På personaltoalettet til en byggevarehandel ikke langt fra Lillestrøm sentrum sitter en mann med buksa samlet rundt anklene. Han har hard mage og får ikke ut det han vil ha ut, ei heller blir han kvitt tanken på mannen som var innom og kjøpte en sekk sement dagen før.
En uvanlig kunde. Muslim med masse skjegg, som virket mutt og innesluttet og nesten ikke sa noe. Han hadde pekt på en sementsekk og spurt:

Han hadde betalt med krøllete sedler.
Omtrent i det øyeblikket ekspeditøren merker at det løsner bak og hører et plask under seg, hører Trine Skei Grande og Jan Tore Sanner et lite smell fra handlingsplanmøterommet de forlot tre minutter tidligere. De ser på hverandre og glemmer den svært godt informerte VG-journalisten.
Handlingsplanmøteromsdøren åpner seg. Først en stor, grå støvsky, dernest tumler alle møtedeltagerne ut. De hoster og harker og er dekket av grått pulver.
Sunnimuslimen er først ut. I den altfor store dressjakken et rykende hull. Han lager mange rare arabiske lyder og skriker allahu akhbar mange ganger før han kaster seg ned på gulvet. Han har glemt alle kompassretninger og gir seg til å be i retning Kirkenes med rumpa mot Mekka.
– Han prøvde å sprenge oss alle i lufta, fy faaen… hællvetes terrorist, hikster en av de kvinnelige møtedeltagerne.
Så skjer ting veldig fort. To securitasvakter styrter til, legger Sunny i gulvet og setter seg på ham.
To dresskledde sikkerhetsvakter med buler på jakkene snakker i jakkeslagmikrofoner.  29 sekunder senere er femten mann fra politiets beredskapstropp på pletten med hjelmer og maskinpistoler.

Ingen legger merke til at Trine Skei Grande ligger bevisstløs i enden av korridoren. Jan Tore Sanner – som alltid har hatt lyst til å bruke hjertestarteren opphengt på veggen – ser sitt snitt uten å sjekke om Grandes hjerte har avviklet sin virksomhet.
Han forsøker å feste elektrodene ved høyre kragebein og i armhulen på motsatt side. Han skal til å trykke på strømbryteren da Grande våkner. Ettersom hun foretrekker yngre menn i agrare strøk, blir hun forskrekket av å se trynet til Sanner over seg. Hun skriker:
– Din gamle gris… ka e det du driver med?!?!?!?!
På sitt kontor hører Abid Raya tumultene ute i korridoren samtidig som han snakker om løst, men også litt fast med sin journalistvenn i VG.
I et rom i kjelleren blir Sunny avhørt av to røffe politimenn som på rekordtid tar rede på motivet bak eksplosjonen. Sunnimuslimen anklager Jan Tore Sanner og alle de andre i handlingsutvalget for diskriminering og krenkelse av Muhammed og forteller at han hadde tilvirket en selvmordsvest fullstappet av noe han trodde var det kraftige eksplosivet Semtex. Tanken var å drepe alle handlingsplanmøtedeltagerne og selv øyeblikkelig oppstige til himmelen og de 72 kåte jomfruene der.
Men Sunnys leseferdigheter er ikke av første klasse, han rotet det til og kjøpte sement i stedet. Det som eksploderte var bare en kinaputt som skulle fungere som tennsats og uansett ikke var kraftig nok til å sette av Semtex.
Samtidig sitter Trine Skei Grande på sitt kontor og skriver et metoo-varsel om Jan Tore Sanner, mailadressert til stortingspresidenten.
Plutselig går det opp for henne at denne hjertestarterepisoden kan løse et problem.
Hun er ikke i tvil om hvem som har lekket menstruasjonsavtalen til VG, men hvis hun lar Abid Raya overta Sanners rolle i handlingsplanutvalget og i tillegg gir ham det fulle og hele pressekontaktansvaret med alle muligheter for selveksponering, vil kanskje Abid ta en prat med sine journalistvenn i VG og avverge en svært pinlig avisforside med tittel HEMMELIG MENSAVTALE.
Hun tar en kjapp telefon til Raya, som etter et halvt sekunds betenkningstid sier ja til alt Grande sier. Etter telefonsamtalen tenker Raya på at han må kjøpe noen nye dresser og sløyfer og slips med tanke på sin oppgave som medietalsmann i handlingsplanutvalget med sikte på forebygging av muslimhat.
Grandis er tilfreds og vil gjerne ta kvelden, men først må hun finne erstatter for den mislykkede selvmordsbomberen med en annen muslim. Hun finner frem en liste hun har fått fra sin venn Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter. Navnene er alfabetisk ordnet på fornavn. Hun gidder ikke lese hele listen. Hun velger Abdirahman Diriye. At han er styreleder i Islamsk Råd Norge, fremgår ikke av listen.

På vei inn til nest siste del av første møte i det regjeringsoppnevnte handlingsplanutvalget mot muslimhat, påtreffer Trine Skei Grande en partikollega oppført på listen over varamedlemmer i handlingsplanutvalget.
Han stopper henne og spør:
– Noen som er blitt syke? Jeg kan steppe inn på kort varsel.
Trine Skei Grande, som har fått forbud mot bruk av sko med stiletthæler på Stortingets parkett, stopper opp. Hun vemmes av synet… sotrør i rutete ulldress, matchende vest og mangfarget sløyfe. Utspills- og posørpolitiker som aldri kommer til å rydde opp i talefeilene sine og lære seg å si sjelden skjebne i skiløypa i stedet for kjelden kjebne i kjiløypa. Hun hater ham. Jålebukk, ser ut som en jævla homo. Gud forby at han blir partileder, tenker hun og svarer setersmørblidt:
– Hei, Abid. Hyggelig å sjå dæ. Nei, alle er friske som bare det. Æ ska’ si fra om nån blir sjuke.
– Du har telefonnummeret mitt. Du kan bare sende en melding. Jeg er i nærheten.
– Det e fint, Abid.

– Ikke ennå, Abid… men vi snakkes.
Alle er på plass i møterommet og Grandis presser seg inn mellom armlenene på stolen som stortingsvaktmesteren i pausen har forsterket ved påsveising av firkantprofilerte tverrstag mellom alle fire bein.
– Ska vi sjå… kor va’ vi, igjen?
– Omtrent ved krenkelser av muslimer og respektløshet i forhold til islam hvori Allah og hans Muhammed, opplyser Jan Tore Sanner, som sitter parat med rett rygg, fordomsfritt sinn, penn og papir.
Sunnimuslimen reiser seg fra stolen med et rykk og ytrer med skrikende, høy stemme:
– Horer, Allah og Muhammed?!?!?!?!?
Jan Tore Sanner skvetter så høyt at han mister pennen i gulvet og kontakt med stolsetet:
– Nei, altså… hvori.. ehh.. altså islam som jo har.. inneholder den hellige profeten Muhammed og Allah og…

Grandis intervenerer:
– Såså, vi må prøve å bruke innestemme her. Sanner uttrøkte seg bare litt klønete. Han snakker litt sånn gammeldags, men det trur æ retter seg med ti’a.
Sanner svetter og rødmer og smugtitter litt på klokka. Det er helt stille i møterommet, og de to muslimene sitter med armene i kors, ettersom det har vist seg henimot ulaseggjørlig å anbringe dem i halvmåneform, etter flere års intens og saudifinansiert forskningsinnsats ved det høyt ansette Koranoverhøyskoleinstituttet i Kabul.
Kverulant 2, blond kvinne i sin nest beste alder, sitter og beføler smarttelefonen sin. Grandis merker at hun blir irritert:
– Det e møte nå, æ setter pris på at alle legg vekk mobiltelefonene sine.
– Ååå, beklager. Jeg så bare litt på nyhetene. En sak fra Sverige. 17 år gammel afghaner dømt for voldtekt av en 12 år gammel pike. Ja, det er jo blitt ganske vanlig at..
Sunny reiser seg så brått opp av stolen at skjegget hans nesten ikke henger med i den kraftige akselerasjonen:
– Feigt nys, roper han og hytter med neven. Han hopper opp og ned og Jan Tore Sanner lurer på om han skal foreslå for Grandis det han har tenkt på en stund, leie inn noen Securitas- vakter og plassere dem rett på utsiden av døren.
– Står saken i Resett, spør Grande.
K2 er ganske skremt av sunnimuslimens utbrudd og har nesten mistet taleevnen:
– Hva?? Ehh… nei, altså.. nei, den står i en svensk avis.
Jan Tore Sanner registrerer at mobiltelefon hans vibrerer i skjortelommen. En SMS. Han leser og øyebrynene hever seg innpå innpå 20 millimeter.
– Ehh.. Trine. Kan vi bare ta en prat på gangen, sier han og nikker mot telefonen sin.
De to går ut på gangen og finner en krok i enden av korridoren uten uvedkommendes lange ører.
– VG har ringt, Trine.
– Ååå..?
– De har tydeligvis fått nyss om avtalen om at ingen av de kvinnelige handlingsplanmøtedeltagerne tillates menstruasjon under disse møtene.
– Faaen!!!
– Journalisten er i godt informert, han har til og med en kopi av avtalen. Han leste opp for meg avsnittet om at kvinnene i utvalget må ha legeattest på at de er i den “rene” perioden av syklusen, og attesten må være utstedt ikke mer enn to timer før møtene.
– Faaan!!!
– Hvem kan ha lekket, tror du?
– Faaen!!
– Ehh.. hva gjør vi nå. Journalisten har en deadline og skriver saken nå. Han venter på en kommentar.
-Faaen!!!

Fortsettelse følger… kanskje  

Trine Skei Grande (heretter stedvis Grandis) åpner fortsettelsen av møtet med si at et kolossalt og altoppslukende muslimhat eksisterer blant etnisk norske nordmenn i den aller høyste grad av alle tenkelige grader. Hun ber alle komme med forslag til bærekraftige tiltak mot dette hatet. Hun ser seg omkring og ser at sunnimuslimen (heretter av og til Sunny) vil si noe.
– Ja?
– Det er ikke kompass på bønnerommet.

– Vi ser ikke hvor er Mekka..
– Ehhh.. nei..ehh.. det skal æ ordn, sier Grandis.
Hun plukker opp mobilen sin, taster en tekst og sender den langtfaenivold avsted opp i lufta før den et mikrosekund senere treffer stortingsvaktmesterens mobiltelefonen som sier pling-plong.
– Sånn, kompasset e snart på plass… ja, kossen va det og kor va vi, mon tru.. jo.. bærekraftige telltak mot muslimhat. Ordet er fritt.
Kverulanten rekker opp hånden og får det frie ordet:
– Kanskje muslimene må se litt på seg selv og sine holdninger. Jeg tenker eksempelvis på Islamsk Råd Norge som…
Grande banker hardt i bordet med klubben hun fikk til låns da hun i pausen oppsøkte Oslo tingrett og besøkte en dommer hun kjenner, med tanke på… at hun trengte en klubbe. Hun kunne låne en og fikk velge mellom to. Hun valgte den største.
– Vi må holde oss til manndatet vårt, og det e utredning av etnisk norske nordmenns fordomma og kossen fjærn dem, sånn at hatet blir borte, sier hun strengt.
Undertiden finnes flere enn én i en forsamling som ikke på liv og død søker konsensus, eller kanskje er det slik fatt av kverulering lett smitter i små rom med lite lufting. Uansett, la oss kalle henne kverulant 2:
– Jeg er ikke helt uenig, sier hun og nikker mot kverulant 1.. – forøvrig vil jeg gjerne si noe om dette med fordommer.
– Værsågo’, sier Grandis.
– Ja, altså… alle snakker om fordommer, og fordommer betyr vel tanker og meninger som ikke er basert på fakta, men veldig mye av islamkritikken er svært grundig og godt forankret i faktakunnskap, det er jo faktisk sånn at muslimer ikke er så begeistret for ytringsfrihet og demokra….
Klubbebanking igjen, så kraftig at anslaget mot bordet genererer energi i form av kraftige vibrasjoner som brer om seg i Grandes nokså fettholdige kropp, via halsen og helt opp til hårfestet og tilrufser panneluggen hennes slik at den ramler ned foran brillene og forpurrer sikten.
– … demokrati, og alle vet at muslimene aldri har gjennomlevd noen opplysningstid, slik vi i Vesten gjorde for to hundre…
Ny banking. Denne gangen så hardt at Grandes kropp kommer i svingninger, akkurat som en hengebru som skakes av formidabel vindstyrke og er nær ved kollaps. Brillene faller av og deiser i gulvet, og hun må holde seg hardt fast i armlenene for at svingningene skal flate ut og kroppen falle til ro.
Jan Tore Sanner ser bekymret på Grande. Han tar ordet og oppmerksomheten bort fra Grandis og hennes store, skakende legeme:
– Trine har rett. Vårt mandat er fremtidsrettet, vi skal se fremover, sier han og snakker og snakker og snakker mens han fester blikket på et punkt høyt opp på veggen, et blikk så skarpt og intenst at det borer seg gjennom veggen som varmt knivblad i soloppvarmet Kviteseid-smør, gjennom Oslo-lufta, sneier Grand Hotel og dundrer over Slottet og langt forbi Holmenkollen og inn i fremtiden der himmelen alltid er blå, og alle lever i harmonisk fred og med ubetinget kjærlighet til hverandre i multikulturell idyll til evig tid og vel så det.
Han blir så rørt av sin egen talestrøm at han ikke kan unngå å rappe litt av Martin Luther Kings berømte I have a dream-tale, og flere enn de to kverulantene prøver å ikke flire. De lykkes sånn passe.

Grandis har kommet til hektene igjen og kremter såpass høyt at Sanner avslutter med:
– … for jeg blir så kvalm av hvordan det er i dag. Jeg blir så kvalm at jeg hele tiden prøver å holde meg i nærheten av et toalett. Derfor kan jeg ikke kjøre buss og tog lenger… bare drosje utstyrt med spyposer.
– Takk, skal du ha, Jan Tore. Kloke ord. Men la oss snakke om telltak. Ordet er fritt:
Et av utvalgsmedlemmene har litt dårlig hørsel og pleier lese litt på leppene til de som snakker. Det pleier gå bra, men Sunny har så mye skjegg at det er umulig:
– Jai syns at statten må forby at man blir krenka.
– Ehh.. du mener at man skal gjeninnføre blasfemiloven, spør Sanner.
– Nai, ikke femi lov! Nai, jeg sier at ingen skal få tegne Muhammed – fred være med ham – og vi vil ikke ha sånne som snakker og skriver stigt om islam og vi muslimer… også sånne saktrikkere som skriver hatitringer.
– Du mener kanskje satirikere. Du vil innføre ytringsfrihetsbegrensninger?

– Ytringsfrihetsbegrensninger.
– Nainai, ikke ytterfritidsvegensere. Vi sunnier går ikke på ski. Jai mener det går ikke an å krenke profeten. Når han blir krenka – fred være med ham – blir alle muslimer krenka og sinna. Forstå du? Da må alle muslimer…, sier sunnimuslimen og avslutter med noe som lyder arabisk med mange ekstra konsonanter av det aller hardeste slaget som perforerer lufta og lager små bulker i veggpanelet.
Sanner nikker, noterer på et ark og sier:
– Det siste du sa… kan du bare oversette det?
– Det var bare noe som oss muslimer tenker inni oss og kanskje gjør når vår kjære profet – fred være med ham – blir krenka og fornærma. Man må se det i kontest.
– Ehh… kontekst, ja.. nettopp, sier Sanner og skriver at muslimene ved profetkrenking ber vennligst og ydmykt om særskilt gjenopprettelse av Muhammeds ære og håper Allah hører på og setter av tid til initiering av bærekraftige tiltak med sikte på etablering av høy respekt for Muhammed på lang, mellomlang og kort sikt.. helst i god tid før fredagsbønnen.
Grandis har nettopp sjekket bønnetidstabellen hun har stukket inn mellom noen papirer og sier:
– Nå er det pause igjen, vi møtes igjen om en halvtime…

Fortsettelse følger, kanskje…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Mange er spent på regjeringens handlingsplan mot muslimhat. Hva vil den inneholde av tanker og resonnementer? Hvilke ord? Hvilke definisjoner? Det er jo helt avgjørende at et slikt dokument redegjør grundig for hva som er hva, og hva det ikke er.
Det er naturlig å begynne med begynnelsen, og begynnelsen er jo islam. Hva er islam? Regjeringen må jo ha en oppfatning av kilden til dette hatet, og ingen kan rokke ved denne rekkeutviklingen: Intet islam, ingen muslimer, intet muslimhat.
Man må anta at regjeringsutvalgets medlemmer, som også sikkert består av minst to muslimer, allerede har satt seg sammen rundt et bord til utvalgets aller første møte.
Vi sier at Trine Skei Grande er utvalgets leder, og hun har nok i lang tid forberedt åpningsreplikken, men ikke tenkt så mye på svaralternativene. Hun ser seg omkring rundt bordet og spør:

Alle begynner øyeblikkelig å snakke i munnen på hverandre, og Grande må påpeke at alle skal få si noe, men bare én ad gangen. Noen sier sjia, andre sunni, og noen utdyper med sju-åtte varianter av disse. En snakker om salafister, andre om sufier og wahhabister og noen nevner muslimvarianter bare få har hørt om, andre varianter nesten ingen har hørt om og noen aparte spesialvarianter noen har hørt noen snakke om i fjor, eller forfjor.
Utvalgsnestleder og møtereferent Jan Tore Sanner noterer for harde livet, og etter en halvtime er alle ganske forvirret og omtumlet av ord, bortsett fra to av utvalgets medlemmer – rettroende muslimer.
Trine Skei Grande oppsummerer:
– Ålreit, da sier vi det.
– Sier hva, spør en.
– At islam e islam. Æ trur ikke vi blir tatt på det.
Alle later som om de enige i at det sikkert går helt fint, bortsett fra de to muslimene, en sunni og en sjia. De er tause, og de hater hverandre. Alle rundt bordet vet at de hater hverandre og at begge helst vil kverke den andre, men alle later som ingenting. Stemningen er trykket, men det er ikke tilløp til vold.
I alle klasserom, i alle små og store forsamlinger, i alle selskaper og tilstelninger av ulike slag finnes minst én person som skiller seg ut og bare må kverulere. La oss si at det finnes en slik i dette utvalget, også – som sier:
– Men før vi går videre.. er det ikke formålstjenlig å utrede hvor dette hatet kommer fra?
– Ka mener du, spør Grande.
– Njæ, jeg tenker litt generelt. Ofte er det jo slik at hat kommer fra noe. Selv hater jeg svigermoren min dypt og inderlig og ønsker henne pokkerivold tilbake der hun opprinnelig kom fra, en liten bygd utenfor Ålesund… og det er ikke uten grunn.
– Hva do mener egentlig nøyaktig nå, spør sunnimuslimen.
– At den fordømte kjerringa er en pest og en plage og uten varsel kommer på besøk nesten hver skapte dag og bryr seg med alt, til og med hva slags sengetøy kona og jeg bruker i dobbeltsenga vår, når ungene våre skal legge seg og hva slags bøker vi leser for ungene når de legger seg. Hun er en terrorist.
Trine Skei Grande:
– Det klar sæ. Vårt manndat er ikke forskning. Vi veit at mange hata musslima. Oppgava vår er å redduser dette hatet, helst fjærn det helt.
– Nettopp, og da er det vel greit at man ser litt generelt på hvordan hat oppstår. I dette tilfellet dreier det seg om hat mot muslimer, kanskje det er noe med muslimene selv.. man hører jo aldri om nordmenn som hater hinduer, buddhister, mormoner, baptister, førsteadventister, sisteadventister, katolikker, pinsevenner, new age’ere, Smiths venner, Jehovas vitner, kabbalister, amisher og sånn.. og hva vet vi egentlig om nordmenns hat mot muslimer? Hvordan måles hat? Det lar seg jo ikke ikke kvantifisere i gram, meter eller i andre SI-enheter.
– Hva er det do egentlig antider, spør sjiaen surt.
– Ja, hva er det do egentlig sier, og hva er essineter, spør sunnien enda surere.
– Vel, jeg forsøker bare å..
– Det klar sæ, æ trur vi treng ei pause, sier Grande ganske høyt og merker et gryende hat mot kverulanten som bare ødelegger og ikke holder seg til saken, men hun er tilfreds med at hun har holdt øye med klokka og erklært pause presist i henhold til de to muslimens bønnetimeplan, som hun har kopiert i flere eksemplarer…

Fortsettelse følger, kanskje..

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

En og annen stusser litt over helseminister Bent Høie og hans prioriteringer. Han mener det er meget viktig at homofile menn får legemiddelet PrEP gratis, slik at de kan ta hverandre knallhardt i stjerten uten risiko for HIV-smitte. Høie mener dette er viktigere enn migrenemedisin og tannregulering for barn.

Rundelig regnet 1200 personer får PrEP, deriblant rapperen Big Daddy Karsten. Han har kjæreste, men han er også en friskus som ikke går av veien for litt variasjon, og han gjentar for NRK den gode, gamle gla’parolen fra alle Pride-opptog:
“Det funker ikke for alle å bruke kondom.”

Helseminister Høie er selv homofil, og han har nok “sin egne” i tankene når han må gjøre røffe prioriteringer på jobben.
Jeg er ikke sjokkert. Høie er nok ikke annerledes enn Kjell Opseth, som var samferdelsminister i seks år på 1990-tallet. Opseth va’kke homo, men han var fra Sogn og Fjordane og mange der ville ha nye veier – et helt nett av dem.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Opseth leverte og ble avgud i eget fylke. Etter at han gikk av som minister, fikk han god tid til å råne omkring på disse fine veiene, ofte til langt på natt – kanskje godt over fartsgrensen.
Kan godt tenkes at Høie ikke er mindre selvisk. Kanskje tenker han fremover. Han er gift, men alt varer ikke evig… ei heller ekteskap. Plutselig kan han stå der – skilt og absolutt singel. På’n igjen. Da kan han sende varme takketanker i retning seg selv…

You are very very fucking sick and really fucking ugly.
Helt uenig, jeg synes Pia Olden er en meget pen, ung dame med et skøyeraktig smil.. og hun virker frisk som en fisk.
Fucking cunt.
Udokumentert ufinhet.
Dette er bare to av en hel haug hatmeldinger tilsendt Pia Olden (18) fra tastefantaster over hele verden, etter at hun hadde lagt ut på facebook noen bilder av  kjøttstykker pent anrettet på fat.
Kvinnelig samforstand? Ja, jeg mistenker at flesteparten av disse meldingene kommer fra plantespisende kvinner; de er jo i flertall blant fundamentalistiske dyreelskere.
Kjøttet hadde tilhørt hesten hennes, Drifting Speed… men det var før den måtte avlives etter en skade. Olden brukte den som ridehest. Da den ikke lenger dugde til ritt, ble den mat. Gjenbruk – svært bærekraftig og tidsriktig.

Hun er kokk og tenkte nok at det er for ille å la en hel hest gå til spille, og alle som har smakt hestekjøtt, vet at det er smaker godt.
Bra dame, Olden. Hun er ei sånn jente gamle Norge vil ha og alle menn ville hatt som datter. Hun skjønner hvor maten kommer fra. Hun forstår at dyr må dø for at vi skal spise kjøtt.
Vedder på at halvparten av de som plager Olden med ekle facebook-meldinger er hundeeiere, og er det noen som bør holde kjeften sin, er det dem. Fillebikkjene blir foret og dullet med i 10-15 år, til de er rammeskeive av kreft og elde.. så går det ennå to år før eieren hikstende av gråt bringer “verdens søteste hund” til veterinæren for aller siste gang.
Disse bikkjene har ikke gjort det minste grann nytte for seg. Unntakene er de få som jobber i politi- og tolletaten, og de som skaffer seg utdannelse og vier livet sitt til å hjelpe blinde, svaksynte og funksjonshemmede.
Men resten av av landets omlag 600 000 bikkjer gjør ikke annet enn å bjeffe i utide, snuse hverandre i ræva, bite småunger, pisse på lyktestolper og drite i veikanten… og en vanlig huskatt fanger flere fugler i løpet av én uke enn en engelsk setter greier i løpet av hele livet.
Bikkjeeiere bør faen skjære meg skjerpe seg og tenke på bærekraftig gjenbruk. Legg til side de barnslige føleriene, avliv drittbikkja før kjøttet blir for seigt.
Mange kjøttkaker i en golden retriever, og hva med en saftig beaglebiff med pommes frites, bérnaisesaus og smørfrest asparges…

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Per Edgar Kokkvold er en klok mann. Han mener at sjaman Durek Verrett er så tjukk i hue at han må beskyttes mot seg selv. Kokkvolds begrunnelse er sjamanens podcast, der han går ganske langt i beskrivelsen av eget sexliv, hvordan han knuller kjæresten sin, ikke uofte fire-fem ganger daglig og timevis hver gang… hvilket betyr at Durek og dama hans ikke får gjort mye annet enn å pule.
Sjamanen redegjør for hvordan han får til disse lange øktene uten hverken komme eller gå. Hemmeligheten er øvelse, dyp konsentrasjon og noe med tantra, som jeg ikke vet hva er og ikke gidder guuugle.
Stakkars jente… hun må jo bli drittlei, dessuten støl på innsiden av lårene, og glufsa må jo bli ganske slitt, trælete og rufsete i kantene.
Nåvel, det kan jo tenkes at det er slik fatt:
Hva om sjamanen er galopperende skinkerytter; hans forrige sexpartner var jo vitterlig en mann, de holdt på i sju år… men så traff han en kvinne han syntes, og ennå synes, er et helt ualminnelig godt parti, som han nødig vil gi slipp på.

Kanskje kjøpte han flere kilo blåswix – eller Viagra, som noen kaller det – og nå banker han løs på noe som for ham bare er et stykke kjøtt og flesk med noen hull i – med en ereksjon som blott og bart er farmasi. Ikke rart han hverken kommer, eller går. Juksemaker pipelort.
Jeg hadde ikke likt at en av døtrene mine hadde innlatt seg med en slik jævlig kødd. Undres på hva foreldrene hennes tenker – hvis de leser aviser, da…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Hvorfor dreier jeg alltid ølglasset mot urviseren? Det er slike eksistensielle tanker man lett kan komme i når man sitter alene på et etablissement og venter på noen, i dette tilfellet en kvinne jeg aldri har snakket med, aldri sett snurten av. Jepp, en date.
Hun kommer ti minutter etter avtalen. Jeg har dreid glasset mange omdreininger. Hun smiler, hun går mot bordet mitt med lange klyv.
– Sorry, men den jævlige bussen..
Hun flår av seg en grønn kåpe med svart pelsbesetning på ermene og kragen. Hun dumper ned på stolen midt imot meg.
– Det er greit, sier jeg og drikker opp ølet mitt.
– Ikke mer øl… la meg ordne det.
Hun svinger seg opp og dreier 180 grader på slitte cowboystøvler uten å rette på skjørtet.
Tilbake med to kalde halvlitere pils fra Aass.
– Jeg liker skjerfet ditt, sier hun.
– Ååå.., sier jeg.
Denne puben spiller tidvis musikk på moderat volum. Artig at min favoritt blant Beatles-sanger blander seg i luftmolekylene omkring oss…
Sitting on a corn flake
Waiting for the van to come
Corporation T-shirt, stupid bloody Tuesday
Man you’ve been a naughty boy
You let your face grow long…
Plutselig er hun borte, men jeg har ikke sett henne gå, og den grønne kåpa anrettet over stolen er ikke lenger grønn, men rød. Jeg synes det er underlig, men jeg tenker at jeg kanskje er blitt fargeblind, og da er det vanskelig å skille grønt fra rødt og rødt fra grønt.

Jeg drikker litt av ølet og tenker at livet er jaggu noe for seg selv.
Hun er tilbake, helt annerledes kledd. Skjørtet er et annet, og det er kortere. Hun hadde brune strømpebukser, nå svarte. En annen bluse, med utringing. Røde lepper.
Jeg undrer meg litt over dette. Etter noen sekunder synes jeg det er helt rimelig og naturlig. Hun må ha lagt igjen de andre klærne på toalettet, resonnerer jeg. Hun hadde jo ingen klesbylt med tilbake.
Jeg påpeker dette klesbyttet sånn helt en passant, og hun gjør noen ganske få muskelbevegelser i ansiktet og ligner plutselig Herborg Kråkevik… høres slik ut, også:
– E de’ så faaarligt, dåå… ke slags kleeer eg har på?
Hun blir seg selv igjen og ler høyt. Hun spør om jeg synes hun er morsom. Det synes jeg.
– Synes du puppene min er for små, sier hun og skyver seg over bordet…
Jeg hører en skarp lyd. 06.59. Rettvinklet rødt. Inn i rommet siver grått oktoberlys. Persiennen stabler det lagvis.

Min venn Ralf ringte nettopp. Ettersom jeg hadde funnet ei flaske brennevin jeg ikke visste jeg hadde, var jeg i så godt humør at jeg gadd løfte telefonen.
– Hei, Ralf… hva kan jeg hjelpe deg med?
– Ingenting. Jeg har bare en gla’melding.
– Øydis har avviklet den lange sexnektperioden?
– Det er en stund siden.
– Rektor’n på skolen din er sykmeldt igjen?
– Nix.
– Datter’n din har meldt seg ut av MDG?
– Nei.

– Du vet at jeg tidvis sliter med søvnproblemer?
– Hørt nyss, ja.
– Jeg har funnet løsningen.
– På apoteket?
– Norsk rikskringkasting.
– Åååå??
– Ja, Torp. Ole Torp, NRKs dølleste journalist som egentlig er ikke mye til journalist, men han er svært søvndyssende. Jeg har tatt opp mange av programmene hans. Når jeg sliter med å sovne, slår jeg bare på Torp.

– Smart. Jeg ble også litt søvnig i går kveld, da han intervjuet treneren til Karsten Warholm.
– Der ser du.
– Har du noen favoritt?
– Mange, men jeg sovner veldig tidlig i intervjuet med Sophie Elise Isachsen. En klassiker…

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den absolutt åndsforlatte, muslimske organisasjonen Islam Net er bekymret for vestliggjøring av unge norske muslimer, især unge kvinner… nærmere bestemt det de har øverst mellom lårene. Om å gjøre å forhindre at de blir horete flokser uten hijab… eller vanlige norske jenter, som de fleste av oss sier.
Så bekymret er Islam Net at de har igangsatt et prosjekt med hensikt å skyve unge muslimer inn på den smaleste og mørkeste av alle stier. En kursjustering. På facebook lokker de med denne siden:

LOL multiplisert med et valgfritt tall over ti. Muslimer er født muslimer. Noen er reelle muslimer, men mange av dem er av den nominelle sorten som trolig ikke lar seg lure av Islam Nets suksessformel. De vet nok at Islam Net-bossen Fahad Qureshi er salafist og ønsker seg 1400 år tilbake i tid, til Medina – den gangen Muhammed bøllet rundt, kappet av hoder og jaget førpubertale småpiker.
Fahad Qureshi er Islam Nets grunnlegger og er sannsynligvis den mørkeste mørkemannen i Norge som ikke sitter i fengsel. Forlengst henfarne helvetespredikant Ole Hallesby fremstår i sammenligning som en puslete og sengevætende korgutt.
Jeg gidder ikke tegne Quereshi én gang til. Det får holde med en arkivtegning:

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå