DEN STORE, STYGGE SLANGEN

Jeg var i kirken sist søndag. 14 sjeler tilstede. Gjennomsnittsalder nærmere 80 enn 50. Hvorfor bare gamliser, tenkte jeg. Fordi de er i livets aften og håper at noenlunde regelmessig kirkegjengeri vil telle i deres favør når de trekker sitt aller siste åndedrag og skal møte Gud for oppsummering av sluttregnskapet: Evig fred i himmelen, eller evig pine i den gloheiteste og på alle måter verste avdelingen i helvete?
Eller er det bare slik fatt at Den norske kirke er så utflytende og konturløs at ingen lenger ser den og går rakt forbi?
Vel, det starter som det pleier og fortsetter som det alltid har gjort. Greit, det … orgelspill og kyrie eleison er kjente og kjære størrelser og beroligende som dobbel whisky uten is multiplisert med 2.
Dagens liturg er uklanderlig kledd i hvitt og vårgrønt. La oss kalle ham Dag. Han starter sin preken med å si at han er veldig glad for å se sin menighet igjen, men at han er “litt rusten”.
Jeg stusser og synes det er rart. En prest og en mann av Gud, rusten … fordi et virus har forhindret ham å tale til en forsamling på en stund? Men han er da teolog, for svingende … en tenkende mann som i luther lediggang må ha lastet seg topptung av tanker og resonnementer om sin tro og den hellige treenighet.
Han gjør det lett for seg selv. Han gjør som VG, NRK, Dagbladet og hvilket som helst annen medieforetak: Mer om korona.
Han gjør det på sitt vis og inngangen er 2. korinterbrev. Han snakker om krypdyr, nærmere bestemt Slangen. Han sammenligner slangen med koronaviruset, uttrykker bekymring for at det på samme måte som slangen skal forpurre nærheten og troskapen til Gud.


Gudbedre … fjerner koronaviruset folk fra Gud? Ser Dag for seg at et gudfryktig syskjenbån på Gjøvik blir mindre kristent av disse virusvariantene og kanskje gir seg hen til tøylesløs satanisme hvori inkludert regelmessige ofringer av nyfødte babyer bortført fra den lokale fødeavdelingen?
Sognepresten kan si nesten hva han vil. Han risikerer ingenting. Det vet han. Jeg og de tretten andre fikk ikke noe særlig å tenke på, bare noe å glemme.
Dag kunne ha levert noen faktaopplysninger, han kunne sagt som sant er, at nesten ingen dør av sesonginfluensa og at forekomsten av slemme kjønnssykdommer og andre smittsomme ekkelheter er all time low, men det hadde jo tatt brodden av slangesnakket hans.
Nåvel… når alt kom til alt, var nok søndagsmiddagen det alle tenkte på og så frem til – kanskje også sognepresten.
Selv spiste jeg kjøttkaker med ertestuing, semulepudding og rød saus til dessert. Snadder … så godt at jeg rent glemte at jeg vurderer å melde meg ut av Den norske kirke.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg