “togavganger til Polen”. Tvillinger har ikke vært så utsatt siden Josef Mengele holdt på i Auschwitz.     
– Gitte, da…
– La oss si at det er tvillingpiker. Man velger ved ultralyd, ser hvilket foster som ligger greiest til. Legen må sikte seg inn med nåla. Om å gjøre å være stø på labben.
– Skal vi ikke snakke om noe annet, Gitte?
– Vi snakker om friske fostre. Du vet at jeg har tvillingbrødre, kunne ikke unnvært noen av dem. De kunne kanskje unnvært meg, men ikke hverandre.
– Men dere vokste opp i et stort hus og hadde Volvo herregårdsvogn?
– Hæææ???
– Tenk på de som bor i en trang leilighet på Grünerløkka og har en Fiat 500. Vet du hvor lite plass det er i en sånn Fiat?
– Det har jeg ikke tenkt på…

SLEM MOT DE SNILLE, SNILL MOT DE SLEMME…

Her om dagen gikk jeg tom for øl. Jeg kjørte til butikken og ettersom jeg ikke var helt edru, kjøpte jeg Dagbladet. Jeg måtte flire innvortes, jeg mintes en maiettermiddag for snart 40 år siden da jeg kom hjem fra skolen med Dagbladet under armen, slo meg ned i stuas beste lenestol og begynte å lese. Hovedoppslaget var Martin Pedersens frekke ran i byen der jeg bodde… pengetransport for Norges bank, 10 millioner kroner fordelt på 4,5 mill i cash og resten i sjekker.
Faren min kom hjem og sa:
– Hva i all verden gjør du i stolen min, og hva leser du, gutten min? Er du blitt homo, du kan ikke lese den avisen, må du vel skjønne. Selv har jeg ikke lest Dagbladet siden redaktør Gunnar Larsen døde på 50- tallet en gang. Kom deg ut av stolen min og kast den avisen… husj-husj.
Ettersom jeg var en meget autoritetstro og lydig ung mann, reiste jeg meg opp og pælma avisen i søpla.
Siden har jeg ikke lest Dagbladet no ‘ særlig, men jeg har selvsagt registrert at 80 år gamle Finn Graff ennå tegner i avisen.   
Jeg tror ikke Graff er homo. Neida, men jeg mistenker at han er litt oppskrytt. Skulle nesten tro mannen var dau, døden har jo den virkningen at den opphøyer selv de verste tullebukker til hedersmann, men Graff ække dau, han lever og tegner for Dagbladet… og tidligere i år fikk han Den store journalistprisen, hvilket avledet nesegrus beundring i avisspaltene:
“Nådeløs og uavhengig iakttager som skyr makten, banaliteter og maktmenneskers pompøsitet.”
“.. Finn Graff som gir maktfolk og ismer en på tygga. Hver dag.”
“Ingen slipper unna Graffs univers.”
“I sitt åttiende år er han den skarpeste avistegneren i landet.”
“… ond mot både de onde og de gode, Finn sparer ingen.”

Jo, det er ganske mange som slipper unna, og det finnes minst én isme Graff ikke tør kødde med – islamisme… og han har aldri turt å tegne Muhammed. Han er pissredd muslimer.  
Finn Graff er flink til å tegne, jævlig flink, men tøff er han ikke. Han tegner bare hvis han er dønn sikker på at det ikke blir bråk etterpå. Han tør tegne Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide akkurat slik han vil.
Han turte å tegne Benjamin Netanyahu med kropp utformet som et hakekors og Ehud Olmert som Plazów-kommandanten Amon Göth… fordi han var sikker på at Mossad ikke ville sende en drapsskvadron nordover for å kverke ham.

Han våget tegne Erna Solberg bli tatt knallhardt bakfra av en lidderlig Carl I. Hagen i råneskikkelse, som av Lars Sponheims ene hånd mottar hjelp til å anrette grisepikken i ett av Solbergs to hull, bare Graff vet hvilket. Dette våget han fordi han var dønn sikker på at hverken Hagen, Solberg eller Sponheim ville bry seg døyten. Han fikk rett.
Kan man ikke bare si det som det er:
Finn Graff er en sabla god tegner, men modig… ærlig talt…LOL. 

PRESIDENTENS DIAGNOSE

President Lyndon B. Johnson var litt av en kar. Han var veldig stolt av pikken sin og viste den gjerne frem til alle som ville ta en titt. Hans presidentskap er omdiskutert. Han var et politisk rovdyr, men han var ikke så glad i utenrikspolitikk, og krigen i Vietnam passet ham ikke så godt… den – og masse børst – tok livet av ham i 1973.
Men han var ikke dum, president Johnson. Derimot syntes han vår Olav V ikke var så gløgg at det gjorde no’. Etter kong Olavs besøk i Det hvite hus våren 1968, skal Johnson ha sagt, ifølge Verdens Gang:
“Det er den dummeste kongen jeg har møtt noensinne.”

Det er uklart om presidenten utdypet dette og drøftet kongens evnenivå nærmere med sin stabssjef James R. Jones, eller hustru Lady Bird, men kongen vår hadde ikke Downs syndrom, det hadde han ikke.. men han ga heller ikke – i likhet med moren Maud – uttrykk for øksekvasst intellekt. Men en godslig gubbe… det var han. Og latteren var prima.
Kong Harald er også en hyggelig kar, og det sies at han kan kjøre bil og snakke samtidig.
Søstrene Astrid og Ragnhild vet man ikke så mye om, bortsett fra at Ragnhild er død, og noen vil kanskje si at hun på sett og vis var det da hun levde også.
Kronprins Haakon har samme ganglag som faren sin, og det er ikke sikkert han overgår sin far hva skarpsinn angår. Mange av hans uttalelser til pressen i årenes løp tyder ikke på det.
Prinsesse Märtha Louise kjenner ikke differansen mellom et åpent sinn og høl i huet, hun har påny dokumentert det i sin siste bok. 
Kronprinsesse Mette Marit? Tja, hva skal man si… man får håpe hun slekter mer på moren enn faren.
De yngste i kongefamilien aner jeg ingenting om, men biologi er biologi…
Hva jeg vil med dette? Vel, man kan vel si at president Johnson – ute å ane det, selvsagt  – påpekte norske kommuners fremtidige inntektsmuligheter, og Tolga kommune har vist at det går an å øke inntekter nokså betraktelig med veldig enkle grep.
Dette er noe å tenke på for Oslo kommune, som har for lite penger; jeg har forstått det slik at Oslo kommune ulovlig har innkrevet 15 millioner for 500 institusjonsplasser i rusomsorgen – som skulle vært gratis….   
     
      
  

EPLESIDER, TROSS ALT…

Min venn Ralf ringte for ti minutter siden. Jeg løftet telefonen og fikk ikke sagt noe før han:

– Døøøhh… ærruheltgææærn… du har tegnet Muhammed!
– Ehh… ja.. blant andre.
– Skjønner du ikke at det kvalifiserer for dødsdom… du kan bli kverka… halshugget… skjært opp i småbiter… dumpet i ælva.
– Slapp av, jeg har tegnet ham før.
– Ikke med ståpikk?
– Halvslapp.
– Det der må du slutte med. Har du glemt karikaturspetakkelet i totusenogfemogseksogderomkring? Plutselig har du dem på døra, med stokker, steiner og kniver. Har du alarm?
– Nix.
– Kameraer?
– Nix.
– Årvåkne naboer?
– Nix. 
– Vidstrakte hurlumhei.. vil du ta inn hos oss noen dager? Gjesterommet er klart.         
– Bilen står på bukker uten forhjul. Skal skifte bremseklosser..
– Du har motorsykkel.
– Jeg har drukket. 
– Det har ikke hindret deg før.
– Det er kjølig ute. 
– Jeg henter deg.
– Opptatt med eplekakebaking. Epletreet mitt krenget jo av flere hundre kilo frukt.
– Det tar ikke lang tid å bake eplekake.
– Skal presse litt, også… lage sider. Setter av noen flasker til dere.
– Du mener slik som vi fikk i forfjor?
– Jepp.
– Saft suse, jeg underslo det meste. Øydis fikk nesten ikkeno’…
– Du ass…
– Tror du den er ferdig til jul?
– Det er planen.
– Fy faen, jeg gleder meg…   

