Min venninne Gitte ringte nettopp. Ettersom jeg har drukket opp alt brennevinet jeg hadde i huset, var jeg i godt lune. Jeg løftet telefonen.
– Næmen, er det den jenta… den aller vakreste av alle piker noen noensinne har stiftet bekjentskap med.
– Jajaja.. det holder. Jeg har alvorlige ting å snakke om.
– Fått mensen?
– Bare litt grinete.
– Uffda..
– Henger igjen fra i går kveld. Jeg var på et lite venninnetreff på byen. Vi drakk moderate mengder rødvin, hygget oss og snakket snillmildt nedsettende om menn.
– Nei, sier du det…
– Ettersom det var så fint vintervær besluttet jeg å gå hjem etterpå, i stedet for å kjøre drosje. Klokka var litt over ti.
– Sportslig…
– Jeg gikk over torget, mellom rådhustårnene i retning kirken, som jeg pleier..
– Fint der.
– Plutselig dukket opp en gjeng ungdommer, fire stykker. Jeg så straks at de ikke var særlig tørre bak øra, og jeg lurte på hvorfor ikke drittungene var hjemme hos mamma, pusset tenner og pakket ransel til i dag tidlig.
– Ungdommen nåtildags…
– Jeg tok ikke mer notis av dem, jeg var opptatt med å holde meg på beina, høye hæler, vet du.
– Rimelig det..
– Så kom det… “HEI DU DIN HOREFITTE… SKAL DU HA PIKK!!”.
– La meg gjette vilt.. disse gutta var litt mørke i teinten?
– Korrekt, og under svakt gatelys ble de ikke lysere i de latterlige hettegenserne sine…
– … du ble sur?
– Lyn forbanna. De sto der og flirte og trodde de var tøffe. Da sa jeg at eneste måten de kunne få seg fitte på, er væpnet gjengvoldtekt…
– Hehehehe..
– Da ble stemningen ganske amper og den ene – anføreren, tror jeg – kom mot meg på tynne fyrstikkbein.
– Uhuuu.. det skulle han kanskje ikke gjort.
– Jeg går aldri omkring i denne byen på kveldstid uten bærekraftige tiltak i kåpelomma.
– Vi snakker pepperspray…
– Det gjør vi, og jeg kan sikte. Det ble dobbel dose.
– Gudbedre…
– Det kan du si. Tullingen krøket seg sammen i sørpa, og buksa hans trakk nok en drøy liter vann. Han hylte, begynte å grine. De tre kameratene hans var plutselig like skumle som nyfødte lam.
– En lærepenge?
– Jepp.. og jeg vil nesten si et lite kulturkræsj…
VG er alltid på hugget og tar dagstadig opp svært viktige samfunnsanliggender, slik som tilstanden til apekatten Julius i Kristiansand Dyrepark, etter at han angivelig skal ha drukket av en plastflaske inneholdende knark.
VG har skrevet masse om denne narkosaken, og når VGTV-reporter Håvard Kristoffersen Hansen – i et over ni minutters innslag – omtaler denne apekatten som “den folkekjære sjimpansen Julius som så mange nordmenn har et forhold til”, kan jeg ikke annet enn le rått.
La oss for faen være ærlige: Hvor mange av Norges drøyt fem millioner innbyggere har et forhold til den gamle, fillete apekatten? Hvor mange vil sørge når Julius omsider ramler sammen og dør?
Da nyheten om Julius’ narkokjør ble kjent, ble jeg svært overrasket… fordi jeg trodde han forlengst var dau.
Jeg har guuglet litt og funnet at sjimpanser i fangenskap kan leve i 50 år. Meget trist, fangenskap er nitrist. Dyrehager er stusslige greier.
Julius risikerer altså å leve i 10 år til. Kanskje var flaskekastingen over gjerdet en sinnelagsetisk handling, med sikte på å spare Julius for denne elendigheten det trolig er å surre omkring til turisters skuelyst i et kunstig habitat nærmere Arktis enn Kongo.
Men politiet er satt på saken. De vil finne flaskekasteren – sies det. Jeg tipper noen politibetjenter, førstebetjenter og overbetjenter og en og annen påtaleadvokat i lunsjpausene flirer og ler litt av denne narkosaken.
Tviler på at politimesteren innvilger overtid…
– Vi er sjokkert, sa veterinær Rolf-Arne Ølberg i en pressemelding. Han arbeider ved Dyreparken i Kristiansand. Han uttalte videre at han har vondt for å tro at noen er i stand til å utsette et forsvarsløst dyr for en slik handling.
Jepp, det handler om apen Julius i Dyreparken i Kristiansand.
21. februar oppførte han seg underlig og bet seg selv til blods. Han hadde fått i seg narkotika.
Nyheten sjokkerte mange, men ikke alle. Ikkje eg.
Julius er snart 40 år og vokste opp hos mennesker, fordi moren hans ikke ville vite av ham. Han ble avvist, kanskje ikke uten grunn. Han kan ha vært en håndfull, en forherdet rabagast som stadig var ute på skråplanet og kom i dårlig selskap. Det ble kanskje så ille at moren ikke orket mer og ba om avlastning i fosterhjem.
Jeg var selv på guttetur på Sørlandet den sommeren Julius ble født, og jeg husker veldig godt at sørlendingene ikke bare drakk CB-pils. Nei, mange av dem røkte seg en tjall, også… og noen gikk ikke av veien for å sprøyte inn heroin i blodårer både hist og her.
Noen som har hørt om sauer, hester, griser, elger, kuer, høner og gauper som har røkt seg en rev, eller spist hyppere? Ikke jeg, det er mennesker som driver med slikt. Hvor vokste Julius opp? Hos mennesker. Trenger jeg si mer?
Det er rørende at alle i dyrehagen der Julius bor forsøker å dekke til virkeligheten og hevder at noen har kastet inn en flaske inneholdende narkotika over gjerdet til ham.
Alle vet at aper aper, de etterligner menneskers adferd. Trolig kopierte Julius menneskelig adferd fra første pust og fikk etterhvert smake både det ene og det andre. Det startet sikkert med sigaretter og litt pils. Dernest utartet det, nå er han snart 40 og trolig narkoman av det tyngste slaget… heeelt utenfor rekkevidde av rehab.
Personellet i dyrehagen har selvsagt visst om dette hele tiden og har pushet knark på Julius i alle år, for å holde det gående. Julius er jo en populær kar og trekker mange besøkende. Det er penger i Julius.
Men så har de bommet litt på dosen, da… det ble litt for mye, og Julius gikk av hengslene.
Gamle aper blir litt grinete, og man blir ikke lysere til sinns av å bo i en dyrehage. Julius vil nok helst bo i Kongo, og jeg skjønner at han trenger litt stæsj for å holde humøret oppe, men det kan bli for mye. Det kan det.
Nåvel, man får tro dyrepasserne i Kristiansand har lært en lekse. Hvis de bare kan passe på litt, blir det ikke fullt så feit tjall, mindre pepper og tynnere kolastreker… da blir det nok nye og heidundrende morsomme apestreker i Dyreparken til sommer’n…
Typisk meg å glemme bilen. Jeg satte meg inn i den og vred om tenningen. Motoren startet øyeblikkelig, men ikke bare den. Amy Winehouse også: What kind of fuckery are we? Nowadays you don’t mean dick to me (dick to me) I might let you make it up to me (make it up) Who’s playing Saturday?
Du aller største hurlumhei! Jeg slo øyeblikkelig av lyden. Jeg hadde glemt Amy Winehouse, ikke er et hår bedre enn Brian Jones og Janis Joplin, som ikke ble mer enn 27 år. Alle vet hvorfor.
Winehouse ble heller ikke mer enn 27. Ikke rart. Hun døde dagen etter 22. juli 2011 – av alkoholforgiftning.
Takket være NRKs boikott av Michael Jackson har jeg våknet nå. Jeg innser at jeg har drukket for mye øl og børst i altfor mange år, og det har helt sikkert med Amy Winehouse å gjøre. Hun var jo gla’ i en dram, som man sier… og et meget dårlig forbilde for alle i hele verden og omegn.
Jeg rygget ut av oppkjørselen, dengte inn 1. gir og slapp clutchen. Jeg hadde et ærend på den andre siden av byen. Jeg skrudde på radioen. Ekko på P2. Uendelig mye snikksnakk og lirumlarum. Boring. Men ikke moralsk forkastelig.
CDen snurret rundt hele tiden, uten lyd. På vei hjem kunne jeg ikke la være, skiftet over til Winehouse igjen: I’d rather have myself and smoke my homegrown, it’s got me addicted, does more than any dick did…
Å, fy faen med baconfett på! Jeg kunne ikke forstå at jeg hadde vært Winehouse-fan. Jeg dyttet EJECT og kastet CDen ut vinduet.. coveret attpå.
Jeg hadde kommet på andre tanker, meget bedre tanker. La meg rette takksigelser i retning NRK Radio hvori ledelsens forbilledlige boikott av Michael Jackson. Riktignok er boikotten opphevet, men:
Jeg føler meg fri nå, uskyldig og renset… slik en katolsk prest føler etter å ha skriftet og fått tilgivelse for rævpuling av drøyt hundre korgutter…
Jeg har aldri eid en Michael Jackson-CD, eller LP. Aldri. Derfor trenger jeg ikke boikotte ham, trenger ikke pælme plater jeg ikke har.
Men jeg synes det er fint at NRK Radio nå har bestemt seg for boikott av Jackson et par uker. Det har nemlig gjort meg litt bevisst om hva min egen lille musikksamling inneholder.
Jeg tok en liten titt, bladde gjennom…. og hva fant jeg, som jeg ikke visste jeg hadde:
Trond-Viggo Torgersen-CD med tittelen De Du Kan + Noe Nytt & Noe Rart. Dobbelt-CD. Fy faen og helledussen.
Ettersom jeg generelt ikke er no’ særlig fan av voksne som er barnslige og prøver å være kule, pælma jeg den ut vinduet, ned i hagen. Der skal den ligge til snøen smelter.
Min CD-samling er av typen festsamling… noen er kommet til uten min medvirkning, noen er blitt borte og en og annen har vært der hele tiden.
NRKs Jackson-boikott har skjerpet meg og gjort meg litt kritisk, minnet meg på mine kjerneverdier.
Jeg er eksempelvis ikke særlig tilhenger av narkotikabruk, ei heller Keith Richards’. Alle Rolling Stones-CDene mine gikk rett ut av vinduet, inkludert Exile on Main Street, Some Girls og originalutgaven av Sticky Fingers.
Jeg er Doors-fan, også.. eller var. Alle Doors-platene mine gikk samme vei, man kan jo ikke glemme Jim Morrisons elleville bruk at dop og børst… og overdosen i Paris, 1971.
Må innrømme at det var leit å pælme David Bowies samlede verker ut av vinduet, men det gjelder å være standhaftig og konsekvent, og man skal ikke glemme at han var så nedkjørt av harde stoffer på 70-tallet at han nesten ikke kunne gjøre rede for hva han drev med.
Hva fant jeg forøvrig…Miles Davis, heroinisten. Kind of Blue rett ut av vinduet. Samme vei med Chet Baker. Jeg hadde bare én Beatles-CD, Revolver. Nå ligger den i snøen utenfor stuevinduet; alle de fire var praktisk talt junkies rundt 1970.
Det samme var Lou Reed. Synd å kaste Transformer, men er det moralsk oppgjør, så er det det. Litt av en sjau. Jeg brukte et par timer. Hva har jeg igjen? Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Mormor og de åtte unge i byen og Viser og gamle takter, en LP med Ole Ellefsæter, som faren min kjøpte i 1967.
Nå er det best å passe seg litt. Hist og her i dette landet blir folk politianmeldt for hatefulle ytringer og noen blir dømt, deriblant en 70 år gammel kvinne som på sosiale medier hadde skrevet ikke så pent om Sumaya Jirde Ali: “Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk.”
Mine døtre er ikke fra Somalia, men da de var cirka to år gamle, var de tidvis irriterende, og det hendte at jeg kalte dem både kakerlakker og hyener. Heldigvis slapp jeg fra det uten tiltalte, men den gangen var det ikke så nøye, det var jo ytringsfrihet, døtrene mine så stort på det og anmeldte ikke.
Men nå lever vi under en hardere himmel og straks etter ovennevnte dom advarte Rune Berglund Steen – lederen for Antirasistisk Senter – nordmenn som skriver, eller planlegger å skrive «krenkende ytringer» på sosiale medier:
“Det er viktig at folk skjønner dette nå: Dommene mot hatefulle ytringer kommer.”
Steen presiserer ikke hva hatefulle ytringer er, men han er litt av en tøffing, især skjegget hans er imponerende. Jeg ble ganske nervøs og skjelven i buksene. Når Steen sier noe, lytter jeg. Det er helt sikkert.
Straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer er slik: Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.
Jeg kom nettopp til å tenke på at jeg her forleden om Marie Simonsen skrev at “hun er bare ei jævla dåse”. Men det var ikke min mening, jeg bare refererte… det var et sitat fra Haakon Lie, som er død, men lever og virker i Himmelen.
Alle vet at Lie i levende live var ganske frittalende og sa gravemaskin når han mente gravemaskin. Men jeg innser at “ei jævla dåse” kan bli en juridisk nøtt. Rammes det av 185? Her er jo ikke tale om hudfarge, etnisitet, seksuell orientering, men:
En skarpskodd påtaleadvokat kan henge seg opp i punkt d – nedsatt funksjonsevne.
Hun kan hevde at “dåse” henspiller på lav intelligens, som vil kunne sortere under nedsatt funksjonsevne.
Da kan det bli rettssak og min forsvarer vil nok påpeke at substantivet “dåse” har to betydninger, hvorav den ene betegner kvinnelig kjønnsorgan og at utsagnet kan oversettes med: “Hun er bare ei jævla fitte”.
Min forsvarer vil også – for ordens skyld – minne retten om at Simonsen for ikke lenge siden titulerte Trond Giske “en kødd.”
Aktor vil kanskje fnyse av dette og belære retten om hva dette egentlig handler om:
En rufsete – og kanskje ikke helt edru skribent – taster nedsettende om en kvinnelig politisk kommentator som skal ha særskilt vern i sin viktige posisjon som samfunnsdebattant og politisk kommentator, og at jeg fortjener å sitte i spjeldet i tre år og vel så det.
Da vil min forsvarer påpeke at utdraget er et sitat fra Haakon Lie. Aktor vil da le veldig overbærende veeeldig lenge og si at Lie har vært død i snart ti år og ikke lenger besitter munn og mæle.
Da vil min forsvarer påpeke det helt opplagte: At Norge ble kristnet for innpå 1000 år siden, og at mange her til lands tror på et liv etter døden og at det livet leves enten i gloheite helvete, eller i en sval og og solrik, grønn dal i Himmelen og at Lie hadde griseflaks som fikk slippe inn der Gud holder til.
Og hva vet aktor om skribentens forhold til Gud, kanskje finnes der en spesiell kontakt dem imellom og at Gud tid om annen lekker litt om hva som foregår i traktene der Han bor.
Jeg vil da i tråd med dette fra tiltalebenken opplyse retten om min kristentro, og at jeg har innsyn i hva som foregår i Himmelen fordi jeg er meget kristen og Gud er god som gull, ikke bare det, men mye bedre og større enn Allah og Muhammed tilsammen.
Da vil aktor bli ganske sint og be meg holde meg til saken. Da sier jeg at det gjør jeg jo i aller høyeste grad, og hvem kan føre bevis for at Gud ikke er mye større enn Muhammed og Allah tilsammen?
Min forsvarer vil ha problemer med å holde et smil tilbake, men påpeke at hans klient nok har et poeng her og at saken bør avvises etter bevisenes stilling.
Aktor nekter å erkjenne tapt sak og innkaller Rune Berglund Steen som vitne, og han vil kanskje si at skribenten med sine ytringer om Marie Simonsen går til hatsk angrep mot alle kvinner, og at alle slike angrep er et angrep på alle feminister, som igjen er et soleklart angrep på alle muslimer i hele verden, og at jeg er en fæl rasist som ikke går av veien for å tegne Muhammed med ereksjon og derfor bør fratas alle borgerettigheter og innsettes på lukket avdeling i Halden fengsel…
Aktor i saken vil ønske at hun var et helt annet sted, og min forsvarer vil flire griselig fett og forstå at aktor har driti seg ut og overvurdert Steens intellekt mer enn masse og påtalemakten kommer til å tape saken så det ljomer veggimellom, ut vinduet og ned på gaten.
Forsvareren ber om ordet for moro skyld og påpeker at Muhammed ifølge alle muslimer var en virkelig person og at alle virkelige, funksjonelle menn tid om annen får ereksjon og at dette faktum høyst sannsynlig også gjaldt Muhammed, også da han fullbyrdet ekteskapet med sin ni år gamle kone Aisha… og at blasfemiparagrafen forlengst er nappet ut av straffeloven her til lands.
Da slår dommeren hardt med sin klubbe, beordrer pause i saken og ingen blir særlig overrasket over at pausen trekker ut og gjøres permanent…
– Hva faen er det for ei hælvetes smørje? Øl- og pølsefest? Hadia Tajik og journalistkjæresten hennes byr på fest og inviterer politiske kommentatorer. Ja, nå er ikke Marie Simonsen mye til kommentator, hun er bare ei jævlig dåse, men faen heller… hører du!?!??!?
Einar Gerhardsen satt i en campingstol tilvirket for det meste i nitrogen, oksygen, argon og noen himmelske grunnstoffer. Han leste i sin egen bok, Tillitsmannen, som han hadde lest over 100 000 ganger siden han oppsteg til Himmelen i 1987.
De av dere som følger litt med, vet at Haakon Lie – tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet – var påtenkt evig pine i helvete, men Djevelen orket ikke tanken på å ha Lie rekende omkring seg til daglig.
Han appellerte til Guds uendelige godhet og gammelt bekjentskap. Guds miskunn er stor. Han tok inn Haakon Lie. Han har vært der i snart ti år nå, og himmelens politiske avdeling – som før var tverrpolitisk, raus, inkluderende og styrt av Einar Gerhardsen – er ikke som før.
Ingen av de to har glemt gamle stridigheter, ingen av dem har glemt landsmøtet i 1967. Gerhardsen hevdet at Lie sa: “Jeg skal knekke deg som ei lus.” Lie hevdet at han sa: “Du forsøker å knekke meg som ei lus.”
Siden har de kranglet om denne lusehistorien, og Gud er lei. Især er Han lei banningen til Lie. Han har advart ham, omplassert ham, sendt ham på sinnemestringskurs og yogatimer. Fånyttes.
– Fy faen i helvete!!!! Hører du??!?!
Einar Gerhardsen hadde bedt Gud gjøre bærekraftige tiltak med sikte på redusere Lies ytrings- og bevegelsesfrihet, men som Gud hadde sagt flere ganger:
“Vi må alle lære å leve sammen med hverandre, Einar. Haakon er Haakon, men vi jobber i et evighetsperspektiv her i Himmelen. Det er noe godt i alle.”
– Kan du legge vekk den hælvetes boka di og høre etter??
Gerhardsen sukket og senket boka.
– Hva i heite svartgrønnslimete hælvete er det dem driver med dere nede? Før jeg dævva, sa jeg til han historikærn Lahlum at Støre var rett mann som partileder og seinere statsminister. Faen, jeg angrer!!
– Kan du ikke la det ligge, Haakon?
– For faen.. jeg var partisekretær i det partiet i 24 år. Husker du det?
– Glemmer det aldri.
– Hvem er partisekretær nå? Kjersti Stenseng!! Hun burde faen meg høre på faren sin. Giske burde bare overta hele dritten. Han er kanskje ikke den ideelle kandidaten, men han er faen meg den beste de har.
– Jaja..
– Hva er det med AP-politikere nåtildags. Se på Jette Christensen.. innlater seg med en politisk kommentator i VG, denne Jacobsen. Hva slags idioter er det som styrer det partiet nå. Hva gjør Støre? Han er en voksen mann og burde stramme tøylene litt.
– Kan du ikke slappe av litt, Haakon? Du er pensjonist.
– Hold kjeft, din jævla kommunist!!
Guds åsyn dukket opp som kanin av en tryllekunstners hatt. Gud sa:
– Haakon, nå må du dempe deg, slutte med den banningen. Jeg får inn klager hele tiden her.
Lie ble litt spak og sa:
– Einar og jeg diskuterte bare litt partipolitikk.
Gud hadde problemer med å holde unna et smil. Han måtte ta seg sammen:
– Haakon.. hvis du ikke skjerper deg, må jeg inndra alle de rutete tømmerhuggerskjortene dine, og du må gå med hvit skjorte og slips.
– Fy faaen!!
– Hva sa du?
– At det var dumt.
– Nettopp, da regner jeg med at du demper deg litt resten av dagen. Avtale?
Lie nikket og Gud forsvant som godteri i barneselskap. Lie var imidlertid ikke innstilt på å holde helt kjeft. Med litt lavere stemme:
– Hva er skjedd med partiet vårt, Einar? Nå er det sånn at de puler journalister og politiske kommentatorer… skjønner du ikke hvor farlig det er? Vi er et politisk parti, ikke et sjekkested, ikke en jævlig nattklubb.
Einar Gerhardsen virket ikke så interessert. Han hadde tatt opp boken sin igjen.
– Hører du Einar… før i ti’a var det sånn at arbeiderpartifolk pulte arbeiderpartifolk, på Utøya, landsmøter og i lokallag. Vi holdt det internt.. ja, bortsett fra kona di, da.
