Metoo-kjøret er på hell. Det enerverende kvinneglammet er dempet. De svært irriterende og grinebiterske feministene er slitne av sitt eget humørløse gny og skvalder, holder stort sett kjeft og gruer seg til overgangsalderen.
Dette var mine hypoteser, utarbeidet etter henimot flere minutters kvantitativ datainnsamling innsatt i en tredimensjonal firefeltstabell med Riemann-integral, dernest kvalitative analyser hvori resonnementer med partielt deriverte nevromodererende, eksternstøttet impulskontroll.
Derfor var jeg ganske optimistisk og lys til sinns da jeg kjørte avsted for å plukke opp ei dame bosatt ikke langt fra byen jeg bor i. Vi hadde blitt kjent på nettet. Fint bilde. Blond og blåøyet. Noora. Jeg hadde invitert henne på helgetur langt faenivold avsted på landet, omtrent dit jeg pleier dra når jeg drar noe sted.
Synd å si at jeg ikke ble overasket da hun sa ja. Blind date. Ikke mange damer begir seg avsted med en fremmed mann til en bortgjemt plett i Vest-Telemark der det bor flere grevlinger enn mennesker.
Jeg var litt mistenksom. Syntes det var for lett. Hva slags dame blir med på blind date langt inn i granskauen? En durkdreven gatetøs? En uforferdet psykopat?
Vel, jeg håpet hun var lett på trå’n, det var jo litt av konseptet, og jeg var spent da jeg stoppet bilen ved avtalt møtested. Jeg så henne ikke noe sted, bare en dame med stramt knyttet hijab, blå kåpe og høyhælede støvletter som trippet rundt en bag liggende på asfalten.
Ingen blondine noe sted. Faen, tenkte jeg og lot blikket sveipe omkring på parkeringsplassen.
Jeg hørte knakking på fremre passasjervindu og dreide hodet. Damen med hijab. Jeg åpnet vinduet og sa “ja?”
– Det er Noora, sa hun og åpnet døren. Hun satte seg inn og la bagen over fanget.
– Hææh…
– Jeg heter egentlig Noor, sa hun og smilte.
– Hææh… ehh.. men..
– Blond parykk og litt photoshop, sa hun.
– Hææ..
– Hvis du vil at jeg skal gå, går jeg. Hvis ikke, kjører vi.
Jeg holdt begge hendene på rattet og så rett frem, gjennom regnruglet glass. Jeg sa ingenting. Hun sa ingenting. Jeg bannet innvortes, men satte bilen i gir og ga gass.
Vi kjørte i taushet. Minst fem minutter. Jeg tenkte at dette går ikke etter planen, ikke i det hele tatt. Hva gjør jeg nå? Arabisk dame, eller no’ sånt.. egypter, saudier, pakistaner.. og jeg… på helgetur.
– Jeg skal forklare, sa hun uten aksent. Hun viklet av seg hijaben. Langt, svart hår.
– Jeg er drita lei mannen min som er hjemme med ungene og tror jeg er på besøk hos søster’n min i Stavanger. Jeg trenger rett og slett å komme bort litt.
Jeg merket at jeg ble irritert…. og i et svært rystende, indre øyeblikk så jeg et nyfrisert, kvinnelig kjønnsorgan fly avsted på store vinger og bli borte i horisonten.
– Du bruker en fremmed mann som pauseinnslag i livet ditt??
– Ja.
– Du er ikke lite frekk.
– Jeg liker navnet ditt.
– Hææ??
– Navnet ditt, jeg liker det. og jeg trenger oppleve noe helt annet, noe nytt. Kan vi ikke se på dette som et integreringstiltak?
Jeg svarte ikke, visste ikke hva jeg skulle si. Jeg kastet et og annet sideblikk. Rett neserygg, moderat sminket. Diskré leppestift. Ganske pen… og jeg liker damer som ikke prater hele tiden.
Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg lærte henne en sang… Eg tente meg så lenge hjå en telebondemann til eg fikk meg ein gard, bia no litt la meg svalla med deg, høt garden min skal heite, og garden heiter Ria di Via di Ostan Tia, dio dio di shjom, shjom, shjom!
Jeg lærte henne alle versene. Hun lo og sa at hun gjerne skulle hatt en hest ved navn Harkar og gåsa Vassblass.
Fengende melodi, hun nynnet og sang litt for seg selv og jeg ble imponert over hvor mye av teksten hun hadde memorert.
Hun fortalte om løst og fast. Født i Iran. Til Norge i 1980, etter revolusjonen året før. Iranske foreldre, moderate muslimer.. men kulturkonservative. To ganske voksne barn, gift med en rettroende iraner, som ble mer og mer rettroende og leste i Koranen hver dag.
– Jeg hater islam.. og alt det jævlig dumme preiket om Muhammed. Jeg bare later som jeg tror sånn noenlunde, og jeg måtte le da Koranen brant her om dagen.
Jeg sa ingenting. Hun sa ingenting. Hun hentet opp fra bagen sin en pakke Gjende-kjeks og en termos med kaffe. Hun skjenket i to plastkopper, en rød og en blå. Jeg avga et takknemlig blikk.
– Hvor mange rom har du der vi skal?
Jeg tenkte at jeg også kunne være litt frekk:
– Ett… med én dobbelseng.
– Så artig, da..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå