Mange her i Vesten har lenge undret seg over Putin og hans beveggrunner. Noen tror han må være alvorlig syk – kanskje en hyperaggressiv kreftvariant med røff rabies og slem syfilis attpå – og at han vil være en tøffing, slik som Ivan 4. den grusomme, i den korte tiden før han ånder ut og ikke blir balsamert og utstilt til evig tid under et glassmonter i Kreml.
Noen tror han er rammet av en overhåndtagende, ondartet sinnssykdom, som leder ham til de uhyrligste beslutninger.
Vel, jeg tror på en enklere forklaringsmodell. Putin er bare russisk, og man skal ikke uten videre avvise devisen ikke alle sinnssyke er russere, men alle russere er sinnssyke. Ikke irreversible og gampesvære psykoser, men den mer folkelige diagnosen: Klin kokos.
Stalin var klin kokos. Nøyaktig hvor millioner landsmenn han kverka, vet ingen. Han visste det nok ikke selv, han ga faen i å telle. Et menneskeliv for Stalin var som en død husflue i vindusposten for andre.
Likeens med Putin. Han pøser på med soldater i Ukraina og han gir blaffen i hvor mange russiske soldater som returnerer i plastposer, eller blir liggende på ukrainsk jord, løser seg opp til gjødsel og gir molefonkne solsikker ny giv.
Slik vil det trolig fortsette. Putin er ikke innstilt på våpenhvile og forhandlinger.
Hva sier russere flest? Vel, altfor mange av dem gir også faen og deler Putins idé om et storrussisk og allmektig rike, noen av dem savner endog Stalin-tiden med død og pine og sult og nød fra morra til kveld og arrestasjon grytidlig morgen – og nakkeskudd i Ljubanka ved solnedgang.
Jaja, russere er russere … og det blir færre av dem – så lenge krigen varer. Synd at det også gjelder ukrainere.
ANTROPOLOGISK
0 kommentarer
