I unge år ble jeg invitert av en kompis på en Unge Høyre-tilstelning. Ja, det var det de kalte det, men egentlig var det bare en heidundrende fyllefest. Mange av festdeltagerne ble så dritings at det nesten ikke gikk an.
Men det er klart… 20 stive GTer gjør noe med ens allmennstilstand. Mange følte etterhvert et ganske sterkt ubehag og måtte ta en pause i drikkingen, andre måtte i en fart oppsøke toalettet, eller fontenen ute i hagen, og kaste opp gryteretten de hadde spist to timer tidligere.
Ettersom jeg ikke orket andres oppkast på klærne mine, gadd jeg ikke delta på flere Unge Høyre-fyllefester, selv om jentene hadde søte heipådeigpupper under blå gensere med snøkrystall på.
Denne helgen var det tilstelning i Høyre. Landsmøte. Stedet var Thon Hotel Gardermoen. Etablissementet er storslått og har selvsagt en rikholdig bar. Den heter Bar Bassit.
Kunnskaps- og inkluderingsminister Jan Tore Sanner var selvsagt tilstede ved landsmøtet, og i løpet av helgen ble han dårlig.
Dagbladet siterte ministeren:
“Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser.”

Dagbladet skriver videre at Sanner ble “fysisk kvalm”. Fort gjort å tro at Sanner hadde hengt for mye i Bar Bassit, men i følge Dagbladet var det nettstedet faktisk.no som forpurret Sanners landsmøtemodus og gjorde ham kvalm.
Slik gikk det til:
Faktisk.no gjorde Dagbladet oppmerksom på leserkommentarer i nettavisen Resett, tilknyttet terrorhandlingen i Christchurch, New Zealand, der 50 mennesker ble drept av Brenton Tarrant fra Australia.
Dagbladet tok kontakt med statsråd Sanner og ba om kommentar til kommentarer. Sanner leste, ble kvalm, måtte ta en pause, leste litt, ble kvalmere, tok en pause, leste, pause…
Etter å ha kommet til hektene, kommenterte han. Han fortalte at han ble kvalm.
Disse leserkommentarene er ikke spesielt godt formulert, ideelt sett burde de vært redigert litt. Men hovedbudskapet later til å være omtrent slik:
Vestlige lands myndigheter har i ganske stor stil  – uten å spørre egne innbyggere – importert islam og muslimer, og da må man regne med reaksjoner.
Kan godt tenkes at dette er riktig. Aksjon avleder jo tidvis reaksjon.
En kommentar er slik: “Forby islam og heng samtlige terrorister og alle deres kollaboratører. Utrydd onde, eneste løsning.”
Denne kommentaren er ikke helt optimal, og det er sjelden smart å forby ting man ikke liker, og i Norge dømmer vi ingen til døden.
Trolig er kommentarene Dagbladet refererer til, ikke skrevet av professorer i statsvitenskap, eller sammenlignende politikk som gis anledning til å skrive kronikker i Aftenposten og Morgenbladet.
Det dreier seg nok om ganske vanlige nordmenn som er frustrert over Norges overgang fra nasjonalt statsbyggingsprosjekt til realisering av ideen om et multikulturelt samfunn. Endringsprosessen har gått fort, og den er merkbar.
Sånn sett ikke overraskende at noen hist og her i vårt lange, kalde land setter seg ved et tastatur og river av seg noen mer eller mindre velvalgte bokstaver og ord.
Men det er litt overraskende at en 53 år gammel mann blir kvalm og kanskje må på toalettet og spy… og etterpå ytrer at politiet bør se litt på det han nettopp har lest.
Det kan ikke utelukkes at Jan Tore Sanner er litt følsom og småpikelig tander, slik som Unge Høyre- jentene i gamle dager – med perlehalsbånd, Kaci Kullmann-spenne i håret og blå angoragenser hvorpå snøkrystall…