LA HAM BLI, FOR FAEN…

I går ble stortingsrepresentant Abid Raja grinete fordi den uendelig gæærne muhammedaneren Mohyeldeen Mohammad ikke møtte opp i Oslo tingrett, tiltalt for trusler mot ham. Raja mener at Mohammad er en feig og ussel ekstremist som ikke tør svare for sine handlinger. 
Mohammad har dratt sin vei, helt til Marokko. Luftlinjen mellom Oslo og Marrakech er 3437 kilometer. Med bil er avstanden 4252 kilometer. Mohyeldeen Mohammad er langt pokkerivold borte. Det kaller jeg en gla’nyhet.

Norske påtalemyndigheter ser ikke slik på det. Statsadvokat Fredrik Gunnar Ranke vil ha Mohyeldeen Mohammad tilbake til Norge, slik at denne uskikkelige muhammedaneren kan få seg en lærepenge og litt ubetinget fengsel.
Ranke si sånt, han representerer påtalemakten her til lands og rett skal være rett, som det heter. Egentlig tror jeg Ranke gir faen og håper han slipper å se Mohammad igjen.
“Å være norsk og muslim er ikke forenlig”, uttalte Mohyeldeen Mohammad til Nettavisen for to år siden og minnet alle om at blind høne også kan finne korn. I samme anledning sa han at han hater Norge, ønsker å forlate landet og aldri komme tilbake.
“Jeg ønsker å emigrere snarest. De sier jeg er en trussel. La meg reise!”
Såvidt vites var det ingen som holdt ham tilbake, men han dro ikke.
Selvsagt dro han ikke. Norge er trolig verdens beste land for utøvelse av islam i alle mulige rare varianter, og man kan ytre nærmest hva det skal være uten at noe skjer.
Tullebukken har ikke turt å ta Koranen på alvor, han har ikke drept noen, ikke steinet noen… han har bare kommet med litt i overkant drøye ytringer om Raja og andre vantro – det vil si de aller fleste her til lands, men la gå.. la ham for Guds skyld være i fred der nede i Marokko. Noen ganger bør man se mellom fingre, se litt praktisk på det, være litt lur. Vi snakker vinn-vinn-vinn-vinn: 
Norsk rettsvesen slipper trynet til Mohammad, Abid Raja slipper å se trynet hans, norske fengselsbetjenter slipper trynet hans og Mohammad får bo i et land der islam er statsreligion.. kanskje han til og med kan gjenoppta sine shariastudier og erverve nye studiepoeng i hvordan man avliver vantro, homoseksuelle og utro kvinner…   
 

HVA SKAL MAN SI..

Min gode venn Ralf ringte i går ettermiddag og spurte om jeg ville møte ham i sentrum av byen der vi bor, drikke litt øl og sånn. Av tonefallet i stemmen hans skjønte jeg at han hadde noe på hjertet. Ettersom jeg er glad i både øl og Ralf, sa jeg ja uten betenkning.
Vi møttes på vårt vanlige sted. Stambordet vårt var ledig. Vi bestilte øl. Jeg syntes Ralf virket litt nedfor. Han var uvanlig taus. Jeg lurte et øyeblikk på om det var noe virkelig alvorlig, at favorittlaget  hans, Montpellier, hadde tapt to kamper på rappen.
Jeg spurte hva som plaget ham, men han bare mumlet.
– Hva er det, Ralf? Jeg er kompisen din. Du vet du kan snakke med meg om alt, bortsett fra det Øydis og du driver med på soverommet.
– Vet ikke hva jeg skal si. Vi har en situasjon, som man sier.
– Jeg lytter.
– Det er nokså delikat.
– La meg gjette.. du har kverket noen og trenger hjelp til å grave et hull? Du kan regne med meg.
– Glad for det, men det er ikke det.
– Du er seksuelt tiltrukket av tanta di i Lillesand?
– Kankesidet.
– Du er blitt homo og blir litt yr hver gang Knut Arild Hareide er på TV?
Ralf gryntet.
– Jeg gir opp.
– Har ikke snakket med andre enn Øydis om dette. Espen har fått seg kjæreste.
– Kanskje svigerdatter, grattis!

– Hun er araber.
– Ehh ja, ække det greit? Arabisk prinsesse. Tusen og noen netter, eller no’…
– De var hos oss sist fredag. Årets siste grilling. Det var litt rart, må jeg si. Ikke så hyggelig, egentlig.
– Hun ville ikke smake på marinert indrefilet av gris, din spesialitet? Ikke så rart. Hun er formodentlig muslim.
– Jeg droppet svinekjøttet.
Ralf sa ikke mer. Jeg benyttet pausen til å bemektige oss et par nye halvlitere.
– Muslim, det er vel ålreit. Mange bra muslimer. Hvor er hun fra?
– Det er litt av problemet. Vanskelig tema. Verken Øydis eller jeg er no’ flinke til å… ja, man er redd for å si no’ galt noe som kan krenke, om du skjønner.
– Nei.
– Nei, altså.. hun kommer fra USA, men jeg spurte om opprinnelseslandet. Da ble de veldig tause, begge to.
– Ups, opprinnelsesland. Ikke bra. Det er som å antyde at hun ikke hører til her.
– Nå vet jeg det, men jeg visste ikke det før jeg leste lista til Øydis.
– Liste?
– Jeg kommer til det, men det virket som hun ble sur.. kjæresten til Espen, altså. Han også. Men han sa til meg senere at foreldrene hennes og ungene utvandret fra Nord-Afrika og flyttet til Michigan, og nå studerer hun i Oslo. Jeg vet ikke mye mer. Jeg turte ikke spørre så mye, og jeg aner ikke hvilken retning innen islam det er snakk om.
– Litt å velge i, kanskje hun er salafist.
– Jeg har begynt å lese litt om islam. Faen.. jeg er vettskremt.
– Bruker hun hijab?
– Vel så det, tror ikke mange har sett anklene hennes. Men jeg ble ganske imponert av Øydis. Vi satt ute i vinterhagen og drakk kaffe og spiste kaker og sånn. Vi unnlot å sette frem alkohol . Passet ikke helt, følte jeg. Espen, som er så glad i øl, sa ingenting og nøyde seg med kaffe.
– Du ble imponert av Øydis?
– Ja, vi satt ved siden av hverandre. Hun hadde forresten skiftet kjole, som dekket mer hud. Hun skrev på et ark og sa det var handleliste til dagen etter. Hun skrev og skrev. Da hun var ferdig, ga hun arket til meg og spurte om hun hadde fått med alt. Det var ingen handleliste.
– Neivel..
– Ord og uttrykk ikke egnet for tilstelninger der muslimer er tilstede. Tittelen var IKKE SI DETTE! Espen og kjæresten satt slik til at de ikke kunne se ordene på lista.
– Listig dame, Øydis.. det har hun alltid vært.
– Hun kunne jobbet i PST. Nåvel, der sto en masse ord – deriblant opprinnelsesland.
– Og?
– Terror, islamist, islam, hijab, niqab, burka, integrering, IS, karikatur, Muhammed, nordmenn, etnisitet, vestlig, vestlige verdier, Vesten, hudfarge, pigmenter, farget, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, halshugging, sosial kontroll, bacon, norsk kultur, Listhaug, norske verdier, ytringsfrihet, sharia, bikkje, selvmordsaksjon, seksdagerskrigen, bomber, Christopher Hitchen, fatwa, sataniske vers, AK 47, kulturforskjeller, Israel, Kvikk Lunsj,  Salman Rushdie, 17. mai, Paris, Charlie, 7. januar, feminisme, Rinkeby, 11. september, vold, drap, Jamal Khashoggi, svenske tilstander, Douglas Murray, ære, respekt, Anwar Sadat, langrenn
– Langrenn??
– Det er jo nasjonalsporten vår.. du vet, norske verdier. Ikke så bra.
– Saft suse..
– Og alle ord med «svart» i.
– Slik som svartedauden, Svartisen, svart humor, svarte faen, svart arbeid, svartelistet, gamle Svarten, Svartlamoen, svarteper, svartkrutt, svartstrupesteinskvett, svartmeis, ubesvart?
– Nettopp, jeg la forresten merke til ytterjakka til Espen. På den var påsydd et norsk flagg. Det var borte.
– Hva heter damen?
– Vet ikke. Hun sa det, men det gled liksom ikke inn i øret. Hun kaller seg Barbara.
– Hehehe.. nesten røverspråk for araber.
– Tror ikke hun har tenkt så langt. Vel, vi satt der og sa nesten ingenting. Jeg var mest opptatt av hva jeg ikke måtte si. Jeg tenkte å snakke om været i Norge og all snøen som falt sist vinter, men snøen er jo hvit. Jeg lot det være. Slikt kan jo lett misoppfattes.
– Jøye meg.
– Øydis var også ganske taus.. hun som er i verdenseliten i både stående og sittende small talk.
– Uffda.
– Espen sa heller ikke mye, og Barbara snakket dårligere engelsk enn jeg, med aksent fra der hun opprinnelig kommer fra, bare Allah vet kanskje hvor. Hun smilte sjelden. Tror ikke hun lo én eneste gang.
– Er hun pen?
– Kan’ke si det.. og ganske fyldig, eller bælfeit, for å være litt mer presis. Forsynte seg grovt av potetgull og søtsaker. Litt rart, Espen er jo en kjekk kar.
– Abslutt, men da er det vel sånn tru løvv, da..
– Det ble litt trykket stemning da Lise kom til lørdagsfrokost. Da pleier vi ha egg og bacon. Men vi gjorde et unntak. Lise ble veldig skuffet, hun er vill etter egg og bacon.
– Synd.
– Du kjenner Lise. Blondt bombenedslag. Hun er jo ganske livat. Ei glajente. Puppene på snei og kort skjørt. Røff i kjeften. Skravler i et kjør. Hun hadde lært seg en ny dans og viste oss den. Jeg rødmet og forsøkte å ikke le for mye Jeg har aldri sett to kvinner mislike hverandre så intenst før. Litt av et kulturkræsj.
– Milde madonna.
– Det virket som om Barbara ble provosert bare av synet av Lise. Hun er jo no’ for seg sjæl.
– Absolutt.
– Øydis og jeg var ganske slitne da de to turtelduene dro sin vei. Jeg skjenket meg en trippel whisky, og en til Lise. Hun er glad i ytringsfrihet og spurte hva slags helvetes hurpe broren hennes hadde plukket opp. Hva skulle jeg si?
– Det blir kanskje bryllup snart. Kanskje Espen må konvertere.
Ralf svarte ikke. Det virket som om han forsvant inn i seg selv og ikke ville komme ut igjen.
– Kan bli pene barn, Ralf. Er det ikke mulatter det heter?
– Du kan ikke si det ordet. Det er på lista til Øydis. Språkrådet fraråder også på det sterkeste bruk av det ordet. Rasistisk og krenkende.
– Vel, hva kan du gjøre?
– Ingenting, men jeg skulle gjerne fått mentalundersøkt sønnen min.
– Det tror jeg nesten jeg vil fraråde deg, Ralf. Sånt bidrar sjelden til familiehygge på lang sikt.
– Det er nettopp familiehyggen jeg er redd for. Jeg har hørt om splittede familier.
– Ikke hyggelig.
– Hva gjør jeg, da?
– På kort sikt?
– Ja.
– Bestiller mer øl.