Jeg ringte en advokat jeg ikke kjenner så godt, men som jeg tid om annen må snakke med. Hun løftet ikke telefonen, svarte ikke. Kanskje er hun på toalettet og tisser og bæsjer, tenkte jeg … og med det samme justerer sminken litt og påfører skarlagenrød leppestift før hun i skjerpende retning tramper avsted mot sitt kontor for å skrive tilsvar i anledning stevning av en seriekattemorder, som hun i retten akter å forsvare med nebb og klør og de snedigste prokuratorknep.

Noe senere ville jeg snakke med min eldste datter, vedrørende de små, men viktige ting i livet. Hun svarte ikke. Jeg ringte en time senere. Intet svar, bare velkommen til mobilsvar fra Talkmore.
Jeg hadde også behov for å snakke med min kjære svigersønn. Jeg tastet. Ringesignal og intet mer.
Jeg tastet nummeret til kona hans, min yngste datter, for å spørre om hvor svigersønnen min hadde tatt veien og i sammen slengen slå av en prat om løst og ikke så mye mer, men hun svarte ikke … velkommen til mobilsvar.
Hva faen, resonnerte jeg. Ingen tar telefonen. Jeg besluttet å ringe hvem som helst, bare for å få et svar. Det gikk så langt at jeg vurderte å ringe broren min, det gjør jeg bare hvis jeg må, men han tar nødig telefonen og han svarer aldri på SMS. Jeg ringte ikke.
Mor og far lever ikke lenger og svarer ikke på anrop, men noen må da for faen ta telefonen. Jeg ringte en venn, la oss kalle ham Thor Olav. Vi snakker av og til sammen. Lenge siden sist, og jeg hadde noe å drøfte med ham. Jeg tastet nummeret hans. Ringetone .. velkommen til voicemail…
Jeg kom til å huske Nokias gamle slagord “connecting people”. Jeg måtte le. Jeg har en mobiltelefon, men den setter meg ikke i forbindelse med en jævla sjel.
Nå skal det nevnes at jeg ikke har så mange venner å ringe, men noen må da svare når jeg ringer. Hva med fasttelefoner?
Jeg husker telefonnummeret til barndomshjemmet mitt og tastet 32830754. Et ungt par flyttet inn der etter at moren min døde i 2010. Kanskje har de beholdt nummeret og vil slå av prat, kanskje har de pusset opp gutterommet mitt … nummeret er ikke i bruk , this number is not in use.
Jeg husker gamle telefonnumre. For moro skyld slo jeg inn 32821225, nummeret til en barndomskamerat. Kanskje noen løfter røret? Kanskje hans gamle mor? Jeg kan alltids si at jeg har ringt feil nummer, men nummeret er ikke i bruk, this number is not in use.
Nåvel, jeg var ikke innstilt på å gi opp. Noen må da for svarte svingende svare. Tilfeldighetene ville det slik at jeg i går arvet en gammel kassegitar av merket Landola. Fint instrument. Pent behandlet. Gamle strenger, hvorav to røket. Nytt strengesett, hvem tilbyr det? Musikkforretninger.
Jeg guuglet meg frem til en slik butikk i byen der jeg bor. Fastnummer, gitt. 32822055.
En mann svarte på andre klemt. Jeg skvatt nesten. Hadde ikke regnet med svar.
– Amadeus musikk.
– Ehh… ja, hei, sa jeg og fremførte mitt ærend med ganske klar diksjon.
Vennlig stemme:
– Ikke noe problem. Landola er fine greier … bare å komme innom, så fikser vi det på et blunk. Vi har strengesett i alle prisklasser og utførelser. Du er velkommen.