BANANSPLITT, SA HUN

Reklame |

For noen dager siden var jeg på date. Det skjer ikke ofte. La meg forklare bakgrunnen:
Lenge siden jeg hadde spist på restaurant. Hadde lyst på en 300 grams biff med pommes frites og masse fet saus og noen ganske få grønnsaksbiter. Men jeg hadde ikke lyst til å spise alene, og det var en stund siden jeg hadde pratet med noen. Jeg var spent på om stemmebåndene holdt.
Sant å si ikke vanskelig å skaffe seg en date nuomstunder. Grei skuring. Damen var på min alder og så ganske søt og nett ut på nettet. Hun bifalt mitt forslag om å møtes utenfor en restaurant i byen der jeg bor, som er den samme byen hun bor i nærheten av.
Jeg ble ikke sjokkert da jeg så henne. Hun var søt, men ikke så søt som på bildene; kvinner er flinke med bilderedigering. Men jeg ble litt overrasket over kroppen hennes, det må jeg si. Den var nokså drøy. Klærne skjulte ikke, de fremhevet. Men pyttsan, jeg hadde ikke tenkt å gifte meg med henne.
Jeg strakte frem labben og hilste galant. Hun smilte og neiet. Vi entret etablissementet, og jeg bestilte det jeg hadde i tankene og øl attpå. Hun bestilte det samme, og jeg tenkte at den kroppen der trenger ikke sååå mye påfyll av energi.


Vi klinket glassene sammen og ga oss til å pludre om ubetydeligheter og enda mindre betydelige ubetydeligheter. Maten kom omsider, og jeg gaflet i meg, drakk øl i store slurker. Det gjorde hun også. Hun trivdes, det kunne jeg se… og jeg tror det skyldtes maten mer enn meg.
Jeg spiste opp alt og ble mett som bare faen. Hun skrapte sin tallerken ren.
Det er slik fatt med meg at jeg etter en godt måltid mat får så markant lyst på kaffe. Jeg nevnte dette forhold for henne, og hun sa hun hadde det på samme måte. Hun kursiverte denne enigheten med et smil, som kunne oversettes til “her er det match”.
Men hun ville gjerne også ha dessert til kaffen, opplyste hun. Jeg påtok med oppgaven å påkalle kelnerens oppmerksomhet. Han delte ut menyen påny.
Hun bladde seg frem til dessertsidene og falt pladask for Banansplitt med jordbær-, vanilje- og sjokoladeis, jordbærsaus, sjokoladesaus og krem.
– Jeg må gjøre deg oppmerksom på at den kan inneholde spor av nøtter, sa kelneren.
– Nøtter er bra, sa hun.
Jeg drakk kaffe og hun måkte laaaangsomt i seg, tygget omhyggelig..  hun ville nok utnytte alle banansplittatomenes smakspotensial. Jeg var fascinert. En spisemaskin. Henimot industriprosessuelt.


Kaffen min var borte, og jeg hadde ikke lyst på påfyll. Jeg hadde lyst på en sigarett. Jeg nevnte dette for henne, og hun ble litt forfjamset:
– Men røyker du?
– Jepp, glemte jeg å nevne det?
– Det tror jeg.
– Cirka 60 om dagen, jeg er litt på etterskudd i dag… litt under halvveis. Må få opp farten.
Jeg kunne se på det overvektige ansiktet hennes at hun mistet det meste av interessen… og maten var dessuten borte, ikke smulen tilbake.
Dette forløper finfint, tenkte jeg og foreslo å be om regningen. Hun nikket. Regningen ble bragt. Jeg brukte ikke lang tid på å dele summen på to. Det var et partall, og jeg har realartium.
Hun ble ganske paff, endog litt grinete. Jeg tenkte at det var leit for henne, men slik er deler av verden blitt at ikke alle menn gidder ta hele regningen… ihvertfall ikke hvis mann ikke akter bli videre kjent med kvinne.
På utsiden skiltes vi før jeg rakk tenne en sigarett. Jeg så etter henne der hun gikk bortover fortauet. Hun vraltet litt. Ingen lysåpning mellom lårene. Jeg smilte skjevt, blåste en lubben røykring med stor diameter. Den rammet henne ikke inn…

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg