Egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive det jeg gjør nå. Men saken er at jeg for noen uker siden kjøpte en liten DAB-radio, som jeg har på kjøkkenet. Ettersom den er så sentralt plassert, blir det ofte til at jeg skrur den på. Jeg hører mest på NRK, jeg skyr reklame som gonore, syfilis, flass og folk som ringer på døra..
Nå er det nyheter, men Finn Bjelke er annonsert, og nå er han snart på lufta. Selvsagt kan jeg skru av, men jeg gidder ikke løfte rævva fra den gode stolen jeg sitter i … jeg er dessuten fyllesjuk. Jeg får heller la ham pludre løs om mosegrodd musikk med innringere i utkant-Norge som ikke har annet å foreta seg denne lørdags formiddag.
Faen, der er han – Popquiz. Jeg hater stemmen hans. Jeg hater måten han snakker på … hadde jeg vært kjæresten hans, eller kona… whatever… hadde jeg ikke orket stå opp om morran, og hvorfor sier han “efter” når det heter etter? Prøver han å være sofistikert og litt raff … og hvem faen bryr seg om hvem som var gitarist i Led Zeppelin. Jeg nøyer meg med å vite at Mick Ronson spilte gitar for David Bowie i gamle da’r. Men Led Zeppelin er tross alt bedre en Bjelkes stemme.
A Whiter Shade of Pale … jaja. men hvorfor sier han “så fint!” nesten hele tiden? Kan du ikke slutte med det, Finn! Det hadde hjulpet.
Ivar fra Fredrikstad vil ha Van Morrisson … og Finn sier “ikke sant!!”. Kan du ikke slutte med det, det hadde hjulpet.
Ivar og hans kompis Olav vet ikke at det er Moody Blues som spiller, samma det … og Moody Blues er bedre enn stemmen til Finn Bjelke.
Hvem fikk et hit med Ballroom Blitz? Sweet, selvsagt. Jeg gikk på barneskolen den gangen og hadde ereksjon twentyfourseven. Morning has Broken – gudbedre … Cat Stevens, eller Yusuf Islam, som tullebukken kaller seg nå.
Vivi Pedersen fra Lyngen i Troms. Finn sier “du verden”. Hvorfor gjør han det? Så sier han “så bra” igjen, og jeg har vondt i hodet.
“Så fint”, sier han igjen.
Boomtown Rats og jeg lurer på om jeg skal stable meg på to, gå ut på kjøkkenet og skru av driten, men jeg orker ikke. Jeg er fanget i Finns ordspinn … jeg har drukket for mye calvados – orker ikke, har ikke energi til å heise meg opp. .
– Kommunikasjon og språk er sååå viktig, sier Bjelke til norsklærer Magnhild og hun er ikke uenig – selvsagt ikke.
Ivar får trøye i posten, Finn sier “hei hei” og jeg tenner en sigarett og forbanner min egen hjelpeløshet. Greier ikke slå av en jævlig radio. Blir teppebombet av møkkamusikk … og calvadosflasken er tom. Fy faen med Finn på.
Sanne Lorentzen på tråden og Finn sier “du verden”. Sanne liker alt fra klassisk til rock og Finn ler litt.
Hvem er dette? Madrugada. Både Sanne og Magnhild vet det.
Så sier Finn Bjelke “god helg”, og jeg børster vekk aske som har drysset ned på den ganske nye cardiganen min. Tid for ettertanke: Hvorfor sitter jeg i en lenestol og taster løs på laptopen om et radioprogram samtidig som det sendes. Ærlig talt, Torjus … dette er ikke bra. Nesten litt sykt. Men var det fånyttes?Ikke lært noe? Jo, at jeg må korke flaska tidligere på fredagskvelder – eller unnlate å skru på NRK P1.
Unnlatt. Bare unnlat. Intet mer.