DET STORE SPELET

Gleder meg til pinsen. Tilfeldighetene hopet seg slik sammen at jeg her en dag mottok og svarte ja på forespørsel om å bekle rollen som Per Orderud i et spel planlagt iscenesatt natt til pinseaften, basert på hendelsene før og under samme aftens trippeldrap på Orderud gård i 1999.


Jeg ble litt fornærmet … det er trolig ikke blant folk flest festet seg et inntrykk av Per Orderud som en intellektuell overdådighet, snarere tvert om. Hertil kan anføres at min aktelse for juridisk embedseksamen falt da det ble kjent at Per Orderud uten å lyve kan oppføre cand. jur. på sin CV… skjønt, han er jo ikke ukjent med dokumentfalsk; faren hans kunne ikke huske å ha signert papirer vedrørende overdragelse av gårds- og bruksnummer til sønnen sin.
Nåvel, castingansvarlig sa til meg at det krever sin mann å spille en tafatt tøffel. Således gikk det til at jeg myknet og takket ja. Jeg ville nok gjort det uansett, her er jo tale om norsk kriminalhistories mest fabelaktige kapittel.
Jeg har begynt å øve meg på å være Per. Ved medikamentell behandling er ordforrådet redusert med 70 prosent, og jeg har melket noen kuer hos noen jeg kjenner og matet hønene deres.
Dramaets ramme er arveomtvistet jord, og i agrare strøk kan sånt utarte, denne gangen gikk det hardt for seg … blodet sprutet veggimellom da de tre i kårboligen nådeløst ble avlivet ved utstrakt brukt av skytevåpen.
Persongalleriet i Orderud-saken er ganske aparte. Foruten Per er det Veronica, som kom til gards som veterinærstudent i praksisperiode og ikke utenkelig hadde i tankene oppstigning til bondekone og med all sin kvinnelighet listig tilnærmet seg odelsgutten som trolig ikke hadde vært inne i annen kvinne siden han forlot sin mors underliv. Lett match.
Kristin Kirkemo er halvsøster’n til Veronica og var nok den mest utagerende i denne gjengen, guttegærn guttejente med langt lys hår, leppestift og store heipådegpupper … med sans for lettliv og pulverpreparater.
Avdøde Lars Grønnerød var Kristins kjæreste og håpløst forelsket. Han var kjøpmannssønn født med sølvtøy i snakketøyet og jobbet en stund som butikksjef i familieforetagendet, men ble etterhvert lei og sluttet, han syntes krim var morsommere enn kram og dessuten setter jo jevnlig bruk av narkotika en festlig spiss på tilværelsen.
Spelet heter Drøy på landet og er satt opp i anledning at Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker dette året skal si ja, eller nei til Pers og Veronicas begjæring om ny rettsbehandling av saken.
En god venn av meg har skrevet manus og har ansvar for både regi og produksjon. Han kjenner en kar som eier et småbruk ypperlig egnet som location. Bryggerhuset, beliggende tjue meter fra våningshuset, skal tjene som kårbolig. Tre statister – to med kveldspermisjon fra et sykehjem og en 47 år gammel dame som alltid har ønsket seg sekretærjobb i Forsvarsdepartementet – skal spille de døde.
I det siste er det fremkommet angivelig nye opplysninger om den såkalte 180-mannen og Skytteren, som noen mener var den som dro i avtrekkerne, men jeg forstår på min venn at han vil legge seg på kjent stoff fremkommet i pressen og Nes herredsrett, men han lover en kreativ vri på drapsnatten.
Imidlertid medvirker kjente og kjære rekvisitter som en gulbrun ullsokk med hvite striper, et Nerdrum-litografi, en Ruger-pistol av kaliber .22 og en .38 Colt-revolver benevnt Lillegutt … og femten tonn fryselagret snø skal danne omgivelsene til Norges mest omtalte juleselskap.
Drøy på landet er sosialrealistisk anlagt, men ikke strengt dokumentarisk. Enkelte innendørsscener er ganske artige, og jeg er spent på hvem som skal spille Veronica.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg