DEN GRIMME VIRKELIGHET

Tidvis slår jeg et slag innom en pub i byen der jeg bor. Det gjorde jeg forleden kveld. Jeg var tørst og bestilte to halvlitere, hvorav den ene ble borte på et blunk. Den andre ville jeg kose meg litt med.
Ved et bord bare noen meter bortenfor satt to forholdsvis unge menn. Unge og unge, de var nok i 40-årene et sted. De samtalte kameratslig, og ettersom jeg ikke hadde annet fore, spisset jeg ørene litt:
– Åssen går ‘e på damefronten. Blitt no’ butikk i det siste?
– Jeg sveiper for det meste til venstre, men i forrige uke sveipet jeg til høyre, det gjorde hun også. Vi møttes på en café bortved torget, husker ikke navnet på den.
– Jeg lytter.
– Vel, jeg tror hun må ha kjørt profilbildet sitt gjennom et helt nytt og revolusjonerende bilderedigeringsprogram

– Jeg kom i tanker om Picasso og noen av hans kvinneportretter – i kubistisk stil. Ansiktet hennes hang liksom ikke helt sammen. Jeg tror hun må ha løyet på alderen. Ikke faen om hun var 39…
– Hehehe .. mange damer er jo 39 i mange år.
– Ikke mange damer på 39 har tilløp til rumperynker rundt munnen, nedfallskinn og patina som en 60 år gammel Chevrolet.
De to lo litt og klinket sammen ølglassene sine. Jeg var spent på fortsettelsen:
– Det mest irriterende ved henne var vrangforestillingene. Hun trodde hun var deilig, hun var kledd som om hun var deilig og snakket som om hun var deilig.
– Nok snikksnakk, feide du henne?
– De fleste forhold forløper slik … innvikling, utvikling og avvikling. Hvor lang tid den prosessen tar, varierer naturligvis. Noen bruker 30 år, jeg brukte snaut 30 minutter…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg