MIKKEL ER BRA

Jeg går tid om annen i kirken. Jeg var der sist søndag. Lenge siden sist. Jeg var litt sent ute, men kirken stenger ikke dørene 11.00. Jeg plukket opp salmebok, dagens program og fant en plass.
Hver gang jeg er i kirken, tenker jeg: Hvorfor er jeg her? Det er jo dønn kjedelig, og det aller meste er repetisjon fra søndagen før og søndagen før der og søndagen før der igjen. Liturgi og atter liturgi.
Menighetspresten er ålreit. Han har meget tykk mage. Iført sin prestekappe med taubånd over magen, ligner han nesten på en prikk broder Tuck i Disney-klassikeren Robin Hood.


Når han taler gjør han det med behagelig stemme, slik at jeg nesten sovner på den harde, lutherskapostoliske trebenken. Prekenen handler om krig og konflikter og hvor meningsløst det alltid er.
Jeg er ikke enig, noen ganger er ikke krig og konflikt til å unngå, bare spør de som kjempet mot IS. Spør de gjenlevende av motstandfolkene fra okkupasjonen i Norge, som ikke syntes noe særlig om å ha nazipakk her i landet.
Presten er koselig og tykk og god. Han står på prekestolen og snakker med sin vanlige blide stemme. Han påpeker at  ondskap finnes i verden, det er ufred mellom mennesker, men han sier vi må gå i dialog, vise forståelse. Vi må være venner, og vi må komme hverandre i møte. Så vil alt bli bra.
Han babler og babler, og jeg lurer på om hvor han har vært de siste tjue årene… ikke vært utenfor kirken her? Ikke lest aviser?
La oss kalle ham Jon, for det er det han heter. Vanskelig å ikke like Jon, og denne søndagen er det umulig for meg å mislike noe som helst ved Jon… fordi jeg er litt fyllesjuk, og stemmen hans er så beroligende at jeg ikke trenger reparere med en sixpack øl når jeg kommer hjem. Det er jeg glad for. Så får det heller være at det han preker om for det meste er rør og lirumlarum, uten jording. Han sier mye, men likevel ingenting. Ingen her får no’ særlig å tenke på. Ingen blir støtt, eller krenket.
Jeg kikker opp i kirketaket og spør meg selv påny: Hvorfor er jeg her?
Det har nok å gjøre med at jeg en gang var et barn og trodde fullt og fast på Jesus og faren hans. Jeg ba aftenbønn hver kveld, en standardvariant og en selvdiktet.. meget filantropisk, nesten altruistisk. Jeg ba Gud ta godt vare på alle jeg kjente, og jeg ramset opp alle navnene.. nærmeste familie, tanter og onkler, fettere og kusiner, mormor og bikkja hennes og bestekameraten min. Jeg inkluderte aldri meg selv i bønnen… syntes det var litt upassende. Altså: Den henger igjen, barnetroen. Forunderlig underlig.
Ikke til å unngå at jeg føler meg litt som en hykler der jeg sitter og har sluttet å høre på det Jon sier. Jeg bruker ham som terapi, stemmen hans. Jeg slapper av og sovner nesten.
Kirker er gode varmestuer for sjeler som min, og denne kirken er helt perfekt. I våkne øyeblikk kan man la seg henføre av den helt spesielle arkitekturen her, og man kommer kanhende i tanker om de to arkitektene som tegnet denne bygningen – sannelig ingen kjøtthuer.
Galt å snakke om dagens høydepunkt. Rettere å benevne det lyspunkt:
En liten gutt blir døpt. Han skal hete Mikkel. Han er søt som bare det og holder helt kjeft, også når Jon prest holder ham på armen og viser ham frem til menigheten. Mikkel er bra.
Jeg er skrubbsulten, har ikke spist frokost. Derfor går jeg til nattverd, stiller meg i kø og får ikke brutt brød, men en oblat dyppet i alkoholfri rødvin. Den lille pappskiven ække mye å bli feit av. Det burde jeg ha skjønt.
Etter gudstjenesten gjør jeg no’ jeg sjelden gjør, drikker kirkekaffe og spiser kaker. Jeg spiser mange gode og søte kaker og erkjenner at jeg er litt av en snyltegjest, ettersom jeg i farten glemte å ta med penger til kollekt. Men jeg er sulten, og Gud tilgir nok mitt kakebegjær. Tror det.
Nåvel, jeg drikker opp kaffen og spiser kaker til jeg skjemmes. Jeg stiger ut av kirken og treffer Jon prest på utsiden. Han røyker og drikker kaffe i gråværet. Vi slår av en prat, og han røyker sin sigarett til den er utbrent. Han tenner straks en ny.
Han er god som gull, og jeg får meg ikke til å klage på hans slappe preken og den norske kirkes uendelige dvaskhet. Jeg vil ikke ødelegge stemningen med å si at nå får dere jaggu skjerpe dere og komme ut av denne snillogblidogtolerantheledagen-perioden.
Jeg sier ikke at jeg gjerne skulle hatt en prest som var litt streng, som kommer bort til meg og spør: Hva gjør du her? Tror du på Gud? Hææ?
Nei, best å late som ingenting. Jeg har lenge tenkt at jeg bør melde meg ut av Den norske kirke, men jeg får meg ikke til det, jeg gjør ikke det. Jon er jo så inni granskauen hyggelig, også er det denne barnetroen…

KVALMEN

I unge år ble jeg invitert av en kompis på en Unge Høyre-tilstelning. Ja, det var det de kalte det, men egentlig var det bare en heidundrende fyllefest. Mange av festdeltagerne ble så dritings at det nesten ikke gikk an.
Men det er klart… 20 stive GTer gjør noe med ens allmennstilstand. Mange følte etterhvert et ganske sterkt ubehag og måtte ta en pause i drikkingen, andre måtte i en fart oppsøke toalettet, eller fontenen ute i hagen, og kaste opp gryteretten de hadde spist to timer tidligere.
Ettersom jeg ikke orket andres oppkast på klærne mine, gadd jeg ikke delta på flere Unge Høyre-fyllefester, selv om jentene hadde søte heipådeigpupper under blå gensere med snøkrystall på.
Denne helgen var det tilstelning i Høyre. Landsmøte. Stedet var Thon Hotel Gardermoen. Etablissementet er storslått og har selvsagt en rikholdig bar. Den heter Bar Bassit.
Kunnskaps- og inkluderingsminister Jan Tore Sanner var selvsagt tilstede ved landsmøtet, og i løpet av helgen ble han dårlig.
Dagbladet siterte ministeren:
“Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser.”


Dagbladet skriver videre at Sanner ble “fysisk kvalm”. Fort gjort å tro at Sanner hadde hengt for mye i Bar Bassit, men i følge Dagbladet var det nettstedet faktisk.no som forpurret Sanners landsmøtemodus og gjorde ham kvalm.
Slik gikk det til:
Faktisk.no gjorde Dagbladet oppmerksom på leserkommentarer i nettavisen Resett, tilknyttet terrorhandlingen i Christchurch, New Zealand, der 50 mennesker ble drept av Brenton Tarrant fra Australia.
Dagbladet tok kontakt med statsråd Sanner og ba om kommentar til kommentarer. Sanner leste, ble kvalm, måtte ta en pause, leste litt, ble kvalmere, tok en pause, leste, pause…
Etter å ha kommet til hektene, kommenterte han. Han fortalte at han ble kvalm.
Disse leserkommentarene er ikke spesielt godt formulert, ideelt sett burde de vært redigert litt. Men hovedbudskapet later til å være omtrent slik:
Vestlige lands myndigheter har i ganske stor stil  – uten å spørre egne innbyggere – importert islam og muslimer, og da må man regne med reaksjoner.
Kan godt tenkes at dette er riktig. Aksjon avleder jo tidvis reaksjon.
En kommentar er slik: “Forby islam og heng samtlige terrorister og alle deres kollaboratører. Utrydd onde, eneste løsning.”
Denne kommentaren er ikke helt optimal, og det er sjelden smart å forby ting man ikke liker, og i Norge dømmer vi ingen til døden.
Trolig er kommentarene Dagbladet refererer til, ikke skrevet av professorer i statsvitenskap, eller sammenlignende politikk som gis anledning til å skrive kronikker i Aftenposten og Morgenbladet.
Det dreier seg nok om ganske vanlige nordmenn som er frustrert over Norges overgang fra nasjonalt statsbyggingsprosjekt til realisering av ideen om et multikulturelt samfunn. Endringsprosessen har gått fort, og den er merkbar.
Sånn sett ikke overraskende at noen hist og her i vårt lange, kalde land setter seg ved et tastatur og river av seg noen mer eller mindre velvalgte bokstaver og ord.
Men det er litt overraskende at en 53 år gammel mann blir kvalm og kanskje må på toalettet og spy… og etterpå ytrer at politiet bør se litt på det han nettopp har lest.
Det kan ikke utelukkes at Jan Tore Sanner er litt følsom og småpikelig tander, slik som Unge Høyre- jentene i gamle dager – med perlehalsbånd, Kaci Kullmann-spenne i håret og blå angoragenser hvorpå snøkrystall…

HEI OG HÅ OG HOMO I ROMA

Er du homo, pedo og helt gira på tanken om å putte tissen inn i små korgutters rumper, trenger du ikke oppsøke yrkesveileder… bare å la seg immatrikulere ved Pontificia Università Gregoriana i Roma, eller et av de mange andre pavelige universiteter rundt omkring i verden. Når alle eksamener er unnagjort, er det bare å søke prestestillinger.
Er du heldig, får du fast jobb, men det er underordnet… hovedsaken er at du gis adgang til en svært mektig og verdensomspennende organisasjon der rævpuling av førpubertale korgutter later til å være regelen mer en unntaket – og dessuten en snart 1000 år gammel tradisjon.
Ganske nylig ble kardinal George Pell (77) – erkebiskop av Sydney og tidligere en av pave Frans’ mest betrodde rådgivere – idømt seks års fengsel for overgrep mot og voldtekt av to korgutter i 1996. Guttene var 12 og 13 år. Åsted:  Sakristiet i St. Patrick’s Cathredal, Melbourne.


Jeg liker ikke å skrive dette, det er ekkelt, det er grisete, det er utenfor og bortenfor alt. De som ikke orker lese videre, kan i stedet gå seg en tur i vårkvelden. Men slik er realitetene i den katolske kirken:
En prest, en voksen mann ser seg ut en purung korgutt. Han planlegger, velger tid og sted, venter på en anledning. Han vet at han i kraft av alder og stilling har gode odds.
Anledningen byr seg – i sakristiet. Han er overkåt og har en blodsprengt pikk under sin kappe. Den vil han anrette i den unge guttens endetarm. På et vis vanskelig å forstå hvordan han får det til, men gutten er ung og hjelpeløs. Presten skrider til verket og presser pikken inn i gutten. Mye friksjon, men presten er bestemt. Han presser på og unngår å møte blikket til hellige jomfru Maria, som henger gullinnrammet på veggen. Han presser seg inn. Trekker seg ut, så inn igjen. Han øker hastigheten, og han er sanseløs av lyst og begjær. Hva som skjer i den unge guttens hode er ikke godt å si, men det er ikke hyggelig å tenke på det.
Presten øker takten og merker at nå er det like før. Han gjør et hardt støt, det siste… han spruter inn den unge gutten, som trolig aldri blir den samme igjen.
Noen dager senere går kanskje presten til skrifte. Skriftefar er trolig ikke helt ukjent med det presten forteller, kanskje har han selv litt erfaring med korgutters endetarmsåpninger. Men de er jo katolikker, for faen.. og tilgivelse går unna som hakka møkk der i går’n.
Skriftefar har taushetsplikt, men han synes han må være litt streng og ber sin kollega slutte med korguttsex. Han pålegger presten avsigelse av Ave Maria tre ganger daglig i tre dager og kanskje noen dagers faste… hvis det passer med ferieavviklingen.
Presten er tilgitt sine synder, han har fått absolusjon. Han er renset og kan fortsette med sine daglige sysler. Han tenker at om noen dager er det korøvelse, og han merker allerede at det kiler litt i kjeppen.
En av de to guttene kardinal George Pell forgrep seg mot i 1996, er død nå. Han ble borte i overdose.
George Pell er ikke spesiell. Han er generell. Av en studie publisert i fjor høst – bestilt at tyske, katolske biskoper – fremgår at 1670 katolske prester i Tyskland i perioden 1946 – 2014 gjennomførte en eller annen form for seksuelt overgrep mot 3677 personer – hovedsakelig unge gutter.
Undersøkelsen gjelder bare Tyskland. Den katolske kirke er svær og omseggripende. I Norge finnes 36 katolske menigheter fordelt på tre bispedømmer. Gud vet hva som foregår der, i sakristiene – etter korøvelsene.
Nobiscum Deus.

TELEFON FRA… TJA, HVA SKAL MAN SI…

Min venn, eller… det er litt i overkant… han er ikke egentlig ikke en venn, men han ringer av og til. Han gjorde det nettopp. Ettersom jeg er en dannet og høflig mann, løftet jeg telefonen. Han heter Ramzi og er en veldig rettroende muslim.
– Hei Ramzi.
– Ikke tro på det du leser!
– Ehh.. hva skal jeg ikke tro på? Jeg leser en krim av Jim Thompson
– Sikkert greit. Fortsett med det, men hvis du leser en ny undersøkelse om at 98 prosent av norske statsborgere ikke vil ha noe problem med å ha jøder som naboer, og 95 prosent ikke stiller seg negative til å ha jøder i egen familie, må du vite at forskningsinstituttet som har gjort undersøkelsen, er amerikansk.. og alle vet at USA er hora til Israel.


– Ehhh… nei, jeg har ikke lest den undersøkelsen, men det høres rimelig ut. Mitt inntrykk er at nordmenn ikke har noe imot jøder, og jeg skulle gjerne hatt jøder som naboer. Da kunne jeg blitt kjent med dem, og kanskje de hadde invitert meg inn på kveldsmat.
– Hæææ.. vet du ikke at jøder dreper små barn, tapper blod i svære spann og bruker det i brødbakst. Usyrnet brød.
– Nei, nå må du…
– … og de drikker melk av grisepurker, rett fra pattene. Det er noe alle vet. Det er godt dokumentert… 26-27 kirkebygg i Tyskland har bilder og steinfigurer som viser jøder med spisse hatter drikke melk rett fra svære grisepurker.
– Nei, nå får du gi deg… dessuten er ikke jøder særlig glad i griser. Der er jo dere muslimer og jøder helt på linje.
– Du er så uopplyst, så naiv. Jøder er som en kreftsvulst i ræva, som blir større og større. Til slutt blir man helt forstoppet, bæsjen samler seg, bygger seg opp, tilslutt er trykket så høyt at magen sprekker og bæsjen tyter ut – så dør man..


– Ramzi… nå må du holde opp!
– Du burde lese deg opp litt, begynn med Sions vises protokoller. Det er den mest leste boken i arabiske land, nest etter Koranen. Den selger som hakka møkk, finnes i alle gode araberes bokhyller og i biblioteket i Alexandria.
– Men Sions vises protokoller ble da vitterlig avslørt som falsum for snart 100 år siden.
Når Ramzi blir veldig irritert og ikke riktig vet hva han skal si, slår han over til arabisk. Det gjorde han og avga en lang remse ubegripelige lyder som føltes piggtrådaktig i øregangene mine.
– Så så, ro deg ned… jeg…
– Jeg ringer deg senene. Skal bare snakke litt med kona, hun tror hun skal ut av huset og handle mat alene… hahahahahahaha…
– Ok, bare ring.
Straks han hadde lagt på, gjorde jeg litt research. Fra sikker kilde fikk jeg opplyst at mellom 1300 og 1500 jøder bor i Norge, hvorav omlag 1000 er tilsluttet de to mosaiske trossamfunnene her i landet.
Innbyggertallet i Norge per 1. januar 2019 var 5 328 212 personer. Enkel prosentregning: Jødene utgjør 0,026 prosent av den norske befolkningen.
Ramzi ringte ti minutter senere. Jeg hørte kvinnegråt i bakgrunnen.
– Hvor var vi, spurte Ramzi.
– Vi snakket om jøder… eller rettere, du.
– Ja, nettopp. Det finnes cirka en halv million jøder i Norge, og de lager ganske mye krøll. Jeg vet med sikkerhet at det var en jøde som sto til rors da fregatten Helge Ingstad gikk på grunn i fjor høst.
– Hæææ…
– Jepp, jødene vil jo destabilisere det norske forsvaret og hele Norge, tilslutt overta landet og hele Europa, slik at de senere sakte, sikkert og nådeløst kan gå løs på resten av verden, sprenge alle moskeene, drepe alle muslimer og ta over hele verdensøkonomien.
– Du Ramzi.. antallet jøder i Norge er cirka 1400, det er 0,026 prosent av befolkningen. Sjansen for å påtreffe en jøde er nesten like usannsynlig som å vinne i lotto. Til sammenligning er det omlag 250 000 muslimer her til lands, som tilsvarer drøyt 4,5 prosent av befolkningen.
Ramzi begynte å snakke arabisk på veeeldig høyt volum, og jeg måtte trekke telefonen 30 centimeter fra øret. Etterhvert roet han seg litt og snakket norsk:
– Hvor naiv går det an på bli?!? Du vet vel hvem som for ikke lenge siden var sjef i Statistisk sentralbyrå. Det var Christine Meyer. Du vet vel at Meyer opprinnelig er et jødisk navn. Må du ha alt inn med teskje?
– Men hun er da ikke jøde.
– Dere nordmenn er så naive, skjønner ingenting. Hvorfor tror du Forsvaret ikke vil si noe om hvem som sto til rors på Helge Ingstad?? Alle vet at en amerikansk offiser var tilstede på brua og fikk opplæring. Alle vet at Satan bor i Washington, og alle amerikanere er skitne hunder og horer.
– Begge deler på én gang?
– Hold kjeft.. amerikaneren tok sikte på tankskipet Sola TS. 4,3 milliarder kroner gikk til bunns.
– Nei, vet du… at nå må…
– Amerika står jo i ledetog med Satan, og den offiseren er helt sikkert jøde som samarbeider med sterke interesser i USA, som vil ta kontroll over hele Norge….
– Ramzi, du er muslim og hater jøder mer enn noe annet på jordoverflaten. Har du tenkt på at dette jødehatet kanskje er til hinder for din virkelighetsorientering?
– Jødehat er mange hundre år gammelt og utbredt over hele verden. Tror du så mange mennesker gjennom så mange år har tatt feil? Hææ??
Jeg var fristet til å så si nei, bare for å få fred og avslutte samtalen, men jeg mannet meg opp:
– Ja.
Det eksploderte i den andre enden av den trådløse tråden. Jeg måtte holde telefonen en halvmeter fra øret. Likevel hørte jeg tydelig en masse harde, spisse og sinte arabiske konsonanter i en ikke så lekker fonetisk røre.
Jeg ventet til det ble stille.
– Ramzi.. ehh.. er du der?.
Stillhet. Han hadde lagt på. Takk, Gud…

VEEELDI’ MORSOMT, MÅ JEG SI…

Sist helg fikk jeg middagsinvitasjon. Det skjer sjelden, det går flere år mellom hver gang. Kunne ikke si nei. Ville ikke det, heller.  La oss kalle henne Marie, ettersom det er en del av navnet hennes. Jeg satte meg i bilen og kjørte fire-fem mil sørover til den lille kystbyen der hun bor. Hun ble glad for en bukett hvite roser og skjenket gin/tonic i store glass. Hun var gla’ for å se meg. Gjensidig.
– Skal bare lage en saus, så er maten klar, sa hun.
Maten var god. En lengestekt kylling, mør og fin. Båtpoteter og løk og andre gode saker. Sausen var førsteklasses, tyktflytende og meget fet. Maries hjemmebryggede øl i glassene.
Ettersom jeg nesten ikke hadde spist den dagen, spiste jeg mye. Marie spiste også godt og snakket slik hun pleier, med halve setninger. Det liker jeg godt.
Is til dessert, med masse eggelikør. Jeg forsynte meg to ganger.
– Godt?
– Prima, sa jeg.
Etterpå ville Marie spille scrabble. Jeg var litt skeptisk, mange år siden jeg hadde spilt, og jeg husket godt hvor sur jeg ble de få gangene jeg tapte. Jeg har aldri næret prestisje hva brettspill gjelder, men scrabble er annerledes. Jeg kjente litt prestasjonangst da Marie hentet spillet og foldet brettet ut på bordet.
Hun tok ledelsen, og jeg tenkte at jeg måtte skjerpe meg, men det var ikke så lett. Hva gjør man med ordet HÆRFØR?


– Ingenting som heter det, Marie.
– Hvorfor ikke… det kan bety at soldater er klare til strid og i stand til å danne en slagkraftig hær.
– Aldri hørt om det. Tror ikke det står i ordlista.
– Men er det ikke fint, da.. tenk litt på det, sa hun og skjenket mer børst i glassene våre. Hun smilte og skrudde sjarmen på full styrke og satte opp håret sitt, slik at hun ble enda penere.
– Ok, sa jeg og sa at ordet ikke var så verst, og at det kanskje kunne gå under kategorien nyord.
– Takk, sa Marie og håvet inn poeng.
Jeg holdt en mer nøktern spillestil, det kastet ikke av seg mange poeng.
– Hææch.. det er ingenting som heter REVSNÅLA. Skjerp deg, Marie!
– Ei rar revetispe som liker å gjøre ting på sin egen måte og ikke gidder høre på revemannen sin i alt og ett…
Hun smilte slik bare Marie kan, hun dultet borti meg. Jeg drakk en stor slurk GT.
– Det blir 14 poeng, opplyste hun, og jeg merket at jeg begynte å bli grinete.
Jeg forsøkte å ta henne igjen, men forspranget var for drøyt.


Hun vant så det suste, og jeg forsøkte å ta det med godt humør. Lyktes ikke så godt med det. Klokken var blitt mye og jeg sa:
– Jeg gidder faen ikke ligge med deg. Jeg overnatter på sofaen.
Marie lo, mye høyere og mye lenger enn jeg har hørt henne før.
– Hva faen er det du ler av ‘a?? HÆÆÆ???

VEDTAK: VERNEVERDIG

Den 71 årige damen som i Bergen tingrett ble dømt for å ha titulert Sumaya Jirde Ali en kakerlakk, bommer så det suser. Kakerlakker er meget hardføre, små jævler, som antas å overleve en eventuell atomkrig, sammen med Keith Richards.


Sumaya Jirde Ali er ikke så veldig tøff. Hun er samfunnsdebattant, utgir dikt, skriver i Morgenbladet og er svært sint på alle som synes islam er no’ sabla dritt og endatil mener at muslimer ikke er så veldig interessert i å integrere seg nevneverdig.
Når de som mener sånne ting, sier det, eller skriver det, blir Ali veldig nedfor, simpelthen deprimert og må legge seg litt nedpå. Hun sa det selv, omtrent på denne tiden i fjor – etter å meddelt offentligheten “fuck Listhaug” og “fuck politet”:
“Jeg har vært sengeliggende og dypt deprimert de siste dagene. Har lite energi og må ta medisin og hvile.”


Dette har gjort sterkt inntrykk på mange, deriblant Rune Berglund Steen, han med det tøffe skjegget i Antirasistisk Senter. Han vitnet i saken mot den innledningsvis nevnte 71 år gamle damen, som endte med 24 dagers betinget fengsel og bot pålydende 10 000 kroner.
Steen er litt som Fantomet… en røff hardhaus som sier til hvem det skal være at de må passe seg litt, ellers kan det tenkes at han anmelder til politiet, og man blir dratt for retten og dømt nord og ned og til betinget fengsel og en saftig mulkt.
Steen er Alis skjold og verge.
Det er også riksadvokat Tor-Aksel Busch, som har uttalt at Ali og likesinnede skal ha særskilt vern mot ytringer som kan tolkes krenkende. Formodentlig tenker han som riksantikvaren når hun får øye på en gebrekkelig bygning fra 1825, eller de som her til lands forvalter flora og fauna og vil frede truede og sårbare arter, slik som purpurkarse, hoggorm og hakkespett.


Alt i alt betyr dette at det skal mindre til å krenke en for allmennheten kjent muslim enn vanlige muslimer, eller ikkemuslimer på gater og streder.
Hun er en offentlig kjent samfunnsdebattant og en viktig talsperson for en minoritetsgruppe i Norge. Med sin ytring bidrar tiltalte til å bygge opp en hatkultur mot både Sumaya Ali selv og hennes etniske gruppe, står det skrevet i dommen mot den 71 år gamle damen.
Med tøffe voktere som Steen og Busch, er det best å passe seg. Jeg tør ihvertfall ikke skrive no’ særlig om Ali.. jeg kunne dristet meg til å kalle henne shariafurie, hadithhurpe og kanskje rappenskralle, men det tør jeg simpelthen ikke. Jeg våger ei heller kalle henne dumming og begrunne det med hennes tro på en hyperprimitiv ørken- og beduinreligion som foreskriver dødsstraff for avhopp, blasfemi og homoseksualitet, og som anbefaler foreldre å skjære i stykker kjønnsorganene til sine døtre, påføre dem hijab i god tid før de får hår på tissen og gifte dem bort til fettere i grissgrendte strøk av Pakistan etter de har fått hår på tissen.


Nei, jeg tør ikke.. for jeg regner med at Steen følger med og øyeblikkelig sladrer til riksadvokaten, og da må jeg kanskje i tingretten, og det vil jeg helst ikke.
Kanskje han allerede er i gang med å lese denne teksten, klør issen til blods og lurer på hva rappenskralle betyr, og om det rammes av straffelovens paragraf 185…

SVIGERFARS MARERITT

Jeg har aldri vært fan av Michael Jackson, og jeg har ikke giddet se dokumentaren om hans omgang med små gutter… men etter hva jeg har hørt, gikk det angivelig så langt at han prøvde å presse seg inn i rumpa til av dem.
Det som interesserer meg mer, er hvordan Elvis ville reagert på å få Michael Jackson som svigersønn. Jackson var jo gift med datteren hans et par år på 90-tallet.


Det får vi aldri vite, han døde jo i 1977, bare 42 år gammel, men det går an å spekulere:
Elvis ville trolig blitt helt gæærn og fly forbanna. Man kan si mye rart om Elvis, men han va’kke no’ pusekatt, og han var nokså konservativ hva kjønns- og familieliv angår.
Han hadde trolig ikke likt å ha en svigersønn som snakker med pipestemme, bleker huden, går til plastikkirurg annenhver uke, bruker leppestift, øyesminke, pudder, kler seg som en klovn og interesserer seg meget sterkt for små gutters kjønnsorganer.
Det kunne endt med at han på nedadgående pillerus og oppadgående irritasjon hadde oppløst ekteskapet ved skyte Michael Jackson midt i pappen med en grovkalibret revolver – i anledning søndagsmiddag hjemme på Graceland i Memphis, Tennessee.
Synd at Elvis døde så tidlig, men han slapp ihvertfalll å oppleve sin datter Lisa Marie gift med tidenes pedohomoskrulle…

DUMME APPELSINMARMELADE

Jeg er gla’ i ytringsfrihet, og noen ganger har jeg spekulert på hvordan det er å ha absolutt ytringsfrihet. Det er nemlig slik fatt med meg at jeg liker å strekke strikken. Kødde bittelitegrann. Alt som liten gutt var jeg litt av en plage. Broren min hevdet jeg var verre enn svartedauen.


Jeg var ikke gamle karen da faren min en tidlig søndag morgen kom ut av soverommet, han var på vei til badet. Jeg hadde vært våken flere timer, var nettopp ferdig med et lite dobesøk og på vei ut. Jeg møtte ham i døra og sa:
– Pappa, hvorfor oppbevarer du en banan i underbuksa?
Han svarte ikke, men fortet seg inn på badet og låste døren.
Ved en annen anledning registrerte jeg moren min en sommerdag henge opp trusene sine på tørkesnora ute i hagen. Min retorikk på den tiden var giftigere enn alderen tilsa:
– Hvorfor er det rustflekker i trusene dine? Jeg visste ikke at bomull ruster, mamma.
Hun svarte ikke noe særlig på det, men gikk inn og fortsatte med bollebaksten sin.
Vel, ingen av de formastelige ytringene fikk andre konsekvenser enn at jeg aldri igjen så faren min med morrabrød, og moren min unndro fra offentligheten truser med spor av månedlig blodtap.
Nåvel, det var en liten digresjon. Det var dette med ytringsfrihet, for det er jo blitt slik at ytringsfriheten her til lands er litt presset. Ytringsrommet – som noen kaller det – er blitt mindre, eller trangere.
Ikke alle meninger anses like gode, men kan til og med bli straffet for noen typer ytringer. Man må være forsiktig, og det er sikkert ikke så lurt å si at islam er en helvetes sammenrøre av sludder, visvas og pølsevev, og at Muhammed var litt av en slesking som ikke kunne la være å skyve seg inn i mellom lårene på en ni år gammel pike.
Det der har jeg aldri sagt, men jeg skrev det akkurat nå, det gjorde jeg, men det er fordi fingrene mine løp løpsk over tastaturet, og slettetasten har hengt seg opp i noe stivnet syltetøy… tror det er Lerum appelsinmarmelade, og alle vet at oksydert appelsinmarmelade ikke uofte gjør samme nytten som superlim.
Jeg leste nylig om en mann som heter Snorre Aske, som på sin facebookside la ut ti sitater fra Koranen. Alle sitatene handler om hvordan rettroende muslimer bør hanskes med de som ikke tror særlig mye på Muhammed, altså de fleste av oss.


Sitatene er vers merket med nummerhenvisning, og alle er ulike varianter av hvorledes vantro skal bekjempes, lemlestes og kverkes… gjerne med en røff miks av “kokende vann og “klær av ild”.
Ingen grunn til å tro at Aske sysler med sitatfusk. Hans intensjon var trolig bare å antyde at islam ikke er fredens religion, slik mange hevder uten å tro på det selv.
Facebook ser ikke sånn på det og mener Aske har bragt hatefulle ytringer, hvilket jo er helt korrekt. Det er granngivelig svært ulekre og hatefulle ytringer, men det er bare det at facebook retter baker for smed – så det suser:
Aske videreformidler bare tekstbiter fra en godkjent norsk oversettelse av boken muhammedanerne anser som hellig og ufeilbarlig.
Sånn sett burde alle muslimer være happy, facebook også.. men Ask er utestengt fra facebook i tre dager.
Det er slikt som får meg til å tenke. Jeg er jo så gla’ i å ytre meg, og jeg synes det hadde vært morsomt å si og skrive akkurat det som faller meg inn, uten risiko for stigma, drapstrusler og utestengelse fra facebook.
Jeg tenkte knallhardt på det i cirka halvannet sekund og konkluderte straks etter:
Jeg må bli muslim… nei, ikke sånn ordentlig muslim, bare sånn juksemusse, nok til at jeg kan gå omkring og si hva faen det skal være uten at noen bryr seg. For muslimer kan jo det, innenfor sine ordforråd. De kan til og med kalle småjenter “hore” og “fitte”, mens norske feminister ser en annen vei og later som ingenting.
Ja, for ytringer i seg selv er jo gøygøy… de har så å si egenverdi… selv om de er helt perverterte og passer best i lukket selskap langt ut på landet og vel så det.
Jeg får se hva det blir til, jeg må i så fall kle meg ut som en muhammedaner, smøre meg inn med brun skokrem og lære meg noen illelydende arabiske setninger, eller noe som ligner. Får se om jeg gidder…

FLINK GUTT

Mattis Gjennestad Stefanussen er kul. Han er 14 år gammel og blir ikke mindre kul av å opptre alene og signere et innlegg i Aftenpostens Si ;D- sider, et debattforum for ungdom mellom 13 og 21 år.
TIttelen: JEG ER TYDELIGVIS EN SEXIST – OG MÅ BARE GODTA DET
Ingressen:
Plutselig, uten spørsmål, er vår ungdomsskoles gutter blitt hele Norges mannssjåvinister. Det sårer oss hvordan ministre, nyhetsankere og kommentatorer maler oss som skurker.
Stefanussen poengterer innledningsvis: Mine venner og jeg kjenner oss ikke igjen i det hele tatt.
Hans innlegg er reaksjon på hva tre 14 år gamle jenter noen dager tidligere hadde fått på trykk i samme forum.
Jentene er Ea, Ella og Ellisiv, heretter stedvis titulert 3E. Som jenter flest, trives de best i flokk… de går på samme skole som Stefanussen og skildrer i sitt innlegg en ganske uformell muntlighet blant gutta på skolen:
“Hore», «slut», «billig» og «fitte».
3E skriver videre:
Vi får høre at vi er svake og naive, at vi bør operere kroppene våre, og vi får høre om at vi er pulbare eller ikke.
Videre redegjør de for læreres og andre voksnes likegyldighet og bagatellisering og henvisning til den gode, gamle  devisen: Gutter er gutter.


3E er blitt hyllet for mot, de var heltinner på kvinnedagen, men hvor modige er de? Jentene unnlater å nevne skolens navn, Brannfjell skole på Ekeberg i Oslo. De antyder ei heller det minste lille grann om det mange lurer på:
Hva slags gutter dreier det seg om? Hvem kaller småjenter fitte, hore og utreder pulbarhet? Er det etnisk norske gutter, vanartede gutter med dårlig impulskontroll, eller gutter med innvandrerbakgrunn? 3E vet nok svaret, men vegrer seg.
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanna Bjurstrøm er veldig imponert av disse jentene:
Jeg har som mål å holde kurs for mobbeombudene og elev- og lærlingombudene i forebygging av seksuell trakassering i skolen. Jeg vil gjerne ha dere med i planleggingen av disse kursene. Derfor vil jeg invitere dere til et møte hos meg slik at jeg kan høre deres erfaringer og tanker om hvordan vi kan styrke arbeidet mot seksuell trakassering i skolen.


Mattis Gjennestad Stefanussen er ikke så imponert. Gutten har baller, opptrer i kraft av seg selv og skriver at 3E bommer på blinken:
Jeg mener jentenes innlegg maler et altfor stygt bilde av situasjonen og skaper grunnlag for en farlig og generaliserende debatt.
Synes unge Stefanussen er flink, jeg. Tror han har fått god oppdragelse, også. Han avslutter slik:
Jeg føler bare at dekningen i etterkant av deres innlegg vrir en historie om spesifikke enkelthendelser til et problem som innbefatter alle gutter. Og vi som hele livet er blitt lært opp til å ikke skjære alle over én kam.
Hva skriver Stefanussen mellom linjene? Er det ikke er så mange som snakker stygt om og til jentene på Brannfjell skole, men de som gjør, er oppvokst med en annen kultur – kanskje islamsk? Vel, man er henvist til gjetninger.
Noen kjenner svaret, ingen vil si noe og det spørs om Mattis Gjennestad Stefanussen blir invitert til likestillings- og diskrimineringsombud Bjurstrøms kontor med tanke på oppklarende innspill.
For det er ikke sikkert den dåsa er så interessert i sannheten når alt kommer til alt. Tror ikke det, hun er jo Arbeiderparti-kvinne og i mangt og meget sikkert hjertens enig med Raymond Johansen…

DEMOKRATIPIKK

Friheten til å være den man er og elske den man vil er en grunnleggende rettighet og en forutsetning for demokratiets styrke. Nå må vi sammen gjøre den så selvfølgelig som den burde være.
Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V) side 33.
Jeg satt på pub og gadd ikke bla over til 33 i VG, eller var det Dagbladet… samma det, jeg antar Grande mener retten til å ha sex hvor som helst, når som helst – til dømes i en kornåker i Trøndelag, i anledning bondebryllup.


Men jeg er litt usikker på om det foreligger positiv korrelasjon mellom forekomst av kornåkersex og demokratiutvikling. Jeg besluttet å be om hjelp, vendte meg til en kar ved nabobordet og stilte spørsmålet. Han er fast inventar i denne puben og sitter her henimot hver skapte dag.
– Hææææ???
– Hva tror du.. er det sammenheng mellom utesex i agrare strøk og demokratiutvikling?
– Hvafaenæredupreikeroma?
Jeg forklarte utførlig og viste ham sitatet fra Grande. Han svarte:
– Det der veit jeg ikke en dritt om, jeg har forresten ikke pult på denna sia a’ årtusenskiftet, men jeg tru’kke det har skada  demmokratiet så mye…
Det har han sikkert rett i, men Grandes utsvevende sexliv i Sør-Trøndelag en sommerhelg i 2008 har trolig ikke styrket demokratiet her til lands – ihvertfall ikke hvis demokratibegrepet inkluderer likestilling.
La oss forestille oss barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som gjest i et småbrukarbryllup på sine hjemtrakter i Evje og Hornes, Aust-Agder.. ut på kvelden drar han med seg en 17 år gammel og ikke helt edru pike inn i grisefjøset og tar henne knallhardt i alle åpninger han finner i farten.
Formodentlig hadde det blitt både baluba og lurveleven, spesielt om den stakkars jenta hadde vært i slekt med den nygifte småbrukaren. Barne- og familieministeren hadde sannsynligvis forlatt den festen i en likbil… perforert av en høygaffel, et par stuttljåer og et drøyt dusin slirekniver.
Ikke full likestilling, altså.
Sånn sett må man si at dagens demokrati ikke er optimalt, men Grande ser nok annerledes på det. Vanskelig å ikke tolke henne dithen at kvinners rett til pikk er direkte demokratibyggende.
I dag starter Venstres landsmøte. Det forløper denne helgen i Stjørdal, Trøndelag. På hotellet Scandic Hell. Blir spennende å høre om Grandis vil utdype dette resonnementet i sin landsmøtetale.
Forøvrig er det grunn til tro at Venstres landsmøte kan bli artig; alle vet jo at Venstre er et “libberalt” parti med medlemmer som ikke går av veien for litt børst, og noen av dem vil legalisere cannabis, LSD og khat.
Hva med unge menn på hotellets gjesteliste, bør de passe seg? Njææ… det finnes ikke kornåkre på Scandic Hell.