Torjus Dølo … litt om løst og enda mindre fast

Journalist og forfatter Jon Hustad har skrevet litt om sex og politikere og sånn i Nettavisen, under tittelen Gruppesex i presseklubben. Han nærer bekymring for at forholdet mellom politikere og journalister er i ferd med å bli for nært.
Fjoråret bragte mange artige sexhistorier. Morsomst var nok avsløringene om sexlivet til Trine Skei Grande, det vil si tildragelsen i et trønderbryllup i 2008, der hun skal ha sugd tak i en 17 år gammel gutt og dratt ham med seg til en kornåker i nærheten og tatt for seg av alt en en sånn tenåring kan tilby.
Men om man ser bort fra Grandis – gutten var ikke journalist – og tilløp til gruppesex i FrP og ansats til pedokjør i Høyre, er det Arbeiderpartiet som leder an.
Det gikk hardest utover Trond Giske. Trass i at  tafsingen ikke kastet mye av seg, mistet han jobben som nestleder og medlemskap i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Hadia Tajik gjorde ikke så mye for støtte sin kollega. Alle vet at de to ikke er så gla’ i hverandre, og noen lurer nå på når Tajik ble kjæreste med journalisten Kristian Skard. Var det mens hun han var gift med Høyre-mannen Stefan Heggelund, før eller etter at Skard i sin avis ikke skrev så pent om Trond Giske?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hadia er forresten venninne med smellvakre Jette Christiansen, som også er Ap- jente og folkvalgt på tinget, og hun fikk seg også kjæreste, Frithjof Jacobsen, småbarnsfar og politisk kommentator i VG, populært kalt Joffen.. og mange lurer på når Joffen begynte å skrive stygt om Giske, før eller etter at han fikk øynene – og kanskje kjøttfløyta – opp for Jette Christensen?

Jon Hustad tar kanskje litt hardt i når han gjør bruk av termen gruppesex, eller gængbæng som de sier vest i Texas og på Jessheim. Men sexlivet blomstrer i offentlig sektor, det gjør det… også på Stortinget og omegn.
Men sex langt pokkerivold utenfor ekteskapet er ikke av helt ny dato i Arbeiderpartiet. Jens Christian Hauge, Milorg-leder og senere både forsvars- og justisminister, var litt av en fittefrans og foregangsmann hva gjelder sex med journalister.

Under krigen var han gift, men ikke fanatisk. Han sendte kona og ungene til fjells og installerte seg i en ganske fet leilighet sentralt i Oslo, med elskerinne – Mathilde Oftedal. Hun var Arbeiderparti-jente, småbarnsmor og journalist .
Stort sett har utenomekteskapelig og uforpliktende sex vært et internanliggende i Arbeiderpartiet. Haakon Lie brøt denne tradisjonen. Han var partisekretær i Arbeiderpartiet i tiden 1945 -69, og han var også gift i under krigen og hadde to døtre. Han oppholdt seg for det meste i USA, der han nok glemte helt hustru og barn hjemme i Norge og kunne ikke holde fingrene av sju år yngre Minnie Dockterman fra Iowa.
Haakon Lie var ikke gamle karen da han ble kjent med selveste Einar Gerhardsen. De to dro gjerne på skautur sammen, til hytta til Gerhardsen langt faenivold inni Nordmarka. Hvem hadde de med seg? Den ganske mye eldre Martin Tranmæl, som ikke var så veldig jentegæærn av seg. Han var av den stikk motsatte sorten.

Unge Lie var fri og frank og kjekk og hadde sixpack. Tranmæl var i førtiårene, var som han var og hadde kanskje sixpence.  Gerhardsen var gift med Werna, men hun var sjelden på hytta når ‘n Martin, ‘n Einar og ‘n Haakon var der.
Det hender så mangt på Hovedøen en sensommernatt, og man kan ikke helt utelukke at det skjedde et og annet på hytta til Gerhardsen, også – som ikke ble referatført og omtalt på partiets landsmøter.
Og Werna? Vel, hun ble senere statsministerkone, og det gikk rykter om at hun var litt av ei tøyte og hadde et temmelig hemmelig  og amorøst forhold til KGB-spionen Jevgenij Beljakov.
Da Halvard Lange – som var utenriksminister under Gerhardsen i praktisk talt tjue år- kom hjem etter tysk fangenskap i 1945, hadde han lyst på et nummer. Men sett slikt, han tok feil.. bommet rett og slett og kom på innsiden av søster’n til kona si, gitt.
Vel, sånt skjer og det ble barn av det, i januar 1946. Hun vokste opp, ble SV-politiker og fikk ikke rede på hvem faren var før hun var i 30-årene.

Men Lange var ikke kjip. Han var rettferdig og sørget for å befrukte sin kone,også… som senere fødte en velskapt gutt i juni 1946, som i voksen alder ble historieprofessor.
Velvel..  what the fuck, shit happens – og Arbeiderpartiet har aldri vært noen søndagsskole…

Litt bluss på lampen… børst, eller bare litt tryllerøyk. Begge deler, kanhende.  Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari var uansett i litt oppløftet stemning sist helg, viftet med et håndvåpen og ville spille et spill av typen russisk rulett. Man må formode at han ikke brukte pistol.

Ifølge flere aviser har han fremsatt grove trusler. Politiet ble tilkalt. Varetekt. Straffelovens paragrafer 263 og 264 kan komme i betraktning. Tre års fengsel er aktuelt.
Men gudbedre, hva er dette for mas?  Han har jo bare tatt med seg kulturen fra hjemlandet sitt, Iran. Der er man jo ikke ukjent med uvøren våpenbruk, vold og drap. Han kom til Norge som flyktning, fem år gammel. Liten gutt, men man lærer så mangt om kultur og tradisjoner på fem år.
Slik sett er det urettferdig å henge ut Keshvari,  især med tanke på syrere som får våpenopplæring i pistolklubb her til lands,  betalt av NAV. Staten pusher altså håndvåpen på kanskje svært ustabile muslimer med krigstraumer, men blir grinete når en godt integrert stortingsrepresentant doper seg ørlite og slår seg litt løs med et håndvåpen i formodentlig festlig lag.
Keshvari må jo være ganske forvirret. I hele oppveksten har han nok hørt at det er bra å dyrke kulturen fra hjemlandet, han har kanskje også fått morsmålsundervisning i grunnskolen og lært hva revolver heter på persisk.
Keshvari har bare gjort det norske myndigheter har oppfordret til. Han har integrert seg godt og sogar annammet en gammel, god og norsk tradisjon: Rus, gjerne artige blandingsvarianter.
Så vil sikkert noen viktigperer pirke og påpeke at han som stortingsrepresentant også har levert udokumenterte reiseregninger pålydende 290.000 kroner.
Men hvem kan si – med lanken på hjertet – at de aldri har fusket litt med reisekostnader? Selv var jeg ikke gamle karen da jeg sa til mammaen min at bussmånedskortet kostet 75 kroner, mens det i virkeligheten kostet bare 65. Jeg kjøpte godterier for differansen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det foregår en ytringsdebatt her til lands. Noen mener at vi ikke skal ytre oss så mye; mange kan nemlig bli fryktelig krenket og lei seg, men noen blir fly forbanna, eksempelvis muslimer hvis kultur ikke i nevneverdig grad inkluderer retten til å tale om og skrive det man mener og under ingen omstendigheter si noe sant om Muhammed, eller lage tegninger av ham… for da kan det hende at noen hysterisk skrikende og skrålende muslimer uten bestått sinnemestringskurs brenner ned den norske ambassaden i Damaskus, og kanskje den danske attpå… og flesteparten av drosjesjåførene i Oslo må forventes å streike mens de taktfast roper Allahu Akhbar og død over både den ene og den andre som ikke tror no’ særlig på Allah og profeten Muhammed.
Å si eller skrive at Muhammed var pedo, er blasfemi og hjemler i henhold til sharia hodeavkapping, eller andre tiltak som medfører døden. Den ikke så veldig gode arkivtegningen nedenunder kvalifiserer nok også for dødsstraff, i henhold til ovennevte rettstenkning.  Den viser avistegneren Finn Graff i en litt kompromitterende situasjon og illustrerer det han selv har sagt… nemlig at han er nådeløs med tegnesakene sine, men fremholder profeten Muhammed som det store og ufravikelige unntaket.

Men vi bor i Norge, og her er ytringsfriheten nedfelt i Grunnlovens paragraf 100, og dødsstraff er forlengst luket ut av strafferetten. I anledning grunnlovsreformen vedtok Stortinget 13. mai 2014 at § 93, første avsnitt, skal lyde slik: Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden.
Til grunn ligger forestillingen om livets ukrenkelighet og man kan sikkert si at det er en norsk verdi utledet, utviklet og foredlet i tiden etter Olav 2. Haraldssons fall på Stiklestad 29. juli, 1030.
Strafferettens blasfemiparagraf ble vedtatt fjernet i 2005. På tide, ettersom den ikke hadde vært i bruk siden 1933, da Arnulf Øverland ble tiltalt for blasfemi. Han ble frikjent samme år.
Mange muslimer synes nok bortfallet av blasfemiparagrafen er veldig trist og dumt. Kanskje synes også Anne Birgitta Nilsen det. Hun har doktorgrad i språkvitenskap og er professor ved det ikke så elegant språklig benevnte lærestedet Oslo Metropolitan University.

Hun har nylig – i publikasjonen Utrop, Norges første flerkulturelle avis – skrevet en kronikk hvori henstilling til regjeringen om utarbeidelse av en definisjon på hatefulle ytringer, hvilket må være en ganske vanskelig jobb.
Hun bruker tidligere justisminister Per-Willy Amundsen som eksempel på en person som ytrer seg altfor mye om saker og ting han ikke bør ytre seg om.
Amundsen sa for en tid tilbake at ikke-etnisk norske kvinner bør knipe lårene igjen litt og redusere antallet fødte barn. Han foreslo kutt i barnetrygden etter barn nummer tre. Han begrunnet det med ønske om bærekraftig befolkningssammensetning.
Man kan si hva man vil om Amundsens utsagn, og mange har gjort det. Professor Nilsen mener Amundsens ord er eksempel på diskriminerende argumentasjon overfor personer med en annen etnisk bakgrunn enn den norske.
Hva mer er: Nilsen hevder at Amundsens ytringer er mer enn diskriminerende, de er også egnet til å skape negative oppfatninger, følelser og holdninger overfor ikke-etnisk norske.
Kanskje har hun rett, med det forutsetter jo at mottagerne av Amundsens budskap ikke hadde slike oppfatninger, følelser og holdninger før han åpnet munnen sin.
Hun mener videre at “En definisjon av hatefulle ytringer bør derfor omfatte mer enn ytringer som fremmer hat, også ytringer som fremmer andre negative følelser, oppfatninger og holdninger overfor en gruppe mennesker, og som oppfordrer til diskriminering.”
I praksis betyr det at man som oftest bør holde kjeft –  for sikkerhets skyld.

Nilsen mener altså at Amundsen har begått hatefulle ytringer, men hun nevner eksempelvis ikke muslimene Mohyeldeen Mohammad, Ubaydullah Hussein og mullah Krekar, som vel ikke kan sies å være eksponenter for hyggelige og vennligsinnede ytringer med sukker på. Hun nevner heller ikke Islam Net – som ikke ugjerne inviterer hatefulle imamer og andre benevnt “islamlærde”som gjesteforelesere – ledet av Fahad Qureshi, som trolig må regnes blant Norges aller minst tolerante mennesker og som har sagt:
«Å fornærme profeten – fred være med ham – er en av de verste og mest forbudte handlinger, det er en vantro handling og innebærer frafall fra islam. De lærde er enige om at dette gjelder, spøk eller ei. Den som gjør dette skal henrettes, også om han angrer, og uansett om han er muslim eller vantro.»
Et stykke uti sin kronikk skriver Nilsen om konspirasjonsteorier og nevner Sions vises protokoller, en dokument fra begynnelsen av forrige århundre, som beskriver en plan for opprettelse av jødisk verdensherredømme. Det ble i 1921 fastslått å være falsum.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Professor Anne Birgitta Nilsen skriver at Sions vises protokoller ble brukt i det tyske naziregimets propaganda, men unnlater å nevne stormuftien av Jerusalem, Amin al-Husseini, som var ganske høy i hatten og gikk i forbund med Adolf Hitler med sikte på utryddelse av så mange jøder som mulig. Hun skriver ei heller at protokollene er faste installasjoner i bokhyller rundt om i arabiske hjem i Midt-Østen den dag i dag – 98 år etter at de ble erklært falske.
Er professor Nilsen dum? Neida, hun er bare ignorant og ser bort fra rundelig regnet 50 prosent av virkeligheten, men det er ganske vanlig og rammes ikke av norske lover…

Min venn Ralf ringer når det passer minst, slik som i sted..  da jeg hadde drukket all calvadosen i huset og kom på at  ølsalget på lørdager stenger 18.00. Men jeg løftet mobilen.

– Hei, Torjus. Har du sett den nye Gillette-reklamen?
– Såvidt hørt om den, jeg bruker jo morfars gamle barberkniv medbragt fra Chicago i 1929.
– Jeg gir meg helt over. Før var jo Gillette-reklamene ganske kule…  svette og staute mannfolk som løp triatlon, spilte fotball, surfet, flørtet med damer, sjekket dem og etterhånden kanskje giftet seg med en av dem.
– Endringer på gang?
– Følger du ikke med? Den nye reklamen til Gillette er dystre greier med dystopisk lyssetting. Budskapet er at menn må slutte å være menn. Men reklamen går lenger, Gillette fastslår at endringer har skjedd, og at menn ikke lenger er menn og må fortsette med det, ellers går alt til helvete.
– Men det er jo en ganske presis fremstilling, synes jeg.
– Hæææ..??
– Se på deg selv, barberer deg hver dag og småpludrer med Øydis og gjør stort sett det hun vil, og det din datter Lise vil. Har hun forresten slått fra seg den sinnssyke ideen om at hun bare må komme seg til en plastikkirurg for å rydde opp og redigere seg nedentil?
– Det der vet du egentlig ingenting om, ikke jeg heller. COSMIC TOP SECRET. Familiehemmelighet.
– Kvinnelige underliv er ofte det, men hva er problemet? For du pleier ha et problem når du ringer meg.
– Ja, altså.. den Gillette-reklamens hovedbudskap er at alle menn så fort som faen må oppføre seg som kvinner?
– Hva så? Bare å drite i.
– Sønnen min, for faen. Han er jo ikke eldre enn at han kan bli påvirket av slikt kvidderkvadder.
– Så så.. Espen er en kjekk og intelligent kar, spiller fotball, drekker øl, sjekker damer.. stø kurs, med ande ord. Hva er du redd for… at han skal tro han er kvinne, begynne med yoga, lese lyrikk, drikke hvitvin og tro at anusåpningen er en vagina?
Ralf svarte ikke
– Slapp av, Ralf.  Kvinner vil jo ikke egentlig at menn blir som damer. For hva tror du skjer da?
– Mange symøter og mindfulnesskurs hist og her?
– Jepp, men mye mer… ingen rørleggere som på kort varsel kommer og tetter vannlekkasjer, ingen snekker som kan bygge ny trapp mellom stua og entreen, ingen som fikser bilen før EU-kontroll, hele landet vil snø ned fordi ingen brøyter, kraftledninger vil ramle ned, lyset i lampene forsvinner, mange vil fryse ihjel, ingen vil kunne vedlikeholde sentralfyringsanleggene på sykehusene og pasienter vil dævve av lav kroppstemperatur, togene vil stanse fordi kjøreledninger ramler ned, lokomotivene og skinnene blir ikke vedlikeholdt, veiene vil gro igjen og forvitre, ingen ny veibygging, flymaskinene på Gardermoen blir satt på bakken grunnet null vedlikehold, alle forskningsmidler blir overført til samfunns- og kjønnforskning, matematikk og fysikk blir valgfag på skolen, kraftanlegg slutter å levere strøm, bryggeriene vil legge ned produksjon av bayer, kunst og kultur blir det så som så med og vi må ta til takke med Black Box Teater og bøkene til Vigdis Hjorth, Anne Holt og Karl Ove Knausgård.
– Jøye meg..
– Og Trond-Viggo Torgersen blir kanskje statsminister.

– Gud forby…
– Det kan du si.
– Men alt i alt betyr det at jeg kan slappe av?
– Absolutt. Kvinner digger at menn holder det gående,  slik at de bare kan vri nøkkelen medurs i tenningslåsen, kjøre ut av en snøfri oppkjørsel og konsentrere seg om å ikke brekke negler når de skifter gir.
– Jeg er beroliget. Du er en klok mann og en skarp samfunnsanalytiker. Jeg er imponert.
– Man gjør så godt man kan.
– Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det..

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Min venn Ralf ringte meg i går kveld. Ettersom jeg  hadde drukket en halv flaske calvados på styrten, var jeg i godt lune og løftet telefonen.

– Hei, Ralf..  hva står på?
– Du som har greie på det..  når hadde vi sist en maktutredning her til lands?
– Ehh.. skal vi se… tror ikke vi har hatt mer enn to, senest for… ja, det er nok 15 år siden. Makt- og demokratiutredningen. Nå husker jeg det. Utvalget ble oppnevnt i statsråd våren 1998. Den ble ledet av professor Øyvind Vesterud, eller var det Østerud, ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. De sluttførte arbeidet i 2003. En av konklusjonene var tilbakegang for demokratiet, i betydning folkestyre og beslutningssystemer gjennom flertallsvalg og folkevalgte organer. Devaluering av velgernes stemmesedler, så å si. Men den hadde mangler.
– Ååå…
– Lite om maktutfoldelse i privat sektor, eksempelvis ingenting om kjipe kjøpmenn som avviser pruting på øl og sigaretter.
– En uting. Men jeg er verre ute, vi snakker enda mer privat sektor.
– Du nekter å låne bort bilen til sønnen din, etter at han bulket den og du måtte betale regningen pålydende drøyt 25 000 kroner?
– Neida, vi er venner igjen, og han har lovet å kjøre i edru tilstand fra nå av.
– Naboen din truer med juling fordi du kaster snø inn i hans hage, slik som i fjor?
– Nei, han har fått slag og sitter bare i en lenestol.
– Du prøver å få litt orden på den dumme fillebikkkja deres?
– Gidder ikke.
– Jeg gir opp.
– Øydis har iverksatt sexnekt.
– Du store hurlumhei!
– Nettopp, den nedrigste av alle typer maktmisbruk.
– Det kan du si, fryktelig komplisert materie. Var nok derfor den siste maktutredningen ikke redegjorde nevneverdig for den typen maktutfoldelse.

– Samtidig horer hun seg til og gjør seg deilig hele tiden. Later som hun er helt uvitende om at hylleknastene står i overtydelig relieff i blusestoffet hennes, glemmer tidvis å ta på seg truse under skjørtet og legger igjen brukte truser hist og her, som avgir duftstoffer jeg ikke trenger belære deg om.
– Øydis er røff, men jeg ante ikke at hun er ond. Hva ligger til grunn for denne psykopatien?
– Pels.
– Vafforno’?
– Pels, du vet det som ville dyr har på seg før de blir drept og må avgi ikke lenge etter dødsøyeblikket. Røyskatt. Pent brukt.
– Hermelin, altså. Som koster?
– Cirka 29 999 kroner.
– Du store allstyrelse
– Som jeg skulle sagt det selv.
– Trodde ikke pels var no’ særlig in om dagen. Og er ikke Øydis av den typen som ikke går av veien for å arrangere høytidelige begravelser for overkjørte ekorn og grevlinger? Hun er jo durkdreven dyreverner.
– Joda, i sosiale sammenhenger og særlig på jobben, men privat stiller det seg ganske annerledes. Du kjenner sikkert til geometrien mellom liv og lære, den kan være lang og bred og avgrunnsdyp..
– Har lest om det en gang, men du har jo en giftig backhand. Den kan du sikkert omskolere til å ta hånd om deg selv, slik man sier i pene hjem beliggende østenfor Slependen og vestenfor Majorstukrysset og således gjenopprette maktbalansen.
– Husker du ikke nyttårsaften? Jeg kom litt skjevt ut fra den betongtrappa, vet du. Håndleddet fikk seg en trøkk. Jeg greier såvidt skjære opp fiskepudding med den.
– Du kan vel øve opp venstrehånden.
– Den er ikke brukbar til noe, bortsett fra å holde sigaretter.
– Hmmm… kinkig situasjon. Grell maktubalanse. Sa du 29 990 kroner?
– 29 999.
– Klassisk horekonsept innenfor rammen av ekteskapet. Øydis satser på å få mink på samme måte som mink får mink.
– Røyskatt.
– Pele er pels… men hør her. Du må være mer machiavellisk, råere og mer beregnende. Vanligvis er det flere veier til Rom, men her ser jeg for meg en bred og strak hovedvei. Du kan få henne til å miste helt interessen for pels ved å sette inn bærekraftige mottiltak.
– Jeg lytter.
– Hva er det du gjør og bidrar med som hun ikke kan være foruten, bortsett fra at du skjemmer henne bort med kaffe og Aftenposten servert på senga hver jævlig søndag?
– Vel, hun liker at jeg skifter hjul på bilen, vasker og polerer den, skifter bremser, støtdempere, styrestag og andre slitedeler, som koster flesk om man skulle overlate det til et verksted. Hun liker at jeg tar meg av snømåking, gressklipping, beising av huset og annet vedlikehold her og der.
– Ja, og du går i bresjen i den pågående nabokrangelen, setter på vask, henger opp tøy, svinger tidvis støvsugeren, du gidder snakke med moren hennes i telefonen og er i det hele tatt et prakteksemplar av en ektemann.
– Tja… .
– Du sier ikke noe, er bare blid, men nedjusterer innsatsen merkbart.
– Javel.
– Også kjøper du noen i overkant kule klær, kanskje en blomstret skjorte. En helt ny after shave, med ny duft. Hårgelé. Du later som du er distré. Du fikler mye med mobiltelefonen din og lar henne vite at du er blitt fryktelig interessert i fugletitting i det siste og vil melde deg på et kveldskurs om ornitologi to kvelder i uken frem til juni.
– Hææ??
– Skjønner du ingenting… Øydis er ikke bare gla’ i deg, Hun elsker deg og hater tanken på andre kvinner som eventuelt måtte fatte interesse for deg. Hun vil ikke miste deg for alt i verden.
– Ehhh.. vel…
– Hun kommer til å glemme den dumme pelsen og konsentrere seg om viktige ting i livet, nemlig deg og kaffe og avis på sengen hver søndag morgen.. og alt det andre du gjør som hun er så vant til at hun ikke legger merke til det.
– Jaja, men tror du det blir no’…
-.. glufse?
– Ja.
– Utvilsomt! Du kommer til å vasse i både indre og ytre kjønnslepper. Hun blir seg selv igjen, og det er jo Øydis’ styrke.
– Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det…

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Min venn Ralf telefonerte meg i går kveld. Ettersom jeg var tom for brennevin, løftet jeg mobilen.
– Er det den karen… bra med deg, Ralf?
Han mumlet noen vokaler og konsonanter uten bærekraftig diksjon.
– Hva sier du, sa jeg
– Jeg er litt nedfor.
– Uffda, hva står på? Noe jeg kan gjøre for å muntre deg opp?
– Tror ikke det. Øydis har en pause.
– Pause, men dere har vært lykkelig gift lenger enn jeg kan huske, og dere har to barn. Er det så ille? Flytte fra hverandre?
– Dust, jeg snakker om menopause, den aller lengste pausen i en kvinnes liv.
– Uffda.
– Tørr både her og der.
– Men det finnes sånne smøremi…
-…  jajajajajahh, jeg vet det. Men hun klager over rifter og sånn.

– Plaster?
– Fy faen, du er dum!
– Eller bare skilt…  men hvis man kan sveise under vann, kan man vel bruke plaster i…
– Gudbedre!!
– Jaja.. men hør her. Jeg har tenkt litt på det der, hva damer i overgangsalderen kan brukes til.
– Ja??
– Dere har jo et hus som er ganske tungfyrt. Høye strømregninger, ikke sant?
– Jo.
– Som du kanskje er kjent med, har jeg en gammel ingeniørutdannelse som ikke er så mye verdt lenger, men det hadde vært gøy-gøy å få bruke noe av det jeg husker. Jeg var ganske flink i termodynamikk.
– Hææ?
– Bare hør etter. Vi snakker varmeveksling. Prinsippet er enkelt, akkurat slik man utvinner jordvarme.
-Hææ??
-Jeg har et badekar jeg ikke bruker.  Vi lager noen hull i det, platesveiser litt og mekker sammen en innretning som kan utvinne overskuddsvarme fra Øydis.  Jeg har en gammel støvsuger på loftet som egner seg for ombygging til varmeveksler.
– Hæææ??
– Jeg regner med at hun har heftige hetetokter.
– Ikke fritt.
– Vel, det er enkelt. Jeg bygger om det gamle badekaret mitt, til et spesialbadekar. Vi kan godt male det rosa, slik at det blir attraktivt for Øydis.
– Hææ??

– La oss si at temperaturen i vannet er 20 grader. Øydis stiger oppi, og etter noen timer er temperaturen økt til 25 grader. Den differansen er gull verdt. En varmeveksler sørger for å nyttiggjøre temperaturforskjellen. Vi kobler hele greia til sikringsskapet, og hele administrasjonen i Glitre Energi kan bare gå tidlig hjem fra jobb.
– Milde mammon.
– Nettopp. Du kommer til å spare gryn.
– Tror du Øydis går med på det?
– Hun er jo av den sparsommelige typen, og du kan jo lokke med harrytur til Strømstad
– Du er en klok mann.
– Ikke nok med det. Jeg regner med at Øydis er litt grinete om dagen, damer er jo gjerne det i sånne pauser.
– Korrekt.
– Der ser du. Hun vil nok helst være alene og sitte i det fine, rosa badekaret og slappe av med en selvutviklingsbok og et duftlys ved siden av seg.  Kanskje lytte til panfløytemusikk.
– Ja??
– Skjønner du ingenting? Du får veldig god tid til å gjøre det du vil, eksempelvis gå på pub og drikke øl med meg.
– Du er gennnial. Hva skulle jeg gjort uten deg?
– Si det…

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Norsk samfunnsdebatt er god underholdning. Vi har Eivind Trædal, Didrik Søderlind, Rune Berglund Steen, Marie Simonsen, Karin Andersen, Lars Gule, Sumaya Jirde Ali og mange flere, deriblant nå også komiker Sigrid Bonde Tusvik.
Men se opp for Sindre Bangstad. Han er sosialantropolog tilknyttet Institutt for kirke-, religions-, og livssynsforskning (KIFO) og er oppført med en hel haug kompetanseområder, deriblant hatytringer, ytringsfrihet, sekularisme og sekularitet, rasisme, islamofobi.

Riktignok har Sindre Bangstad brukt mye tid på å lete etter feil i Det internasjonale gjennombruddet, en bok skrevet av den svært irriterende professoren Terje Tvedt, men han har ikke vært kjent for folk flest.    .
Kan godt tenkes at det endrer seg; nå har han virkelig klint til. Han mener nettpublikasjonen Resett oppfordrer til sanseløst hat og vold mot Sumaya Jirde Ali, og at Pressens Faglige Utvalg står helt maktesløs mot denne monstrøse nettavisen.
Han foreslår følgende: ANMELD RESETT TIL POLITIET!
Saft suse…  faren min pleide si at dumskap er svært vanskelig å verge seg mot… ja, han hadde nok meg i tankene.
Men nå er det altså Sindre Bangstad. Gudbedre for en surrekukk. Jeg dævver av latter…

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Hvor faen ble det av hæschtægmitudebatten som hjemsøkte vårt land og skremte vettet av alle menn som ikke husket pinlig nøyaktig hvor de gjorde av labbene sine på siste julebord?
Jeg savner mitu, jeg gjør det. Nesten ikkeno’ gøy lenger. Livet er blitt tristere uten daglige, små historier om allehånde kvinner som ble krenket for ti, femten, tjue og tretti år siden ved en eller annen festlig, eller ufestlig anledning.
Jeg tenkte at jeg kanskje kunne sette igang mitukjøret igjen. Jeg har nemlig hørt om sommerfugleffekten, som går ut på at hvis en morragretten sommerfugl blir vekket av hanegal grytidlig en søndag morgen, vil den slå oppgitt med vingene og sette luftmolekyler i bevegelse, som setter andre luftmolekyler i rørsle…  etterhvert har vi lett bris, dernest stiv kuling og etterhvert storm som utvikler seg til orkan, og til slutt oppstår en tsunami på Sumatra og deromkring – som kommer på Dagsrevyen på et fjernsyn nær deg,  klokka 19.00.
Jeg tenkte at jeg kan teste denne teorien, se om den også virker på samfunnsdebatten i Norge, som jo er veldig slækk om dagen. Mange lurer jo eksempelvis på hvor det er blitt av en av de aller skarpeste samfunnsanalytikerne her til lands… ja, jeg har Eivind Trædal i tankene. Jeg har det.
Men politisk kommentator Marie Simonsen i Dagbladet holder stilen. Ifølge kilder jeg synes det er artig å tro på, tar hun ikke av seg vottene før hun sender avsted sine twittermeldinger,  som mer enn antyder at hun ikke ser skauen for bare trær; hun utroper Kjell Ingolf Ropstad til tidenes mørkemann og later som hun ikke har hørt om alle muslimene som ikke ugjerne på generell basis vil kverke alle vantro – homofile først, skjære småpikers kjønnsorganer i fillebiter og stenge de stakkars oppskårede inne sammen med mødrene deres til de blir såpass kjønnsmodne at de  kan tvangsgiftes med fettere i Pakistan,  som bare noen kjente av noen bekjente kjenner av omtale med omtrentlig faktainnhold.
Nei, hva er det jeg gjør!? Skeier ut, skriver meg helt bort, gitt. Det er dette tastaturet mitt, aller nyeste modell, veldig følsomt, skriver nesten av seg selv, og slettetasten har hengt seg opp.  Nåvel..  jeg må ta grep, skjerpe meg, holde stø kurs:
Jeg skred til verket. Lurt å være fin i tøyet når man skal være ufin. Hvit skjorte, silkeslips og pen bukse med press. Pen, grå frakk. Jeg lot min fars gamle, grå  Borsalino ligge igjen på hattehyllen.
Jeg dro til sentrum av byen der jeg bor og entret en av bokhandlerne der.
– Hva kan jeg hjelpe deg med, spurte damen bak disken. Hun sto med det meste av massen sin på høyre stiletthæl. Pen. Rødt hår. Lubne lepper, hun kunne vært en av Mick Jaggers døtre.
– Fitter, sa jeg og lot r’en være smålåten.
Damen ble nokså perpleks, overførte kroppstyngden over på venstre hæl.

– Ehh.. hva sa du??
Jeg gjentok mitt ønske. Hennes unge ansikt strammet seg,  jeg kunne se munnen krølle seg litt, men jeg ble imponert av svaret:
– Unnskyld meg, du har nok gått litt feil. Dette er ingen bordell, min herre. Her selger vi bøker, kontorrekvisita, brettspill og sånne ting.
– Nettopp. Da er jeg på rett plett, frøken. Forfatteren er Juan Manuel de Prada. Jeg har fått anbefalt boken av min grandonkel Albert.
– Hva… eh.. hva slags bok snakker vi om?
– Fitter, sa jeg ganske høyt og tydelig, men med veik r.  Hun skvatt og så seg omkring. En middelaldrende dame som kikket på kokebøker ikke så mange hundre centimeter bortenfor, rettet seg opp og avga et undrende blikk.
Damen bak disken samlet seg sammen.  Fingrene hennes tastet. Hun holdt øye med skjermen foran seg.
– Ja jo.. den er visst her.  Ehh… vi har den ikke, men vi kan bestille den for deg. Skal vi se, den finnes i to varianter…
– Sier du det..
– Den ene heter Coños og koster 99 kroner. Den er oversatt, men tittelen er original. Bløte permer. Også har vi.. skal vi se..
– Fitter?
– Ja, den heter det. Innbundet.  198 kroner. Kan bestilles.
– Fabelaktig, sa jeg. – Jeg vil ha fitter.
– Akkurat, sa hun og tastet litt. Hun spurte om navn og og telefonnummer. Jeg oppga begge deler og sa:
– Med det samme jeg er her… har dere en almanakk for inneværende år?
– Ja, sa hun og hentet en.
– Kan du pakke den inn? Det er en gave.
Hun ga seg i kast med glanset papir og tape. Jeg tenkte at det var på tide å gi gass.
– De er forresten en meget vakker og fortryllende ung dame. Min grandonkel Albert er pensjonert gynekolog og var mer opptatt av sin profesjon enn av sin hustru Tutta. Han hevdet med ujevne mellomrom, både sent og tidlig, til både hverdag og fest, at det foreligger signifikant korrelasjon mellom lepper – hva angår tykkelse og form – rundt munnen og de nedenunder,  indre så vel som ytre.  Vel, det var nærmest en digresjon, frøken.
Den unge damen stivnet. Hun stirret på meg. Plutselig rykket hun løs hælene og gikk avsted. Hun ble helt borte, og jeg kunne ikke annet enn å vente. Almanakken var ikke ferdig innpakket, og jeg hadde ikke betalt.
Hun kom ikke tilbake. I stedet kom en eldre dame. Hun pakket ferdig i full fart med leverflekket fingernemhet. Hun var nok nærmere 70 enn 60 og hadde nesten ikke lepper. De var dessuten snurpet sammen til nesten ingenting. Til gjengjeld var rumperynkene rundt munnen hennes omseggripende. Såvidt hun fikk presset ut litt kaldluft med lyd:
– Det blir 57 kroner.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Jeg smugleser tidvis den fæle allerytterstehyperhøyreekstreme, anarkofabelfantastneonazirasistiske nettpublikasjonen Resett. Der leste jeg en sak om en mørkhudet kvinne som var tilkalt som vikar til et sykehjem i Oslo. Da hun møtte opp til sin første vakt, ble hun avvist. Hun måtte dra hjem igjen.
Hun var litt for mørk i huden, og de gamle beboerne følte seg ikke helt trygge på henne. Kanskje fryktet de at hun hadde med seg en bombe, eller håndgranat i håndveska. Alle som levde under krigen, vet hvor vondt slike innretninger kan gjøre.
Uansett: Det ble bråk og baluba. Det endte med at kvinnen klaget og fikk av kommunen en unnskyldning og et erstatningsbeløp pålydende 80 00 kroner. Grei skuring.
Det minner meg om faren min. Han er forlengst død, men han var også på sykehjem mot slutten av livet, over 80 år og ikke helt i form – hverken i kroppen, eller i toppen.
Jeg besøkte ham ganske ofte, for det syntes jeg var rett og riktig, men sant å si var det ikke så hyggelig. Bortsett fra faren min og et par andre gamle gubber, satt en hel haug gamle, vindtørre kjerringer hist og her og overalt og snakket ikke til hverandre, og de hadde nok glemt hvordan strikke sokker og hekle grytekluter. .
Nåvel, en dag var jeg innom pappa, og jeg oppdaget ganske raskt at han hadde et glimt i øyet jeg ikke hadde sett på svært lenge. Han smilte litt lurt. Jeg måtte se nærmere etter og registrerte at smilet hans rett og slett var ganske fett. Besynderlig.
– Hvordan går det, pappa?
Han flirte så gebisset nesten ramlet ut og bare millimetre skilte munnvikene fra ørevoks. Han sa:
– Takk som spør. Helt prima!
Jeg syntes dette var mer enn underlig tale og så meg rundt. Bare de vanlige gamle kjerringene som satt helt stille og ikke tenkte på å tenke en eneste tanke.
Jeg vurderte muligheten for om pappa hadde fått i seg noe stæsj som fikk blodårene til å utvide seg, hjernecellene til å røre på seg og fremkalle artige hallusinasjoner
– Du har ikke begynt med narkotika, pappa… det er litt sent i livet, synes jeg. Dessuten blir det så mye kriminalitet og sånn av det, og det kan lett bli litt klabb og babb med politiet. Det ønsker du vel ikke?
– Hva sier du, gutt??
– Ikke no’ viktig, bare hyggelig at du er i godt humør.
Jeg tok fort rede på årsaken til hans lyse sinn. Han pekte ikke så veldig diskré i retning en hvitkledd dame cirka tre meter bortenfor. Hun prøvde å snakke med en gammel dame. Hun var knapt 25 år og såvidt jeg kunne se, svært vakker. Hun var også litt mørkere i teinten enn folk flest her til lands.

– Hun er hyggelig mot deg, hjelper deg med saker og ting?
– Vi skal gifte oss.
– Hææææ??
– Gifte oss. Ikke lenge til.
– Ehh.. javel, akkurat.. men du vet at du allerede er gift og har vært det siden sankthansaften 1954?
– Ååå… for tøv og tull!
– Du, mamma er her nesten hver skapte dag.
– Sludder og pølsevev, sa pappa med stivt blikk på den mørke lekkerheten som så ut til å steget rett ut av en pekebok om 1001 netter, og hun hadde ganske store hyller høyt montert.
– Velvel, er du sikker på at hun vil gifte seg med deg?
Pappa sendte meg blikk som jeg oversatte slik: Du er litt av en idiot, tror du ikke jeg har kontroll her???
– Ok, har dere bestemt bryllupsdato?
– Nei, men det blir i Iran.
– Nåhh… litt av en reise.
– Hun er jo fra Iran, det ser du vel.
– Jajo, er hun hyggelig, har dere felles interesser og sånn?
Han svarte ikke. Satt bare der med fåret og nokså sleskt flir mens han holdt øye med den iranske damen som gikk omkring i tettsittende hvit uniform og snakket med myk stemme til gamlisene rundt forbi.
– Ja ja, men det er ikke helt sikkert mamma blir så gla’ for dette.
– Hør her, gutt… hva er i veien med deg! Du må ta deg sammen. Slutt å bry voksne folk med barnsligheter…

Her om dagen var jeg så grinete at jeg nesten glemte glasset med brennevin jeg hadde stående på skrivebordet mitt. Jeg trenger sinnemestringkurs, tenkte jeg.
Jeg tastet frem GULE SIDER og fant Instituttet for skånsom og helhetlig behandling av skikkelig sinna menn som må ha hjelp før det utarter til ødeleggelse av løsøre på egen og andres eiendom og ihvertfall før soleklare brudd på straffelovens paragrafer 228, 229, 231, 232 og 233.

Faen i helvete, tenkte jeg. Går det ikke an å finne enklere navn på et foretak, noe man husker og kan notere ned på en gul lapp i en fart. Forkortelsen var heller ikke brukervennlig: IFSOHBASSMSMHHFDUTØALPEOAEOIFSBPSP228229231232233.
Helvetes rasshøl, resonnerte jeg og veivet med armene slik at en halvfull flaske calvados fikk seg en kilevink og ramlet i gulvet, heldigvis med kork på og uten å knuse.
Men dette instituttet hadde fin hjemmeside og de reklamerte for ulike typer sinnemestringskurs over ulike tidsrom, avhengig av aggresjonsnivå og noe annet inneholdende mange fremmedord jeg ikke forsto meget av, men jeg ble litt mindre ublid.
Jeg ringte det oppførte nummeret. Etter noen minutter med ringesignal og dårlig musikk:
God dag, du er kommet til Instituttet for skånsom og helhetlig behandling av skikkelig sinna menn som må ha hjelp før det utarter til ødeleggelse av løsøre på egen og andres eiendom og ihvertfall før soleklare brudd på straffelovens paragrafer 228, 229, 231, 232 og 233. Vi gjør oppmerksom på at samtalen vil bli spilt av i opplæringsøyemed.
Hvis henvendelsen gjelder anliggender knyttet til offentlig sektor – tast 1, etterfulgt av firkanttast.
Hvis henvendelsen gjelder saker og ting relatert til privat sektor – tast 2, etterfulgt av firkanttast..
Hvis din henvendelse gjelder begge ovennevnte sektorer – tast 3, etterfulgt av firkanttast.
Jeg tastet 3.
Hvis du blir inni gamperævva irritert av å få meldinger med masse gule tomler, smilefjes og andre åndssvake tilløp til tegnspråk i et slikt omfang at det ser ut som om noen har pissa i ei snøfonn ved påsketider – tast 1.
Hvis du går i butikken og bare skal ha en sixpack øl og du kommer i kassa rett etter en tanketom førstegangsmor – og forhåpentlig sistegangsmor – uten antenner, men med svær barnevogn hvori drittunge  og handlevogn fylt til relingen med varer som tilsammen koster innpå tre tusenlapper – tast 2.
Hvis du får på besøk av en ganske søt dame som vil drikke seg full og overnatte, men som viser seg å ha lagt seg til en helt ny og ganske aparte stil, nemlig den svært irriterende luremusstilen – tast 3.
Hvis du er plaget av inkassotrusler fra Kredinor initiert av Vegfinans hvis sjef du har lyst til å kverke – tast 4.
Hvis du er plaget av inkassotrusler fra Hells Angels – betal omgående og ikke tast 5.
Hvis du har onanert og irriterer deg over at du sølte på silkeslipset fra Drake’s som du kjøpte i London i forfjor – tast 6.
Hvis du synes livet dypest sett er en jammerdal og ergrer deg inn granskauen over avgiftsnivået på øl, børst og sigaretter – tast 7.
Hvis du våknet oppi naboens epletre klokken 04.00 natt til sist søndag og er irritert over at du ikke husker hvorledes det gikk til – tast 8.
Hvis du var på fest hos noen for drøyt fjorten dager siden og du ble svært provosert og irritert av å måtte tåle så inderlig vel at flere av festdeltagerne ved flere anledninger ut over kvelden hadde mer brennevin i glasset enn deg selv – tast 9.
Hvis du blir jævlig grinete av å møte middelaldrende menn i lysløypa som er så barnslige at de går på ski med wattsterke hodelykter med rødt baklys hvori kanskje også bremselys – tast 10.
Hvis du blir svært irritert, endog klin kokos, av uspesifiserte saker og ting som skjer rett som det er, inkludert søndager og alle andre helligdager, såvel bevegelige som ubevegelige – tast 11.
Valgt tast bekreftes med firkanttast.
Jeg tastet 11, etterfulgt av firkanttast.
Du er nå cirka nummer 853 i køen. Hvis du vil bli ringt tilbake, tast inn nummeret du vil at vi skal ringe tilbake til, etterfulgt av firkanttast. Hvis du vil at vi skal ringe tilbake til nummeret du ringer fra – tast 5, etterfulgt av firkanttast.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen