Sist lørdag var jeg på handletur i byen der jeg bor. Jeg misliker å handle, jeg utsetter og utsetter … sluttelig sitter jeg der med en uendelig lang liste over ulike saker og ting, alt fra Ridderost og Kviteseidsmør til skruer i ulike fasonger, med forskjellige gjengestigninger, nytt sagblad til sirkelsaga og kanskje nye bremseskiver til motorsykkelen min hvis de er på lager og er av den rette sorten.
Antibac-flasker i hver eneste butikkinngang, alle er redde for korona, ikke jeg … hvis jeg får Covid-19 og dør av det, er det bare tale om naturlig utvalg og alle vet at den som drukner ei, skal dø av noe annet.
Men ved en innskytelse debuterte jeg og sprutet litt anitbac i hendene ved inngangen til en matbutikk. Det luktet vodka. Du store allstyrende, tenkte jeg … dette er jo rent brennevin, tyktflytende, men allikevel børst. Jeg gned lanker og alt fordampet som fornuft i russetiden.
Neste butikk var en jernvarehandel. Jeg spanet omkring, ingens blikk i min retning. Jeg sprutet ikke i hendene, men i munnen. Sterkt som faen, men jeg fikk det i meg, og jeg kom i tanker om forgangne dagers gutteturer der alle hadde husket brennevin, men ikke blandevann.
Shopping er dønn kjedelig, jeg tenkte at jeg kan jo ruse meg litt, så går alt lettere og fortere, og ettersom butikkene tilbyr gratis drink ved inngangen, ja … ikke mange utesteder gjør det.
Jeg hadde som nevnt lang handleliste, mange butikker å besøke. Sportsforretningen hadde en stor flaske antibac ved inngangen. Jeg så mitt snitt, åpnet munnen og sprutet tre ganger.
Etterhånden begynte jeg å kjenne det, ble i godt humør … så oppløftet at jeg ikke tok bryet med å se omkring meg ved inngangen til en blomsterbutikk.
En dame i senhøstlig årsklasse stirret på meg da jeg åpnet kjeften på vidt gap og sprøytet fire ganger. Hun måpte, slapp haken fem centimeter og prøvde å si noe, uten å få det til.
Jeg gliste på fyllikmanér og raaapte lenge (bøøørphhh). Hvis det hadde regnet den dagen, hadde hun sikkert hatt en paraply med hvilken hun hadde prylt nakken og ryggskinnet mitt. Flaks at det var oppholdsvær.
Jeg var innom flere butikker og til slutt hadde jeg mange handleposer i klypene og ganske drøy promille.
Jeg droppet polet, jeg var full nok. Ingen erindring om hvor jeg hadde parkert bilen min, og jeg hadde ikke no’ særlig lyst til å prøve å finne den, men jeg fant drosjeholdeplassen…
Dersom hun ‘pissmægga’ i blomsterbutikken hadde hatt et minstemål av gangsyn, hadde hun sett det for meg rimelig åpenbare; At her har man jammen en herre som vet å ta sitt samfunnsansvar i form av forbilledlig COVID-ansvar! For istedet for kun å nøye seg med den lokale desinfiseringen av hendene, så renses det her innvendig (hvor det respektive virus vitterlig tar bolig).
Kloke ord, Gry:)